Nyheter

Hurra for Brandenga!

Barn fra både fattigskoler og borgerskoler ble samlet i en av arkitekt Arnstein Arnebergs to tvillingskoler. 18. mai er de 100 år.

Brandengen skole ble åpnet 18. mai 1914. FOTO: C.A. ERICHSEN
Nils Johan Rønniksen
Publisert Sist oppdatert

Brandengen skole, Rundtom, er 100 år i år. Skolen ble tatt i bruk 18. mai 1914, dagen etter 17. mai. Vi skulle tro at det året ble 18. mai en større dag enn 17. mai, i all fall i Fjellsbyen, på Rundtom og på Tangen. Det samme var tilfellet på Brakerøya og Nøste; der sto Fjellheim skole ferdig og ble tatt i bruk 18. mai 1914, samtidig med Brandengen. To identiske praktbygg tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg. Det ble Drammens to tvillingskoler som en virkelig kunne være bekjent av. Sikkert et økonomisk løft, og en var heldig som fikk reist disse skolene før verdenskrigen brøt ut; før inflasjonen mangedoblet enhver investering. Vi skulle tro at byens første skolesjef, eikværing Andreas Larssen, (skolesjef 1889-1913) spilte en betydelig rolle som pådriver for å heve byens skolevesen opp på nivå med Oslos.

Brandengen, på folkemunne Brannenga, hva kommer navnet av? Drammen byleksikon melder at Brandengen var et underbruk av gården Fjell. Brand er mannsnavn, og betyr sverd, sverdblad.

Men før 1914, hvor gikk elevene i området på skole da? Vi må godt ned på 1700-tallet (1722 for Strømsø og 1723 for Tangen) å finne de første organiserte fattigskolene. Vi kjenner til tre ulike skoleordninger i Drammen: fattigskoler, friskoler og borgerskoler. Friskolene var mange små, privatdrevne skoler (oftest pikeskoler der en måtte betale skolepenger). Opplegget kunne variere med søm, fransk og skrivning. Hvem som helst kunne begynne med en slik virksomhet.

Fattigskolene var obligatoriske for dem som ikke gikk i borgerskolene eller friskolene. Men fraværet, eller skulking, kunne være både 20 og 30 prosent i fattigskolene, uten at noen tilsynelatende tok det så nøye. Verst var det for dem som ikke hadde sko og manglet klær. De kunne ikke komme til skolen, særlig på vinterstid. Søsken delte på tøyet, slik at noen i flokken kom seg til skolen. Dette var vanlig helt fram til tidlig på 1900-tallet. Skoleprotokollenes anmerkningsrubrikker viser ofte forkortelsene ms (mangler sko) og mk (mangler klæder). Borgerskolen var for de bemidlede, de som kunne betale for seg. Friskolene kunne bli betalt av fattigkassa, som tok utgiftene igjen ved avgift på vin og brennevin.

På Tangen ble det igjen etablert en fattigskole fra 1777, men kirkeprotokollen viser også nytt undervisningstiltak der fra 1752. På Tangen var det også en borgerskole. På Strømsø var det fattigskole og borgerskole fra midten på 1700-tallet. Det var på disse skolene barna fra den senere Brandengen skolekrets gikk for 250 år siden.

Strømsø fattigskole hadde en lang historie som begynte med presten Hans Stoud i 1721/1722. Han så elendigheten blant de fattige og fikk i stand undervisning til hjelp og selvhjelp. Byens handelsborgere kunne vise stor samfunnsånd, noe J.H. Møller gjorde ved å forære et hus til skoleformål i 1750. Så skiftet fattigskolen hus to ganger til enkefru Barbara Høyer ga huset i Kirkestrædet til skolehus (Tordenskiolds gate 71). Der holdt Strømsø fattigskole til fra 1787 til 1834. Rett over gata lå «Den danske skole», «Storskolen» eller «Borgerskolen», der de betalende elever holdt til. I 1834 flyttet Strømsø fattigskole fra legatgården ved Strømsø kirke til Strømsø Børneasyl i Tollbugata 48, en bygning som fremdeles står der vis-à-vis Clarion Collection Hotel Tollboden.

Fattigskolen og Borgerskolen på Tangen er det lite skrevet om. Fra 1893 gikk Tangen/Rundtom/Fjellsbyen-elevene til den nye Strømsø skole. For dem med spesiell interesse for byens gamle skolevesen, anbefales tidligere skolesjef Ola Lauklis utredning «Trekk fra Drammens skolehistorie fram til ca. 1930», og videre Drammensskolens jubileumsnummer 1986, ved tidligere skolesjef Odd Olsvik. I all beskjedenhet nevner jeg en firesiders, konsentrert framstilling av byens gamle skolehistorie, «De gamle skolene i Drammen» som undertegnede har begått.

Folketall og elevtall økte, og dermed begynte planleggingen av en ny, stor folkeskole på Rundtom. Den ble en for sin tid tidsmessig stor kaserneskole i fire etasjer, ruvende i bydelen. Og skolenavnet ble Brandengen, etter bondegården som lå der. Friarealet rundt Brandengen skole var rommelig med god plass for elevenes lek i friminuttene. Utearealet har minket betraktelig i årenes løp, etter hvert som gater ble utvidet og nye anlagt, og hus bygd. Det ble sørget for bespisning av elevene, bekostet av kommunen. En solid kopp og asjett med byvåpenet finnes ennå, nå som samlerobjekt.

Undervisningen gikk etter en nasjonal skoleplan, fra 1938 Normalplanen for byfolkeskolene. Landsbygda hadde sin egen plan, med undervisning annenhver dag. Først fra 1968 ble det lik plan for by og land, den niårige grunnskolen.

Et dramatisk avbrekk i undervisningen ble det i aprildagene 1940. To elever på Brandengen, født 1926, fikk sitt siste, sjuende skoleår forkortet med flere uker på grunn av krigen.

Etter som okkupasjonen gikk sin gang, ble skolene tatt i bruk av tyskerne og brukt til kaserner. Det er uklart om Brandengen led denne skjebnen, men en elev har fortalt at de en tid ble undervist i et lokale i Langes gate. Elevene ved Strømsø skole skal også for en tid ha blitt overført til Brandengen. Okkupasjonstida ble også en kamp mot matmangel og underernæring. I Drammen fikk en mat gjennom Danskehjelpen som sørget for at drammenselevene fikk spise seg mette på grøt og forskjellige slags supper. På elevmenyen sto også fiskemellapskaus, det nyttet ikke å være kresen på den tid! Og verst av alt: En var nødt til å ta tran! Svenska Norgeshjälpen, organisert av det svenske LO, var den største organisasjonen som ytet mathjelp til alle norske elever.

Tysk anneksjon av skolene, alternative undervisningslokaler, hvordan mathjelpen ble organisert i detalj vet en lite om. Kunne det være en elevoppgave å finne ut av dette? Under kyndig veiledning, naturligvis. I jubileumsåret vil en se seg tilbake og tenke på hvordan tusenvis av Brandengen-elever hadde det i fortida. Hundrevis av gamle elever kan i dag med stolthet se på sin skole. 450 elever, 50 ansatte, skolefritidsordning. Hva har skolen som mål for sine elever? «Hver enkelt elev skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial og bli et trygt og selvstendig menneske». Og visjonen: «Mangfold og mestring i mulighetenes skole».

Et ambisiøst mål og en krevende visjon. Brandengen skole og det arbeidet som blir lagt ned der, blir lagt merke til. Holocaustsenterets Benjaminpris for 2013 ble tildelt skolen 28. januar i år, og ble begrunnet med at Brandenga arbeider langsiktig, aktivt og systematisk mot rasisme og diskriminering, med grundige undervisningsopplegg, internasjonale kontakter og strategier mot utøvelse av rasisme og diskriminering. Fortjent!

Vi ønsker rektor Gro Tveten og hennes personale alt godt i jubileumsåret og i alle årene framover.

Nils Johan Rønniksen
nyheter

  • Norge gir 100 millioner til havsatsinger

    I forbindelse med havkonferansen i Nice i Frankrike, gir Norge 100 millioner kroner til satsinger som jobber for å beskytte sårbare områder i havet.

    80 millioner går til satsingen Blue Action Fund, som jobber med å beskytte sårbare kyst- og havområder og for å forbedre levevilkårene og matsikkerheten i kystsamfunn, heter det i en pressemelding fra regjeringen.

    Samtidig går 20 millioner til det globale fondet for korallrev.

    Det var utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) som kunngjorde bevilgningene på et forum for havøkonomi i Monaco søndag, samme dag som havkonferansen i Nice åpner.

    – For å beskytte havet som helhet må vi starte med å beskytte de viktigste områdene. Sunne korallrev, mangroveskoger og økosystemer ved kysten er hjertet av sjølivet, sier Aukrust.

    Med de 80 millionene som ble kunngjort søndag, gir Norge til sammen 200 millioner til Blue Action Fund i perioden 2021-2028, ifølge regjeringen.

    (©NTB)

  • Russland sender døde ukrainske soldater til grensen

    Tog med likene av ukrainske soldater skal kjøre mot grensen til Ukraina søndag, sier en generalløytnant i det russiske militæret ifølge statlige medier.

    Det kan imidlertid være at overleveringen av likene til Ukraina ikke skjer før i neste uke, sier generalløytnant Aleksander Zorin ifølge det statlige nyhetsbyrået Tass i Russland.

    Lørdag anklaget Russland Ukraina for å ikke møte opp til en planlagt fangeutveksling av krigsfanger mellom de to landene.

    Russland skal etter planen levere tilbake likene av 6000 drepte ukrainske soldater.

    Ukraina avviste påstanden, og sa at det ikke var avtalt noen dato for overlevering av likene, og at en navneliste fra Russland ikke stemte med de avtalte vilkårene for utvekslingene.

    (©NTB)

  • E16: Tilhengervelt skaper trafikkproblemer

    En personbil som mistet en tilhenger på E16 ved Flåm i Aurland skaper trafikale problemer på stedet.

    På tilhengeren sto det en annen bil på planet, og den sperrer nå deler av veibanen, opplyser Vest politidistrikt.

    Ulykken skjedde øst for Fretheimstunnelen i Flåm, og trafikken dirigeres manuelt forbi stedet.

    Vegtrafikksentralen vest opplyser at veien kan bli stengt på et senere tidspunkt.

    Politiet fikk beskjed om ulykken klokken 9.50 søndag morgen.

    (©NTB)

  • Mann trolig knivstukket i Oslo

    En 37 år gammel mann er sendt til sykehus etter å ha blitt funnet blødende på Fagerborg i Oslo.

    Politiet mener at alt tyder på at vedkommende er knivstukket.

    Ifølge politiet er mannen bevisst og ikke kritisk skadet.

    – Vi har kontroll på personen som ansees som mistenkt, skriver operasjonsleder Guro Sandnes i Oslo politidistrikt på politiloggen.

    Denne personen er ikke skadet.

    Hendelsen har trolig skjedd i en oppgang i nærheten av der mannen ble funnet.

    Politiet vet ikke om det er noen relasjon mellom partene, men opplyser i en oppdatering at det dreier seg om en mann og en kvinne, som begge er 37 år gamle og bosatt i Oslo.

    Politiet jobbet en stund på åstedet, men har nå avsluttet sitt arbeid.

    Politiet fikk melding om hendelsen klokken 7.25 søndag morgen.

    (©NTB)

  • Landslaget på jakt etter rekord

    Med seier i Tallinn mandag vil Norges landslag ha fått tidenes beste start på en kvalifisering, men Estland er et potensielt bananskall på veien mot VM.

    Om Norge vinner sine fire neste kamper, mot gruppas tre dårligste lag, vil Norge i verste fall trenge uavgjort i bortekampen mot Italia i november for å bli VM-klar.

    I beste fall (om Italia samtidig avgir poeng i minst en av seks kamper mot de samme lagene) vil Norge ha VM-billetten i lomma før returkampen mot Italia.

    Kampene så langt i gruppa har vist at Norge er et mye bedre lag enn Estland, Israel og Moldova, men norsk landslagshistorie er full av feilskjær mot slike lag.

    Ståle Solbakkens utfordring er å hindre at det skjer igjen.

    I hans tid har Norge flere ganger sklidd på bananskall av typen som venter mandag.

    I VM-kvalifiseringen i 2021 gjorde 0-0-kampen mot Latvia på Ullevaal oppgaven større i gruppefinalen i Nederland.

    I nasjonsligaen året etter spolerte 0-0-kampen mot Slovenia en ellers perfekt junisamling som inneholdt tre seire mot Sverige (2) og Serbia, og i fjor høst kunne 0-0-kampen i Kasakhstan ha ødelagt opprykkssjansen i nasjonsligaen.

    Norges gode start betyr at laget kan tåle et uavgjort resultat mot et av de tre dårligste lagene og likevel være garantert gruppeseier med uavgjort borte mot Italia.

    Det er fjerde gang i historien at Norge har vunnet sine tre første kamper i en kvalifisering (VM, EM eller OL).

    To av de tre tidligere gangene endte kvalifiseringen med norsk VM-billett, til sluttspillene i 1994 og 1998.

    Tredje gang var i kvalifiseringen til EM i 2012, men alle tre ganger endte den fjerde kampen uavgjort.

    VM 1994: San Marino 10-0 (h), Nederland 2-1 (h), San Marino 2-0 (b), England 1-1 (b).

    VM 1998: Aserbajdsjan 5-0 (h), Ungarn 3-0 (h), Sveits 1-0 (b), Finland 1-1 (h).

    EM 2012: Island 2-1 (b), Portugal 1-0 (h), Kypros 2-1 (b), Danmark 1-1 (h).

    VM 2026: Moldova 5-0 (b), Israel 4-2 (b), Italia 3-0 (h).

    Med seier mandag vil Norge fått sin beste start på en kvalifisering noensinne.

    Det spesielle er at det kan bli nødvendig å forbedre rekorden helt til sju strake seire bare for å beholde overtaket på Italia inn i kvalifiseringens siste runde.

    Etter mandagens bortekamp mot Estland skal Norge spille fem landskamper på rad på Ullevaal stadion.

    Ved siden av VM-kvalifiseringskampene mot Moldova (9/9), Israel (11/10) og Estland (13/11) er det avtalt landskamper mot Finland (4/9) og New Zealand (14/10).

    Bortekampen mot Italia spilles 16. november.

    VM i USA, Mexico og Canada innledes 11. juni neste år.

    (©NTB)

  • Brann i historisk skolebygg i Eidsvoll

    Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll.

    Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.

    – Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning.

    Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.

    Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk.

    Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.

    Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket.

    Bygget fikk store skader.

    (©NTB)

  • To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark

    To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.

    – Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.

    Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.

    – Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.

    Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.

    (©NTB)

  • Presidentkandidat i Colombia skutt

    Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.

    En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.

    Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.

    Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP.

    Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.

    – Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.

    En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter.

    Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.

    Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer.

    I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.

    – Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.

    Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.

    – Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.

  • Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet

    Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.

    I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.

    Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.

    Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.

    Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.

    Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.

  • Drapsdømt får strafferabatt

    Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.

    – Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.

    Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.

    Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

    Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.

    (NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS