Nyheter

Slik drar de damer

Hvordan gjøre arbeidet for bedre kjønnsbalanse i filmbransjen mer synlig? Viken filmsenter startet innerst.

Bilde 1 av 2

– Vi ville gjøre noe for innholdsleverandørene. Norsk filminstitutt (NFI) snakker om nøkkelpersoner og uttrykkene de bruker er «sentrale og ledende posisjoner», men vi er opptatt av kvinner som leverandører av kunstnerisk innhold, sier fagkonsulent Sirin Eide i Viken Filmsenter, med hovedkontor i Drammen.

Hennes initiativ resulterte i «Visible Differences», et samarbeid mellom fire regionale filmsentre. I en gruppe som møtes til felles workshops jobber ti manusforfattere og regissører fra hele landet, alle kvinner, med å videreutvikle spillefilm-manuskripter i flere sjangre. Første samling ble gjennomført på en øy utenfor Kristiansand i oktober og gikk over fem dager. Tre av deltakerne er fra Viken: drammensbosatte Johanne Helgeland, Rebecca Figenschau og Tanya Krivitskaya Stang-Lund. De får veiledning av Eide og hennes kollega i Sørnorsk Filmsenter Kirsten Rask.

Viken bedre enn landet

Aftenposten har beregnet kvinneandelen i årets 30 premiereklare norske kinofilmer. Kun seks av regissørene bak årets 30 norske filmer er en kvinne, og det nøyaktig samme tallet gjelder for produsenter. Ti kvinnelige manusforfattere sikrer 33,3 prosents andel.

Viken har helt siden oppstarten i 2013 hatt talentutvikling som satsingsområde, og holder kjønnstelling på både søknader og tildelinger.

Av søkere til tilskudd til kortfilm/dokumentarfilm hadde de i 2015 en kvinneandel på 36 prosent, og for tildelinger av tilskudd er den 43 prosent, om man regner med produsenter, regissører og manusforfattere.

Tirsdag neste uke inviterer filmsenteret til et bransjetreff i Drammen, der dette er et tema. Med «Visible»-prosjektet er det håpe om at fremtidige tall blir enda bedre.

Mindre selvsensur

– Det er en sterk tendens av gutteforeldre leser guttebøker for gutta sine, mens jenteforeldre leser både gutte- og jentebøker for jentene. Jeg tror det er på samme med film, få tar med gutter på «jentefilmer». Ved å få en historie fortalt fra et annet perspektiv enn det «faste» mannlige blir du klokere og forstår mer, sier Eide om hvorfor det er viktig å få flere kvinneskapte filmer.

Hva ville vært forskjellen om man åpnet gruppa også for menn?

– Jeg har erfaring fra flere tidligere manusverksteder, der jenter sier de driver mindre selvsensur når de bare er kvinner sammen. Jeg tror de tør å være tettere på seg selv, og det gir bedre og mer spennende historier. Nå har vi bare hatt en samling, men tror det er noe av det samme som skjer her. Vi kvinner er topptrent fra vi er bitte små til å se ting raskt fra et mannlig perspektiv, sier Eide.

Norsk filminstitutt har alt i flere år drevet moderat kvotering av kvinner i nøkkelposisjoner, ved at filmkonsulentene som vurderer søknader har favorisert prosjekter med kvinner, dersom kandidatene ellers var noenlunde like i kvalitet.

Mer fra Dagsavisen