Nyheter

Tidlig bitt av fagforeningsbasillen

Lena Reitans politiske engasjement våknet da hun jobbet i Maxi-butikken på Strømsø i Drammen. Nå er hun valgt til 2. nestleder for Handel og kontors nesten 78.000 medlemmer.

Lena Reitan ble verken prest eller lærer, men derimot nestleder i Handel og kontor.
Lena Reitan ble verken prest eller lærer, men derimot nestleder i Handel og kontor.
Publisert Sist oppdatert

Hvem: Lena Reitan (38)

Hva: Fagforeningsmenneske

Hvorfor: Under landsmøtet i Handel og kontor (HK) 8. januar, ble den tidligere lokalpolitikeren for SV valgt til 2. nestleder – i forbundet som i dag har nesten 78.000 medlemmer. Hun kommer fra jobben som regionkontorleder for HK Østlandet Sør.

Gratulerer med ny jobb! Hvordan gjør man egentlig karriere i en fagforening?

– Vi ser ikke på det som en måte å gjøre «karriere» på, det er vel nesten mer som et kall, hvis jeg kan kalle det det. Man starter som regel med å engasjere seg gjennom fagforeningen på jobben, blir med på noen møter – og så baller det på seg da. I hvert fall var det sånn for meg. Jeg begynte å jobbe i butikk som 19-åring, og ble fort engasjert i å jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Det utvider horisonten din og man skjønner sammenhengen mellom fagforeningene og politikk – og at det handler om mye mer enn lønnsforhandlinger en gang i året. Det tar mye tid, men det går fint – så lenge man driver med noe man liker. Så det er viktig at dette man gjør dette av de rette årsakene. At man ikke er ute etter å skaffe seg selv en høy posisjon, men for å bidra til fellesskapet – for eksempel ved å jobbe for bedre lønnsutvikling, ikke bare for deg selv, men for alle i bransjen. Det var også etter at jeg engasjerte meg i fagforeningsarbeid – at jeg etter hvert ble politisk aktiv i SV.

Men du har gitt deg i politikken skjønner jeg? Det er nok flere av oss i pressen som synes det er trist, for du har jo vært uvanlig sitatvennlig.

– Det har mange grunner. Jeg har sittet to perioder i kommunestyret og en periode som gruppeleder i fylkestinget. Jeg hadde lyst til å ta en runde til i Drammen kommunestyre, men jeg hadde en veldig travel jobb – og jeg sleit med helsa. Så noe måtte vike, og jeg hadde ikke lyst til å slutte med fagforeningsarbeid. Så jeg bestemte meg for å prøve å bli nestleder i HK i stedet.

Som ungdom, var det dette du så for deg at du skulle arbeide med?

– På barneskolen hadde jeg faktisk en drøm om å bli prest. Siden jeg i dag er humanetiker synes jeg det er litt morsomt. På videregående ville jeg derimot bli lærer, og jeg startet da også på en lærerutdannelse – men det skulle ikke vare. Etter et halvt år fikk jeg en butikkjobb – i den tidligere Maxi-butikken på Strømsø. Der trivdes jeg godt, med masse forskjellige arbeidsoppgaver – full fart og 13 kasser i sving på lørdager. Så ble jeg også ganske fort bitt av fagforeningsbasillen da.

Hva blir hjertesakene dine i den nye jobben?

– Foruten de aller mest sentrale sakene, som å få bukt med deltidsspøkelset og rett til pensjon fra første krone, er jeg opptatt av digitaliseringen av arbeidslivet. Alle har vi vel sett de selvbetjente kassene, og deres inntog bør først og fremst frigjøre tid hos de ansatte – slik at de kan ta seg av oppgavene man ellers ikke får tid til. Det kan være alt fra rydding og eksponering av varer – til økt kunnskap om produktene. Det kan bidra til økt trivsel hos både ansatte og kunder – hvis lavpriskjedene kan operere med et servicenivå på linje med det de eksklusive butikkene praktiserer i dag.

Hvordan har koronapandemien påvirket deg og dine?

– Det har vært en stor omveltning, siden vi har to gutter i barneskolealder. De har hatt mye hjemmeskole – og veldig mye mindre sosialt liv, ettersom alle slags fritidsaktiviteter holder stengt. Vi har med tida funnet en slags ny normal, men jeg håper ikke dette varer mye lenger nå. Jeg ser jo at gutta går glipp av mye. Vi voksne takler det litt annerledes – ettersom vi ikke har det samme lekebehovet. Men det er veldig kjipt at alt er stengt – selv om det har medført at vi har blitt mye flinkere til å komme oss ut i naturen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Her kunne jeg ha svart så mangt, men faglig sett har jeg i hvert fall hatt stor nytte av Einar Gerhardsens «Tillitsmannen».

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg så veldig opp til bestemor. Hvis verden gikk meg imot var det dit jeg skulle flytte. Hun er en sterk kvinne, som skilte seg som ganske ung og flyttet alene til Drammen med fire barn. Vi har fortsatt et helt spesielt og godt forhold.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det meste, og jeg deltar så ofte jeg kan. Jeg liker å vise hva jeg mener og at vi er mange som står sammen om noe.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Sigrid Bonde Tusvik kanskje? Hun er ikke bare morsom – men har godt med meninger også. Det kunne blitt ordentlig morsomt tror jeg.

Powered by Labrador CMS