Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Helg
Høna og Egge
Det oppstår et øyeblikks forvirring hjemme hos eggprodusent Ole Egge. Hva er det vi egentlig har kommet for å snakke om? Høna? Eller Egge?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Vi får vel være så ærlige å si at denne saken begynte med en overskrift. Men planen var ikke å lage en klassisk agurksak. Eggprodusent Ole Egge er blitt kåret til «Årets sommeragurk» før, så det ville uansett vært bakpå å lage en ny sak som bare handlet om en mann med et artig navn som kan knyttes til et yrke. Navnet til Egge dukket opp en ettermiddag vi satt og diskuterte hvorfor vi ikke spiser høner lenger. Etter at TV2 sendte en dokumentar om hønas skjebne tidligere i år, ble temaet igjen aktualisert.
For nordmenn har høna vært et kjært husdyr helt siden vikingtida. I dag er det nesten like mange høner som folk i Norge. De verper som aldri før, mange millioner egg i året. Men avslutningen på hønas liv er nitrist. Høna er i dag definert som problemavfall, noe bonden må betale for å bli kvitt. De fleste sendes til Hamar, men ikke som slakt. Fettet blir brukt som brensel, mens asken ender som en bestanddel i sement. I matvarebutikkene er det knapt ei høne å oppdrive.
- Dra til Ole Egge og snakk med ham om hva som har skjedd. Han driver med mye spennende, har sterke meninger og kan dra hele hønehistorien, utbrøt en kollega under diskusjonen, før han la til:
- Dere kan kalle saken «Høna og Egge».
En dag det var sommerstille på jobben, bestemte vi oss for å ta høna på alvor og dra på gårdsbesøk. I bilen diskuterte vi hva saken skulle handle om. Vi kom ikke opp med noe godt svar, annet enn at vi ville lære mer om høner og eggproduksjon. Turen gikk gjennom åkerlandskapet i Ås kommune - til Moer gård som ligger i Kroer. I flere tiår har denne gården vært en av landets største leverandører av egg til norske forbrukere. Ole Egge er heller ingen hvem som helst. I år ble han tildelt den høythengende Bygdeutviklingsprisen som deles ut av Innovasjon Norge. Egge har greid å gjøre norske høner og egg attraktive også på et internasjonalt marked. Da vi snakket med ham på telefon før avreise, gjorde Egge det klart at han også hadde et politisk budskap å komme med - et budskap som går rett til kjernen av hva årets jordbruksoppgjør handlet om.
Ole Egge står inne på laboratoriet og snakker med noen forskere i hvite frakker når vi entrer lokalene til Norwegian Antibodies som ligger på gårdstunet. Han har ikke glemt avtalen med oss, men når Egge kommer bort, oppstår det litt forvirring om hva saken skal handle om. Egge snakker gjerne om høner, det er ikke det. Men det siste året er det Egges egg som har skapt overskrifter. Vi blir enige om at vi kan begynne å snakke om egget - som mange mener kom først. Egge forteller om et seminar som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet nylig arrangerte. Under seminaret «Høna og egget», ble tilhørerne presentert for mye av det som rører seg på forskningsfronten når det kommer til høner. De frammøtte fikk også en grundig gjennomgang av eggets innhold.
- Professor Birger Svihus snakket om egget som den perfekte næringskilde, og det er jo ikke så rart at egget er det. På 21 dager er det blitt til en kylling. Egget har alt som skal til for å skape et liv. Spiser du egg, får du til og med i deg vitamin D og jod, næringsstoffer som de fleste forbinder med fisk.
Egge understreker at han ikke er noen ekspert på ernæring. Han var invitert til seminaret for å holde foredrag om noe ganske annet.
- Jeg snakket om alt det andre egget kan brukes til. Det er mye, det.
På gården har Egge to hønsehus. Det ene rommer 20.000 høns som verper egg til norske forbrukere. I det andre huset har han 3.000 høner som legger egg fulle av antistoffer. Disse eggene eksporterer Norwegian Antibodies til selskaper innenfor diagnoseindustrien. Antistoff er proteiner som både mennesker og dyr danner for å forsvare seg mot fremmede organismer.
- Tenk på alt mennesker tester seg for: Sukkersyke, hiv, graviditet, prostata - i halvparten av all medisinsk diagnostikk brukes det antistoff som virkemiddel. Det er en kjempeindustri i verden, begynner Egge.
Han etablerte Norwegian Antibodies sammen med Øystein Larsen og gründeren Erling Sundrehagen i 1995. Sundrehagen drev et diagnostiseringsselskap og var ute etter å finne noen som kunne produsere antistoffer fra høner.
- Jeg kunne ikke noe om dette selv, så jeg vet hvordan det er ikke å skjønne noe av det. Før trodde jeg det satt en eller annen gluping med et mikroskop og analyserte blodprøvene våre. «Oi, du har meslinger du, gitt.» Vi lærte jo på skolen at immunforsvaret lager antistoffer så vi ikke skal få meslinger to ganger. Den mekanismen som aktiveres når kroppen lager antistoffer mot skadelige organismer, er det diagnoseindustrien benytter seg av når de lager sine produkter.
Høner har vist seg å være svært godt egnet til jobben de er satt til å gjøre.
- Ei høne produserer like mye antistoff som en sau, og 20 ganger så mye som en kanin - som er det dyret som brukes mest i dag. Dyrene tappes for blod, det er en plagsom greie. Vi samler bare eggene. Derfor er det genialt å bruke høner til dette. Det vi holder på med, er framtida, sier Egge.
Siden høner genetisk sett er så forskjellige fra mennesker, reagerer immunforsvaret veldig kraftig når de blir vaksinert med et antigen fra menneske. Kristin Løset Krogsrud, molekylærbiolog og administrerende direktør i Norwegian Antibodies, forklarer hva som skjer:
- Når hønene vaksineres med et antigen fra menneske, reagerer de med å verpe egg proppfulle av antistoffer mot det fremmede stoffet. Etterpå renser vi disse antistoffene ut av eggeplommene.
For å lage 10 gram antistoff, trengs det rundt 6.000 egg. Egge forteller at de i dag er størst i verden på å produsere antistoff fra høner. Det meste havner i Kina. Og det er nå han kommer med sitt politiske budskap:
- De «oversubsidierte» norske landbruksproduktene selges altså til lavkostnadslandet Kina. Grunnen til at vi kan holde på med dette, handler om norsk dyrehelse. For meg er dette et viktig poeng å få fram.
- Det snakkes om at det er fint å ha norske landbruksprodukter. Så sier folk: «Men vi kan jo like gjerne få dem fra Estland eller Danmark». Til det vil jeg si: I Danmark får ei verpehøne 21 vaksiner mot smittsomme sykdommer, i USA over 30. Hva de får eller ikke får i Kina, vet jeg ikke. Ei norsk høne får én vaksine mot sykdommer. Det er grunnen til at våre høner har kapasitet til å produsere godt antistoff. Mitt poeng er altså: Det vi har fått til i vårt selskap, er en direkte konsekvens av den norske dyrehelsa som mange mener koster for mye penger.
Under årets jordbruksoppgjør startet bøndene en eggblokade som protest mot Sylvi Listhaugs og regjeringens retning for det framtidige jordbruket i Norge.
- I Norge har politikerne ønsket at vi skal ha små bruk spredt utover hele landet. Listhaug vil ha større enheter og bedre effektivitet. I Hviterussland har de et anlegg der det blir produsert 35 millioner egg om dagen. Det er mer enn hele dagsforbruket i Norden. Vi kan godt ha det her også. Det er bare å kjøre på med genmodifisert mais og få på plass trailere som frakter vekk møkka. Men vil vi det? Hvis fugleinfluensaen bryter ut der, vil den slå ut hele produksjonen.
Da Egge mottok Bygdeutviklingsprisen tidligere i år, var det Sylvi Listhaug som delte den ut.
- Jeg sa i takketalen at dyresykdommer oppstår biologisk. De spres politisk. Når man frakter biologisk materiale fra Sentral-Europa til Norge får man iberiasneglen på kjøpet. Et annet eksempel er da det ble produsert beinmel fra kuer med kugalskap i Storbritannia. Beinmel er ikke farlig, men produsentene varmet ikke opp melet etter regelboka. Det var heller ikke ført logg over hvor det ble eksportert. Ingen visste hvor melet havnet, og folk døde. Den liberalistiske tankegangen åpner for at vi skal ha enda mer forflytning av biologisk materiale. Dette er en politikk som gjør oss ekstra sårbare hvis noen jukser.
Selv om han er uenig med Listhaug, mener han debatten hun har skapt er bra.
- Det er samfunnsmessige behov som ligger til grunn for det vi gjør. Jeg mener det er bra at vi debatterer hvorfor landbruket drives som det gjør.
Vi forlater politikken og blir med Egge inn i et av hønsehusene på gården. Det er midt på dagen og lite kakling. Hønene lager visstnok mest lyd om morgenen etter at de har verpet.
I de innredede burene har hønene sandbad, vaglepinne og verpekasse. Selv om burene er blitt større de siste årene, er det vanskelig for en utenforstående å se på dem som romslige.
- Det var ikke en ond mann som ville plage hønene som kom opp med ideen om å plassere høner i bur. Grunnen til at man begynte med bur, var at hakking ble et stort problem når besetningene ble store. Burhøns er dyrere i drift enn frittgående, forklarer Egge.
Han forteller at det må bygges i høyden hvis man skal plassere mange høner i ett rom.
- Når alle hønene er på bakken, får man en evig kamp om rangorden. Men hvis man bygger i høyden, går det bedre. Sjefshøna lever på toppen, og så rangerer de andre hønene seg nedover i systemet.
Egge forteller at de må ha kontroll på hvilke høner som legger de ulike eggene med antistoffer. Det er en av grunnene til at han holder hønene i innredede bur. Smittepresset er også noe mindre enn blant frittgående høner.
Forskning har vist at det ikke er gitt at frittgående høner har et bedre liv enn høner i bur. Ifølge professor Birger Svihus ved NMBU kan frittgående høner oppleve mer stress fordi det er umulig å lage en naturlig rangorden i flokken når så mange er samlet under ett tak. Egge tar ut en høne. Høna forholder seg rolig i Egges favn.
- Høner er nok det husdyret som har fascinert mennesker mest. Det er bare å se på språket vårt, veldig mange ord stammer fra høna.
Egge lister opp ord: Hønemor. Hanekamp. Hønsehjerne. Apropos hønsehjerne, høner er ikke dumme. De kommuniserer med en rekke lyder, og tar i bruk over 20 ulike toneleier. I en artikkel i Morgenbladet ble det nylig skrevet om hvordan ei høne skjelner mer nøyaktig mellom ulike tallstørrelser enn et menneske på tre år, og at ukegamle kyllinger forstår at et objekt som fjerner seg fra synsfeltet deres fremdeles eksisterer i verden. Et barn har ikke denne forståelsen før det er rundt ett år gammelt.
Etter 76 uker har hønene til Egge gjort sitt. Skallet på egget blir svakere med alderen. Hønene begynner å bruke kalk fra egne bein, noe som fører til beinskjørhet. Det er hovedgrunnen til at de blir avlivet etter et drøyt års arbeidsinnsats. Egge forteller at da han tok over gården for drøyt 20 år siden, fikk han sju kroner kiloen for hønekjøtt. Noen år senere var beløpet redusert til null. I dag må han betale sju kroner kiloen for å bli kvitt hønene. Det ville vært billigere å grave dem ned, men det er ikke lov.
- Hønene blir avlivet med gass og sendt til det som i gamle dager het Norsk fett og lim. I dag heter det Norsk protein.
Egge har ikke spist høne på mange år.
- Jeg husker hønsefrikassé som en veldig god rett. Høna har mer smak enn kyllingene vi spiser i dag.
Dagens verpehøner har mindre kjøtt enn tidligere, men det er mer enn nok til at det kunne vært mat, cirka en halv kilo per høne.
- Når det blir hevdet at man ikke kan håndtere høner maskinelt på samme måte som kylling, da tenker jeg at det kommer fra folk som har litt vondt i viljen.
Egge forteller at de som driver med høner ofte snakker om hvor fælt det er at vi ikke lenger tar vare på matressursen.
- Jeg mener det er en fallitterklæring at høner er blitt et problemavfall, at vi bruker store ressurser på å destruere mat. Så kan vi diskutere hvorfor det er slik.
Han ser ingen snarlig løsning på problemet.
- Dette har vært et tema i mange år. Men det ser ut som vi beveger oss lenger og lenger vekk fra å bruke høna som en matressurs. Folk har vel gitt opp hele debatten og akseptert at sånn er det, men det blir ikke riktigere av den grunn, sier Egge.
Professor Birger Svihus ved NMBU synes det er tragisk at høna ikke blir brukt som mat. Han kan ikke komme på et verre eksempel på matsløseri innenfor norsk dyreproduksjon enn det som er tilfellet med høner.
- Jeg mener næringsaktører som Nortura tar for lett på det. Det er gjort noen halvhjertede forsøk der man dumper noen frosne høner i en fryser i butikkene. Det holder ikke.
Ellen Flø Skagen, informasjonssjef i Nortura, sier de har prøvd flere ganger, men at norske forbrukere ikke kjøper produktet og at det derfor ikke er økonomisk forsvarlig å fortsette med matproduksjon av verpehøns. Svihus synes det blir for lettvint å skylde på forbrukerne.
- Forbrukerne er påvirkbare, men da må aktørene virkelig gå inn for å vise hvor bra dette kjøttet er.
Inne i hønsehuset er Ole Egge i gang med å sanke sammen eggene fra dagens produksjon. Vi begynner å bli mette på høner og egg. Men et siste spørsmål må Egge få:
- Hva kom først, høna eller egget?
- Egge.
