Nyheter

Holder eldgammel kysttradisjon i live: – Et samspill mellom natur og mennesker

På tynne jordlag over fast fjell vokser kystlyngen. I flere hundre år har den vært viktig for beitedyrene til kystbønder over hele Norge, fra sør til nord. På Lyngholmen utenfor Onsøy sørger Fredrikstad kommune for at kulturmarka overlever.

I 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark opprettet, blant annet som et ledd i å bevare de viktige lyngheiene. I takt med at kystbøndene på Østlandet har blitt færre, har også lyngheiene vært i dårligere befatning. Den må nemlig brennes i kontrollerte former, for å passe på at lyngen har ulik alder.

Hvaler kommune har tatt over denne praksisen, og for to år siden begynte Fredrikstad med det samme.

– All natur har godt av mangfold flere steder. Da blir naturen mindre sårbar. I og med at vi er nabo til Hvaler kommune, og naturen overlapper, så har vi fortsatt på disse øyene som primært ligger utenfor Onsøy.

Det forteller Jørgen Torp, naturforvalter i Fredrikstad kommune.

Det brukes gassbrenner for å antenne kystlyngen på Lyngholmen.

---

Kystlynghei

  • Består av åpne heier hvor det ikke vokser trær, men som er dominert av lyng.
  • Heia er kulturmark som er formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt.
  • Finnes i et bredt belte fra sør til nord.
  • Den viktigste arten er røsslyng.

Kilde: Artsdatabanken

---


Hjelper naturmangfoldet

Mandag denne uken var de på Lyngholmen, som ligger utenfor Foten i Onsøy. Der gjennomførte de sin andre brenning av lyng. Den første ble gjort i 2020.

– Vi er ganske avhengig av flere ting, særlig været, når vi skal gjøre dette her. Det må helst være relativt tørt, og ikke for mye vind. Vi har utsatt det tidligere, men nå var det flotte værforhold.

Kystlyngen er en såkalt utvalgt naturtype, som betyr at dens eksistens beskyttes av norsk lovverk. Det er rundt åtte slike naturtyper i Norge.

Kommunen har en skjøtselsplan for kystlyngheiene i Fredrikstad. I den ligger det at man skal opprettholde mosaikkstrukturen på kystlyngen. Det betyr at det er flekkvise, tilstøtende områder med lyng i ulik alder.

Men hvorfor er det viktig?

– Det er viktig av flere grunner. For det første er det sjeldent at alt i naturen er ensidig. At lyngen har forskjellig alder er for å ta hensyn til det biologiske mangfoldet. Svir vi av alt på en gang, er ikke det bra. For det andre er det hensynet til beiteverdien. Får man dyr ut dit, så har de forskjellige planter å velge mellom, forteller Torp.

Til å slukke og gjete brannene, bruker de en stokk med en metallplate i enden.

Kystlyngheiene er en del av kulturlandskapet, og kategoriseres som viktig av Miljødirektoratet. Allerede i steinalderen begynte mennesker å kultivere dette landskapet.

Torp forteller at kystbøndene hadde beitedyra sine her. Kystklimaet, ofte mildere og med mindre snø, gjorde at den standhaftige kystlyngen gjorde seg godt som vinterfôr til dyra. Og med kultiveringen av kystlyngheiene, kom også andre insekttyper og dyrearter til. Et avhengighetsforhold, med andre ord.

– Som med en del av de andre utvalgte naturtypene, har kystlyngen menneskelig aktivitet knytta til seg. Gjennom hundrevis av år har det blitt et samspill mellom natur og mennesker, der man legger gode forhold for naturtyper som visse insekter trives med. Når man da har gjort dette så lenge, har man tilrettelagt for en type dyre- og insektarter over tid. Med en litt mer teknologisk hverdag forsvinner en del av skjøtselen. Da forsvinner også levevilkårene for disse insektene.

Derfor reiser altså kommunen ut og setter fyr på lyngen.

Gassbrennere og nordavind

– Vi bruker gassbrennere for å tenne på, og da går det ofte veldig fort, sier Torp.

De gjør det litt og litt av gangen, på begrensede områder. At de har en kontroll er en absolutt forutsetning.

– Vi har noen brannslukkere som kan minne litt om feiekoster. Det er lange stokker, men istedenfor feiekost i enden er det en metallplate som vi kan brukte til å slukke og gjete brannen. Så ser vi an terrenget, om det er naturlige branngater hvor vi vet at brannen vil stoppe.

Siden steinalderen har mennesker kultivert kystlyngheiene. For at de ikke skal bli borte, må dette arbeidet fortsette.

Også naturen selv hjelper til.

– Vi brenner flekkvis bortover og ser an vindforholda. Vi hadde nordavind, så da starta vi i nord. Vinden hjelper oss med å få brannen bortover. Så går vi bortover på linje, og minner nesten om en manngard.

De har også dialog med Øst 110-sentralen og det lokale brannvesenet. Litt for sikkerhets skyld, men mest for publikums skyld. Dersom de ringer inn og forteller at det brenner i naturen, vet brannvesenet at de holder på der ute.

– Det er spennende, men det er jo også mye jobb. Mye røyk og ulendt terreng. Men det er veldig konkret skjøtsel av natur.

Planen fremover er å fortsette med lyngbrenningen i løpet av vinterhalvåret hvert år. På det viset holder de eldgamle kysttradisjoner i live.

Mer fra Dagsavisen