NB! Se flere filmer fra stedet lenger ned i saken
Are S. Grønsund jobber som prosjektleder i Miljøstiftelsen Elv og hav. Tirsdag var han ute og ryddet plast i Fredrikstad-skjærgården sammen med teamet sitt og deltakerne i prosjektet Marin Omsorg, et prosjekt som er støttet og finansiert av Senter mot Marin Forsøpling (Marfo) og Handelens Miljøfond.
På øya Gåseskjær i Øra Naturreservat, fant de en rekke skarvereder som var bygget av blant annet plastavfall, som kondomer, søppelposer, tau og netting, og - til og med elektriske kabler.
Grønsund er i likhet med MDGs Erik Skauen, ikke sjokkert over funnene til tross for mengdene plast de fant og hvordan det påvirker fuglebestanden i naturreservatet.
– Jeg blir ikke spesielt sjokkert over dette lengre. Men det er bare fordi vi har vært svært mange steder, spesielt her i Øra naturreservat, hvor vi får sjokk over plastmengdene. Disse øyene ligger veldig utsatt til, og har tatt imot forurensing fra blant annet industrien som ligger tett ved, og plast som har kommet på avveie fra søppelfyllingen gjennom mange år. Vi ser at det er mye plast i skjærgården her, som vi kjenner igjen fra søpla vår, sier han.
– Et trist syn
Selv om funnene av reir bygget av plastsøppel og døde fugler ikke er sjokkerende for han, er det heller ikke et trivelig syn.
– Det er trist. Jeg synes det er litt rart at Fredrikstad kommune ikke tidligere har tatt skikkelig vare på dette området, som er beskyttet av Ramsar-konvensjonen som skal gi området en ekstra beskyttelse fordi dette er en svært viktig ladestasjon og et hekkeområde for trekkfugler av internasjonal betydning, sier Grønsund.
Ramsar-konvensjonen, eller Konvensjonen om våtmarker av internasjonal betydning, særlig som fuglehabitat, er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Konvensjonen skal utbre kunnskapen om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon.
I dette området har stiftelsen fjernet nærmere 9 tonn plast, i løpet av de tre årene de har vært virksomme.
– Her ute er det mange områder som sjelden blir besøkt av folk. Sånn som området der vi var i dag, Gåseskjær, har det ikke vært folk på lange tider. Man kommer ikke inn her med en vanlig båt, forteller han.
Det var i 1979 at området ble fredet, under daværende statsminister Gro Harlem Brundtland.
– Jeg vet jo ikke, men det kan nesten virke som det ikke har vært noen her på lang, lang tid.
[ Bevilger 50 millioner til omstridt mudringsprosjekt i Oslofjorden ]
Fant granat og rede med innlagt strøm
Det var ikke bare plastforsøpling gruppa fant i fuglereservatet. Her var det også elektriske artikler – blant annet hadde et av redene en ledning med en stikkontakt hengende under seg.
– Vi snakket om at det redet hadde innlagt strøm, forteller Grønsund, med et hint av galgenhumor.
Flere steder hang det døde fugler fra reirene, og de observerte mange døde fugleunger.
– Vi kan ikke si noe sikkert om hvorfor de har dødd. Om det er fordi de har sittet fast i noe, eller om det er fordi de har spist plast.
Han sier at plastryddingen gir mening for Marin Omsorg, som er et samarbeid med Kriminalomsorgen.
[ EU vil overkjøre protester for å bygge ut mer vind- og solkraft ]
– De forteller at det er som et eventyr for deltakerne å komme seg ut hit. De kommer ut i områder de ikke ville ha vært i ellers. Og at det gir dem et nytt forhold til plast og forsøpling.
I tillegg til plast- og bæsjeposer, kondomer, plastkanner, tau og annen plastforurensing, snublet gruppa over noe helt uventet i strandsonen: En granat.
– Når det ligger granater fra bomber nede i stranda, tyder det på at det ikke er folk der så ofte. Jeg vet ikke hvilket år den var fra, for vi plukket ikke nevneverdig mye på den, forteller han.
Politiet og Forsvaret er rutinemessig kontaktet om granatfunnet.
MDG: En fallitterklæring
MDGs Erik Skauen har sett videoen fra øya. Han er ikke overrasket over det han ser.
– Nei, må si at jeg ikke er overrasket. Jeg er 50 år gammel og har brukt store deler av livet mitt ute i naturen. Jeg er klar over at sånn er det, men jeg blir trist over at vi mennesker klarer å ta så dårlig vare på omgivelsene våre. Det er en fallitterklæring om hvordan vi tar vare på det som er det viktigste, som jo er framtida til ungene våre og en frisk og ren natur, sier Skauen.
Han er imidlertid imponert over innsatsen som organisasjonen Elv og Hav legger ned i Oslofjordens skjærgård.
– De gjør en imponerende innsats. Jeg har fulgt guttene og jentene i Marin omsorg o flere år, og har heiet på den fra sidelinja fra dag én, sier MDG-eren, som er ivrig kajakkpadler og dermed tilbrakt mange timer i skjærgården.
– I tillegg til å fjerne mye forsøpling, er de kjempeflinke til å dokumentere og skape folkelighet rundt problematikken. Jeg er veldig stolt av at det er mange som tar et samfunnsansvar, slik som de gjør her.
– Hva mener du at vi kan gjøre med situasjonen?
– Alt vi gjør i denne sammenhengen, er å drive med brannslukking. Det er fint og bra. Men vi må jobbe nasjonalt og internasjonalt med å få kontroll på opphavet til plastproblemet. Og det tror jeg vi skal klare å løse i et globalt og europeisk perspektiv, sier Skauen.
Den andre oppgaven vi står overfor, i kampen om en frisk fjord, er tøffere, mener han.
– Det er langt mer komplekst å få tilbake et friskt økosystem i Oslofjorden, kanskje spesielt her ved Øra der man har både avrenning fra elv, vedlikeholdsmudring, store industriområder og brukerkonflikter mellom nærings- og rekreasjonsinteresser. Det blir mye vanskeligere.
Enorme mengder
Grønsund sier at dette er områder de må rydde hvert eneste år.
– De står under ekstra press fra for eksempel mudringen, nærhet til industrien og søppelplassen Frevar, det ligger ved Glommas utløp, og er i tillegg og er sårbart for springflo og kraftig pålandsvind.
Summa summarum samler det seg enorme mengder plastavfall på øyene i skjærgården.
– Rekorden vår i plastplukking i Øra, er på en øy som heter Gullmoen. Der plukket vi 1100 kg plast på 100 meter strandlinje.
– Man forstår at dette ikke er plast som folk kaster fra båtene sine?
– Nei. Vi har blant annet funnet plast som vi ser er typisk for plast som ble importert til Øra fra Storbritannia, som var pakket i grønn og sort plastfilm, også finner vi fragmenter av poser og sånt. Det skal sies at den øya vi var på i dag, ikke var spesielt forsøplet sett i forhold til det vi ser andre steder. Men det verste var fuglereirene, sier Grønsund.
På øya observerte de også døde fugler som hang fra trærne, i tillegg til alle ungene som lå døde på bakken.
– Hva tenker du når du ser alle de døde fuglene?
– Vi har om lag 600 par med hekkende skarv i reservatet. Det er sikkert et element av kamp for overlevelse også. Når de bygger rede av ting som bæsjeposer, kondomer og kabler, sier det noe om hvordan vi mennesker har tatt oss til rette i naturen, sier Grønsund, som allikevel ikke mener at alt ser helt mørkt ut.
– Det som er positiv, er at når vi besøker steder vi har ryddet tidligere, etter et år eller to, så er det ikke så mye plast som har kommet tilbake. Det forteller oss at de mengdene vi finner har blitt samlet opp over tid, og har ligget der lenge. Vi finner jo Zalo-flasker fra 60-tallet og radialdekk på felt og gammel isopor, som tyder på at det har ligget her i femti- seksti år, sier Grønsund.
[ Norsk basketbølge: Micael hadde prøvd «alt» før han kjente mestring ]
[ Statsbudsjettet 2023: - Det gis forsvinnende lite til de som har minst ]
