– Lego-konsernet skal være disiplinert, ha et hierarki, og følge spillereglene. Men i det daglige må vi huske å forbli lekende mennesker, slik min farfar var det.
Dette forteller Kjeld Kirk Kristiansen, den ellers tilbakeholdne eieren for Lego-konsernet, i boka om hans liv og virke: «Et liv med Lego: En slægtshistorie». Tredje generasjonseier Kjeld har ledet det familieeide konsernet gjennom nesten-konkurser og eksplosiv vekst til dagens posisjon: Lego er en globalt ledende merkevare, konsernet leverer stadige rekordresultater, og eierne er blant verdens rikeste familier. Og det hele startet med en snekker i en dansk landsby for 100 år siden.
I høst har flere hundre tusen norske TV-seere fulgt byggekonkurransen «Lego Masters» på TV2, i beste gullrekke-tid – se intervju med vinnerne lenger ned i saken.
Den danske forfatteren Jens Andersen, som tidligere har skrevet et tjuetalls bøker om kulturhistorie, kulturpersonligheter og kongelige, fra Kim Larsen til Kronprins Frederik, har nå skrevet en biografi om – en kloss. Om Lego.
– Det går en rød tråd gjennom de 11 biografiene jeg har skrevet de siste 30 årene, som handler om det lekende menneske, kreativitetens betydning og menneskets trang til å utforske sine grenser, forteller Jens Andersen til Dagsavisen.
«Et liv med Lego» er den første samlede, autoriserte fremstillingen av Legos liv og historie. Boka kom ut i høst og er solgt til 14 land – men foreløpig ikke Norge, påpeker Andersen, selv om flere av hans biografier tidligere har blitt oversatt til norsk.
– Samfunnet vårt bygger på menneskets utfoldelse i lek. Uansett om jeg har skrevet om forfattere, billedkunstnere, en fotballspiller, en dronning, en kronprins eller en popsanger har jeg hver gang fått se lekens forløsende betydning i disse menneskenes liv. Vi blir aldri for gamle til å leke, og det er virkelig verd å huske på, som den danske arkitekt og dragebygger Poul Henningsen sa: Tar man leken fra mennesket, så er det ute med all kultur. Den sannheten har familieeide Lego bygget en milliardbedrift på, og brakt ut i verden som et budskap fra Norden, forteller Andersen til Dagsavisen.
Bønn og arbeid
Familien Kristiansen har gitt Andersen tilgang til både bedriftens arkiver og private papirer, og den mediesky Kjeld Kirk Kristiansen har stilt opp og gitt åpenhjertige intervjuer i boka. Ikke minst har Andersen fått tilgang til Lego-konsernets bedriftsblad «Klodsmanden», helt tilbake til den gang snekker Ole Kirk Kristiansen utvidet verkstedet sitt i Billund til en leketøysfabrikk. Det var på det harde 1930-tallet, og det var usikre tider i byggebransjen. Men Ole Kirk Kristiansen så at det var et marked for godt treleketøy, også under andre verdenskrig.
[ Nå skal Harry Potter-gjengen samles igjen - se bildene ]
Han var en gudfryktig mann, som levde og drev forretning etter prinsippet «bønn og arbeid». Samtidig var han opptatt av lek og moro, og barnets vel. Lego er som kjent en sammentrekning av ordene «Leg godt». Etter krigen satset Ole Kirk stort på leketøy, og videreutviklet en opprinnelig britisk idé med plastklosser som kunne settes sammen, til Lego-klossen som ble patentert i 1958.
– I etterkrigstidens Europa var det ødelagte hus overalt, og ting som skulle gjenoppbygges. Det tror jeg var med å på gjøre at familier valgte Lego-klosser. Da deltok man i gjenoppbyggingen, på en måte. Det er en sammenheng der jeg ofte har tenkt på, sier Kjeld Kirk Kristiansen i boka.
Fremveksten til Lego hang også sammen med nye strømninger i nordisk kultur og samfunnsliv, der barnet ble satt i sentrum, skriver Andersen. Han viser til at forfattere som Thorbjørn Egner og Astrid Lindgren, danske Egon Mathiesen Thorbjørn Egner på 1950-tallet for første gang skrev bøker med barn som jeg-forteller.
Et system for lek
Norge var det første landet utenfor Danmark der det ble produsert Lego. I 1953 inngikk Lego avtale med en norsk plastfabrikk om produksjon av brikker på lisens, for å omgå etterkrigstidens importforbud for leketøy.
[ Datteren om Klaus Hagerup: Et lekende menneske ]
I 1955 ble «Lego – et system for leg» introdusert på det danske markedet, og ble en umiddelbar suksess. Utover på 1960-tallet ekspanderte konsernet raskt, og var tidlig ute med sin bedriftsfilosofi basert på globalisering. Lego-konsernet, da under ledelse av Ole Kirks sønn Gotfred, hadde store ambisjoner. Hans mål var at «fremtidens lek med Lego ville skape en verdensomspennende endring ikke bare i måten man bygger og konstruerer på, men måten man tenker på», skriver Andersen i boka.
Tredje generasjons Lego-leder, Kjeld Kirk Kristiansen, ble noe av en friker som ung mann på sent 1960-tall. Han hørte på Charlie Mingus og Jimi Hendrix og studerte i Frankrike, før han kom tilbake til familiekonsernet, fylt av nye tanker. Blant annet var han tidlig interessert i datateknologi, og gjorde at Lego-konsernet allerede midt på 1980-tallet inngikk samarbeid med det amerikanske forskningssenteret MIT Media Lab, som ble ledende premissleverandør ved inngangen til internettalderen.
Liv og kamp i universet
Utviklingen av Lego Minifigur, som kom i 1978, ble betegnet som en revolusjon i Lego-universet. Den fylte tidligere tomme Lego-hus med liv og rollelek, og la grunnlaget for lisenssamarbeider som ga Lego enorm vekst utover 2000-tallet, med byggesett og dataspill basert på Star Wars, Harry Potter og andre populære fiksjonsunivers. Det krevde imidlertid at Lego gikk bort fra den konsekvente ikkevolds-filosofien som lå til grunn for alle Lego-settene.
– Star Wars er et moderne eventyr. Det handler om kampen mellom det gode og det onde. Det er ikke usunt for barn, sier Kjeld Kirk Kristiansen i boka.
«Hvis man ikke vil risikere å ende som et nisjeprodukt i retrohyllene, må man akseptere at barndommens rike er blitt et uhyggelig voksent sted” skriver Jens Andersen i boka.
Lek og livsstil
Flere generasjoner barn som har vokst opp med Lego, har fortsatt Lego-byggingen i voksen alder. Framveksten av internett utover 2000-tallet gjorde også at gruppene av voksne Lego-entusiaster ble synlige og kom i kontakt med hverandre, og ble anerkjent som en viktig målgruppe av Lego-konsernet.
– Vi er ikke et leketøysmerke, vi er et livsstilsmerke, sier Kjeld Kirk Kristiansen i boka.
– På hvilken måte står Lego i dag for noe særskilt dansk, eller nordisk?
– Legos 90 år lange historie handler mye om nordisk design, innovasjon og initiativ. I leketøysbransjen ser vi noe lignende med svenske Brio, og kunsthåndverkere som danske Kay Bojesen, svarer Jens Andersen til Dagsavisen.
– Alle grunnla sin virksomhet ikke bare på leketøy, men også på et bestemt syn på barn og lek, som har røtter i nordisk kunst- og kulturhistorie. Jeg mener det er snakk om en humanistisk tradisjon og et frisyn som mange land i verden beundrer og misunner oss nordboere. Selv om mange i USA fortsatt tror at Lego er amerikansk, forteller Jens Andersen.
[ 2021: Dette var årets beste filmer (+) ]
Kjeld Kirk Kristiansen trakk seg tilbake som administrerende direktør i 2004, men fortsatte som styreleder, og Kristiansen-familien har hele veien beholdt eierskapet for Lego-konsernet. Ved utgivelsen av «Et liv med Lego» har Kjeld overlatt styreledervervet til sønnen Thomas, fjerde ledd Kristiansen som driver Lego-konsernet videre. Investeringsfondet som eies av familien Kristiansen er verd nærmere 300 milliarder kroner, ifølge boka. Og det er ikke grenser for hvor stort Lego kan bli, sier Kjeld Kirk Kristiansen i boka.
– Hvilken ideologi formidler Lego i dag?
– Jeg vil kalle det en nordisk-humanistisk ideologi, vel vitende om at Lego-konsernet heller ser og markedsfører seg som en global vare, svarer Jens Andersen.
– Men bedriften kan jo ikke løpe fra sine røtter. Den har fortsatt sitt utspring i en bitte liten by på Midtjylland, hvor det hele startet i 1932 som et indremisjonsk arbeidsfellesskap. Religionen spilte en vesentlig rolle i fabrikklivet og utviklingen av Lego helt fram til 1960-tallet, mener Jens Andersen.
– Men i dag ses og merkes troen først og fremst i de etiske og moralske verder som familien Kirk Kristiansen verner om i fjerde generasjon. Det handler om anstendighet og respekt for enkeltmennesket, spesielt dets stolteste figur: Barnet.
[ Det nye tv-året: Mengder av lovende dramaserier kommer i 2022 (+) ]
Far og sønn ble Norges Lego-mestre
Det ble drømmejul for familien Wang på Vålerenga, etter at far og sønn Joakim og Ebbe vant «Lego Masters Norge»
– Det er helt sinnssykt kult å få så mye Lego! stråler Ebbe Wang (15). Dagsavisen ringer få dager etter at Ebbe og faren Joakim (50) gikk av med seieren i TV2s «Lego Masters Norge». Premien var en koffert med 500.000 kroner – og enda bedre: Et gavekort på 100.000 kroner i Lego.
Gjennom hele tv-høsten har seerne fulgt de ti parene som har konkurrert i TV2s nye fredagssatsing «Lego Masters Norge». Finalen ble sendt 17. desember, der Ebbe og Joakim fra Vålerenga til slutt vant med en spektakulær nyversjon av Lego-settet «Skull Island» fra 1995.
Fikk unntak fra aldersgrensen
Ebbe og Joakim har skilt seg ut blant deltakerne – ikke bare ved at de er far og sønn, men ved at Ebbe egentlig var for ung til å delta. De har bygd Lego omtrent siden Ebbe ble født, og har allerede i et par år fulgt «Lego Masters»-konseptet på tv i andre land.
– Vi var sånn: Hvis dette kommer til Norge, må vi bli med, forteller Ebbe.
Da fikk vite at Lego Masters skulle komme på TV2, ble de først begeistret, og deretter skuffet da de oppdaget at aldersgrensen var 16 år. Men de søkte likevel – «det verste som kunne skje var at vi fikk nei».
– Vi ble innkalt på intervju, og fikk bli med likevel. Det var greit siden jeg var faren hans, sier Joakim.
– Fra først å bli skuffet fordi aldersgrensen var 16, hele veien fram til å vinne – det er dritfett at jeg klarte det sammen med faren min! sier Ebbe.
– Det var som en drøm å få bygge med så mye sortert Lego. . Vi kunne bygge konsepter vi aldri hadde hatt mulighet til før, sier Joakim.
– Helt siden jeg var bitte liten har jeg bygd med Lego. Da broren min ble født kjøpte faren min en massiv kasse Lego på Ebay. Så har det bare fortsatt siden, forteller Ebbe.
Oppvekst med Lego
Om barndommen med Lego på 1970-tallet forteller far Joakim:
– Moren min er fra Nord-Tyskland, og i oppveksten var vi stadig innom Legoland, på vei til eller fra Tyskland. Jeg har bilde av meg selv i Legoland som ettåring. Så jeg har alltid hatt Lego i livet mitt. Og da jeg fikk barn selv, måtte jeg jo gi Lego til barna mine.
– Det handler ikke om savn etter noe jeg ikke fikk som barn, jeg synes bare det er gøy å lage ting. Det er samme motivasjonen hvis jeg bygger skaterampe på Jordal eller speiderhytte for ungene på Vålerenga. Og Lego er et fantastisk materiale når du bare har lyst til å bygge noe. Du trenger ikke vente to dager på at noe skal tørke.
Bygde Coronaville
– Vi kaller oss Lego-familien. Kona driver med formgiving, der er Lego et interessant verktøy, så barna er vokst opp i et Lego-miljø. Her er det lov å bygge Lego på stua. Vi bygger sammen, eller ved siden av hverandre, flere ganger i uka. Da covid-19 kom dro vi ut spisebordet og bygde Coronaville, en by med mange minifigurer og historier, vi holdt på i halvannen måned. Det var en glimrende familieaktivitet, synes Joakim.
– Systemet er genialt. Brikkene i dag går sammen med brikkene helt tilbake til 50-tallet. Lego har vært flinke med utvikling. Og så er det ikke grenser for hva du kan lage med Lego, sier Joakim.
– Lego er kunst, på en måte. Du kan gjøre alt med Lego. Du kan lage slott, drager, et gigantisk piratskip, du kan legge all fantasien din inn i klossene, sier Ebbe.
– Andre finner fram vatt og doruller, jeg har lagd juledekorasjon i Lego på stuebordet. Til min skrekk fant jeg ut at nissen har ni reinsdyr, ikke tre-fire som jeg trodde. Så da tok det litt mer tid enn jeg trodde, sier Joakim.
– Det er en utrolig hyggelig ting å gjøre sammen med familien. Og det er jo et privilegium som far når 15-åringen din kommer opp i stua og sier: Kan’ke vi bygge noe sammen?
[ PORTRETTET: Gundhild Stordalen har ingen tid å miste (+) ]
Etter seieren satt Ebbe og Joakim seg ned med Lego-katalogen og valgte ut alt de har lyst på, til tidens drømme-Legojul.
– Så mye har vi aldri kunnet bruke på Lego før. Nå har vi kjøpt de Lego-settene vi har kikket på og bare tenkt «Næh, det koster for mye». Nå bygger jeg Hogwart Castle, det svære slottet med masse minifigurer. Jeg har sett på det og tenkt «Det er så kult! Det skal jeg skaffe meg det når jeg blir voksen», forteller Ebbe .
– Vi har fått den første pallen med Lego inn i huset nå. Vi skal bygge en del i jula. Og så håper jeg at vi har inspirert andre til å bygge med Lego gjennom «Lego Masters», sier Joakim.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen