Nyheter

– Simpelt at vi ikke får beholde den ene lampa

Alma (83) og Odd Isnes (78) nyter det ulendte paradiset sitt, men kjenner på irritasjon over at kommunen vil slutte å betale for den ene gatelykta som gir dem vinterlys i skråningen ved havet.

Syd på Kråkerøy snor en trang avstikker seg fra Trolldalen mot den nordlige enden av Kjøkøysundet. Vi forlater snart asfalten og fortsetter på den enda smalere grusveien gjennom skogen. Den er ikke særlig humpete, takket være Odd Isnes, som i alle år har holdt den nær 500 meter lange, private skogsveien i stand for egen maskin og regning.

– Jeg har nok kjøpt fire-fem lass med grus og asfaltgrus gjennom årene, og dratt det ut selv. I tillegg må veien gjerne repareres litt etter vintre med brøyting på lite snø, forteller Odd, i det han tar oss imot i skråningen ved barndomshjemmet.

Med tunga rett i munnen, for å unngå store steiner som skiller lyng og grus, har vi latt bilen rappellere flere høydemeter på skogsveien før en slående utsikt til Torsnes og skjærgården utenfor Skjeberg åpenbarer seg. I det fjerneste: Starten på innseilingen til Halden.

Vi er ikke mer enn et snaut kvarters kjøring fra Fredrikstad sentrum, men Tømmerhella gir assosiasjoner til NRK-serien, og etter hvert begrepet, «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Jeg kan ikke tenke meg å bo noen annen plass.

—  Odd Isnes (78), beboer i Tømmerhella
Det eldre ekteparet Isnes har ingen planer om å forlate denne idyllen, hvor Odd er vokst opp.

Her kunne Odd Isnes og kona Alma (83) trolig tjent fett på et salg. Det har de også fått tilbud om, skal vi senere få vite. Men de har ingen planer om å flytte etter 40 år sammen i Odds barndomshjem.

– Jeg kan ikke tenke meg å bo noen annen plass. Her kjenner vi på ro og frihet med nærheten til havet og den strålende utsikten. Ingen som bryr seg med noe og kjekke hyttenaboer. Og det er så deilig når sola står opp, sier Odd.

Et brev fra kommunen

Vi er imidlertid ikke invitert for å beundre utsikten. For et par uker siden hentet de et brev i postkassa noen hundre meter oppe i bakken, på den andre siden av skogen.

Brevet var et varsel om at Fredrikstad kommune snart vil slutte med snøbrøyting samt drift og vedlikehold av gatebelysning på alle private veier i kommunen. Dette ble politisk bestemt i desember i fjor.

Vedtaket treffer ekteparet hardt – av prinsipielle grunner. På den lille snuplassen ovenfor huset har de hatt én eneste gatelykt siden lenge før Kråkerøy ble innlemmet i storkommunen Fredrikstad tidlig på 90-tallet.

Gatelykta var det ordføreren personlig som lovet dem, ifølge Alma, som troppet opp på kontoret hos daværende Kråkerøy-ordfører Erik Nilsen rundt 1979.

De legger lysløype rundt hele Fredrikstad, det har de råd til. Men denne ene lykta? Nei, det irriterer. Vi synes det er smålig.

—  Odd Isnes (78), beboer i Tømmerhella

Det var små forhold i gamlekommunen og kort tjenestevei. Da Odds foreldre var blitt gamle, og jevnlig trengte nattlige legebesøk til heimen, fant de behov for litt lys der besøkende må parkere og gå den bratte bakken ned til huset.

– Jeg gikk opp på kontoret til ordføreren og fortalte akkurat som det var: At her var det bekmørkt. Da sa han til meg: Lys skal du få. Og får du ikke lys, så kan du ta verneskoene til kællen din og komme og sparke meg i rumpa.

Alma flirer. For hun trengte aldri de verneskoene.

– Kråkerøy kommune kom og satte opp tre pæler og ordnet lys til oss, minnes Odd.

Denne gatelykta er stridens kjerne. Det er det eneste lyset Alma (83) og Odd Isnes (78) har på den cirka 500 meter lange private veien.

Nå er det han selv og kona som er blitt såpass gamle at de kanskje vil trenge sykebesøk i vintermørket. Gatelykta på snuplassen er viktig for dem. I brevet fra kommunen er de blitt tilbudt å ta over kostnaden knyttet til drift og strømforbruk. Ellers vil utstyret bli demontert, varsler kommunen.

Ekteparet skal alltids klare å betale for den ene gatelykta selv, mener Odd, det er ikke det som er poenget med at de denne uka gikk ut mot kommunen på debattplass i Dagsavisen Demokraten.

«Det er visst vi som bor i utkanten av kommunen som skal redde budsjettet», kommenterer de syrlig i debattinnlegget.

– Vi synes det er simpelt. For tre år siden fikk vi ny led-lampe av kommunen da den gamle røk, og håpet vi skulle være ferdig med å styre med den lampa nå. Det kan jo ikke være noen kostnad for kommunen. De legger lysløype rundt hele Fredrikstad, det har de råd til. Men denne ene lykta? Nei, det irriterer. Vi synes det er smålig.

Odd sukker og rister på hodet.

– Jeg tror vi betaler nok i eiendomsskatt, sier han, og opplyser at de sammen med de to hyttenaboene betaler totalt 43.000 kroner årlig i eiendomsskatt.

Reformer nasjonalt og lokalt

Kona Alma er opprinnelig fra en liten bygd utenfor Hammerfest, og drar paralleller til det hun synes generelt er en negativ, norsk distriktspolitikk.

– Det har alt å si at det legges til rette for at folk kan bo i hele landet. Her har vi naturen og alt vi trenger, men det må også tilrettelegges for at det skal være mulig. Norge er både by og bygd. Jeg har bodd i Fredrikstad, men syntes ikke det var noe. De som kommer hit beundrer denne plassen og synes vi har det så fint. Hvorfor skal alle klumpe seg sammen nede i byen?, undrer hun, før Odd påpeker:

– Det er jo ønskelig at gamle og syke bor hjemme så lenge som mulig, slik at sykehjem og eldreboliger blir mindre belastet.

Et sentralt mål for regjeringen er at eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig, dersom de kan og vil. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en reform, kalt «Bo trygt hjemme», som skal gjøre det trygt for eldre å bo lenger hjemme. Målet er å legge fram en stortingsmelding i løpet av 2023, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Og blir det helt mørkt her, vil det jo være helt forferdelig. Man blir jo ikke yngre med årene.

—  Alma Isnes (83), beboer i Tømmerhella

Fredrikstad kommune satser samtidig tungt på reformen «Leve hele livet», der aldrende liv med innhold står sentralt og levende lokalsamfunn er ett av flere satsningsområder. Kommunen er i beit for nok institusjonsplasser i eldreomsorgen og den økonomiske krisen kommunen befinner seg i gjør ikke den saken enklere.

Det eldre paret i Tømmerhella blir gjerne boende så lenge de kan.

– Vi er blitt vant til dette bekmørket, men folk som kommer på besøk lurer på om vi kan bo her om vinteren. Og blir det helt mørkt her, vil det jo være helt forferdelig. Jeg må si det. Man blir jo ikke yngre med årene, poengterer Alma.

Innsatsområde 3 i kommunens strategidokument beskriver attraktive bo- og nærmiljøer: Alle bor trygt, i egnet bolig. Det skal satses på et mangfold av boformer, både kommunale og private, som bygger opp under målene om trygghet og mestring. Det er utviklet levende lokalsamfunn med gode møteplasser, heter det.

Det spørs om en enslig gammel bolig i Tømmerhella er medregnet, tviler Odd.

– De drar alt til sentrum. Utkantstrøkene får jo snart ingenting. Jeg lengter tilbake til den gamle kommunen, som var mye bedre. De tok vare på alle innbyggerne. Vi har ikke fått hjelp til veien her av Fredrikstad. Av gamle Kråkerøy kommune fikk vi et år penger til grus, som de hadde spart som følge av lite brøyting etter en snøfattig vinter, forteller Odd.

Og får du ikke lys, sa ordføreren, så kan du ta verneskoene til kællen din og komme og sparke meg i rumpa.

—  Alma Isnes (83), om praten med daværende Kråkerøy-ordfører i 1979

Så lenge helsa holder, akter de å bli værende ved vannkanten.

– Du får ikke meg inn i en blokk, og jeg får si som broren min: Kommer jeg inn i en blokk, bare åpner jeg vinduet og hopper ut. Så er jeg ferdig med det, spøker Odd.

De synes de bor på en perle av en plass. Den perlen har også andre lagt merke til. For bare et par år siden var det en som ville overta. Alma fikk en telefon.

– En mann ringte og sa at han ville kjøpe huset. Jeg kjøper det kontant, sa han, og ville at det skulle skje fort. Jeg visste ikke hvem han var engang. Jeg ble helt paff og syntes det var frekt. Jeg begynte å lure på om kællen skulle selge huset uten at jeg visste noe. Nei, han fikk blankt avslag, slutter Alma.

Utsikten fra Isnes-parets hage i Tømmerhella er slående.

Kan skape presedens

Høyres ordførerkandidat Arne Sekkelsten ser at vedtaket kan slå galt ut subjektivt sett, også for flere enn Isnes-paret. Partiet hans, i opposisjon, var med på vedtaket som følge av administrasjonens budsjettforslag.

– Jeg har stor forståelse for at det kan virke smålig når det gjelder denne ene gatelykta, og det er det jo også. Reelt sett er dette en konsekvens av behovet for store innsparinger i kommunen. Et prinsipielt spørsmål vi kan stille, er hvorvidt det skal gjøres subjektive vurderinger kontra å praktisere likebehandling. Det får jo leder av teknisk utvalg svare på. Det vil i så fall kunne føre til mange liknende søknader, noe som kan bli krevende.

– Kan det være en løsning å sette grensa for unntak ved dem som ikke har noen å gå inn i et veilag med, og som er alene om å ta kostnaden?

– Da må det i så fall praktiseres likebehandling også ved subjektive vurderinger. Jeg tenker at vi skal holde oss til det prinsipielle.

– Isnes opplever det som rart at ikke eiendomsskatten deres dekker kostnaden for å holde gatelyset i drift, hva tenker du?

– Jo, jeg forstår det også. Det har vi vel alle tenkt, at vi får for lite igjen for skattekronene. Det tenker jeg som far når jeg leverer barn på en sliten skole, blant annet, svarer Sekkelsten.

Leder av teknisk utvalg, Elin Tvete (Sp) råder ekteparet Isnes til å kontakte kommunen for å se om det går an å finne en løsning.

– Men det politiske vedtaket står, sier Tvete.

Hun sier hun ikke har kjennskap til hva det koster å drifte gatelykta i Tømmerhella. Det har heller ikke Dagsavisen Demokraten lyktes i å få svar på fra veiavdelingen i kommunen denne uka. Men hva mener Tvete politisk om muligheten for unntak?

– Det kan jeg ikke svare på på generelt grunnlag, det måtte i tilfelle ligge noen kriterier til grunn. I slike saker har også administrasjonen anledning til å tenke selv, så jeg vil anbefale å ta kontakt med kommunen, slutter Tvete.

Alma (83) og Odd Isnes (78) ønsker å leve og bo i det gule barndomshjemmet hans i Tømmerhella så lenge det er mulig. Derfor er veiens eneste gatelykt her på snuplassen viktig for dem.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen