– Hva har du vunnet?! spør en vitebegjærlig 10-åring.

Pappa Stig Jarle Hansen har hjemmeskole med barna i Drammen, da Dagsavisen Fremtiden slår på tråden for å fortelle at han er kåret til Årets profet.

Etter en kjapp oppfriskning i hva han egentlig deltok på for et år tilbake, er han fornøyd med seieren.

– Det er en ære!

Og Hansen har god grunn til å være fornøyd med hvor framsynt han var. Da fjorårets profet skulle gjette på hva som kom til å skje i løpet av året, klarte han å svare riktig på 22 av 30 spådommer. Stig Jarle Hansen svarte riktig på hele 26 av de 30 spørsmålene til Dagsavisen.

– Det er ikke gærent! Jeg liker å si til meg selv at jeg er god på analyse, og jeg har jobbet litt med politiske analyse tidligere, men det er alltid godt å få en bekreftelse på at de små grå fungerer.

Følg makta

Men det er ikke første gang Hansen forutser noe før det skjer. Han er nemlig professor i internasjonale relasjoner på NMBU, og da han jobbet på universitetet i Harvard før presidentvalget, var han den eneste blant forskerkollegene som gjettet at det kom til å gå veien for den kontroversielle forretningsmannen Donald Trump.

– Du ser jo ut fra svarene mine at jeg er sterkere på politikk. I periferien forholder jeg meg til noe av dette på jobb, men jeg har alltid hatt en levende politisk interesse for en del stater i Europa. Mitt inntrykk er at det vies mindre oppmerksomhet til europeiske stater, men at disse kan ha en stor betydning i verdenspolitikken.

Og akkurat denne interessen drar Hansen nytte av flere ganger på spørreskjemaet.

– Så hvordan blir man en god spåmann, uten å være professor? Det er lettere sagt enn gjort, skal man tro Årets profet.

– Noen ganger når man tenker rundt dette må man koble ut sine egne fordommer, og heller se på maktforholdene. Men nå er jeg veldig spent på hva jeg egentlig har svart riktig på!

Fasiten for Årets profet finner du lenger ned i saken

Ga aksjeråd til kompisen

Det første av de 30 spørsmålene var “Går Norwegian konkurs?” Her svarte Hansen “nei”, og så skråsikker var han, at han rådet en kamerat til å kjøpe aksjer i firmaet.

– Jeg hadde troen på deres langsiktige potensiale. De hadde økt kraftig før covid kom, men hvis kameraten min hadde hørt på tipsene mine, hadde det gått galt på begynnelsen av året, men hadde han kjøpt sent nok hadde det gått bra.

Som professor i internasjonale relasjoner, er Hansen vant til å se de store linjene i politikken. Det kom godt med da han skulle analysere seg fram til riktige spådommer. Blant annet var han sikker på at Jonas Gahr Støre kom til å bli ny statsminister, at MDG skulle få mer enn ett mandat på Stortinget og at regjeringen kom til å bestå av Ap og Sp.

– Sp og SV var fjernt fra hverandre og Sp var på stigende kurs. Nå har de fått en utflating, og strømprisene kommer nok til å skade dem ganske hardt. De blir sett på som å kompromittere seg selv for å gå inn i regjering med Ap, som sto for mye av den strømpolitikken som har ledet oss dit vi er i dag sammen med Høyre. Det som er spesielt i dag, er at Høyre rider på bølgen av noen av de negative konsekvensene av politikken de selv førte.

At Gyldendal ikke kom til å trekke Marte Michelets bok “Hva visste hjemmefronten”, var også et produkt av analyse og erfaring.

– Norske forlag er veldig treige med å trekke bøker. Selv om boka hadde problemer med referansene, så satt den også en dagsorden som var viktig, påpeker Hansen.

– Så all PR er god PR?

– Ja, det er et paradoks.

– Israel tok skittentøyet mitt

Hansen er han spesielt opptatt av politikken i Øst-Afrika, Europa og de sørlige landene i Midtøsten. Jobben har tatt ham inn i mange konfliktområder, noe som ikke alltid faller i god jord hos innreisemyndighetene.

– Jeg har et pass som amerikanske innreisemyndigheter ikke liker så godt.

Før slapp han aldri inn i USA uten problemer.

– De ser på passet mitt. Det står det blant annet Libanon, Pakistan, Sudan, Mali, Somalia og Jemen, så går de helt i fistel.

Stemplene i passet gjør at Hansen noen ganger blir fratatt personlige eiendeler på grensa. Noen mer logiske enn andre.

– Israel tok skittentøyet mitt. Jeg har aldri fått greie på hvorfor. Det kan jo hende det hadde ligget litt lenge, og så var det noen kjemiske stoffer de ikke likte, forteller Hansen og humrer.

Tyskland – jokeren i atomavtalen

Et av spørsmålene Hansen kunne krysse raskt av på, var om Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko, kjent som Europas siste diktator, ble sittende.

– Ja, han kommer til å bli sittende til han dør. Hvem skulle fjerne ham når Putin holder sin hånd over ham?

Overraskende nok, fikk den selverklærte nerden Hansen feil på noe i kategorien utenriks. Spørsmålet om USA blir med i atomavtalen med Iran igjen, rakk ikke å bli avgjort i 2021.

– Jeg svarte “ja” fordi jeg regnet med at demokratene kom til å ta over makta, og da ville nok president Joe Biden ha seget i den retningen.

– Du har ikke mistet troen på at de blir med i atomavtalen igjen, med andre ord?

– Jeg tror det, men problemet nå er at Europa har begynte å lene seg på USA igjen. Da kan det bli mindre press fra europeisk side mot amerikanerne til å gjøre det.

– Hvorfor er støtte fra Europa så viktig for atomavtalen?

– Når det gjelder atomavtalen med Iran er et sterkt Tyskland en fordel for å få til en slik avtale. En stemme fra Tyskland betyr noe der. Etter at Angela Merkel gikk av, tror jeg vi vil få et svakere Tyskland utenrikspolitisk. Tyskland må finne seg selv litt. Før visste USA hvor Tyskland lå, men på grunn av det grønne skiftet, har de sjaltet ut atomkraftverk og dermed gjort seg mer avhengige av Russland enn det de har vært tidligere, noe som amerikanerne ikke er begeistret for.

Den forbanna sporten

Med gode analyser krysset Hansen riktig av på det ene spørsmålet etter det andre. Men i den siste kategorien gikk det skeis.

– Jeg kan gjette hvilken kategori det var, sier Hansen og humrer. Mest overraska er han over at han svarte riktig på noen av spørsmålene i denne kategorien i det hele tatt.

For tre av de fire spørsmålene Hansen bomma på, handlet nemlig om sport.

– Du er ikke så interessert i sport, altså?

– Hehe, nei, der følger jeg ikke med, slår Hansen kontant fast.

Det er tydelig, for Norge gjorde det nemlig ganske godt på idrettsarenaen, i året som har gått. Men Hansen hadde ikke trua verken på Marit Bjørgen, Bodø/Glimt eller Karsten Warholm.

– Hehe, assosiasjonene jeg får når du ramser opp sportsspørsmålene her, er at det har sittet en 2020-Stig og banna høyt da han så spørsmålene.

Emma Huisman Moskvil

Debattredaktør