I mars 2018 besøkte Dagsavisen familien Lødding, Kenneth, Vibeke og de tre barna for første gang. De var fortvilet, for de hadde fått beskjed om at de skulle kastes ut av leiligheten de hadde bodd i de siste 16 årene.
For stor
Årsaken er at leiligheten er for stor i forhold til antall personer i husstanden.
Kenneth (46) sliter både med både kols, skoliose, prolapser og ADHD, mens Vibeke (41) har hatt slag.
– Hvorfor får ikke vi lov til å kjøpe den leiligheten vi har bodd i 13 år? Vi er begge uføretrygdede, og har en fast inntekt gjennom Nav. Vi kan få startlån gjennom bydelen, men kommunen vil ikke selge. De oppgir som grunn at denne leiligheten er den eneste kommunale i sameiet, og at de trenger store leiligheter, sa de to oppgitt i 2018.
Så, hvordan har livet og boligsituasjonen blitt etter at Dagsavisen skrev om dem første gang?
– Det kunne ikke vært bedre.
Slik beskriver Kenneth Lødding livet i 2022.
I lang tid kjempet familie mot kommune og bydelen. De ønsket å bli boende i bydelen, og helst i det samme nabolaget, hvor de trivdes og hadde venner. Og ikke minst på at barna skulle kunne gå på sin vante skole.
De gikk runde etter runde med bydelen, og tilslutt måtte de flytte. Til en mindre leilighet, men i samme bydel og samme skolekrets.
[ Denne familien kastes ut etter 16 år i samme leilighet ]
Fikk startlån
Men flyttingen skulle vise seg å bli starten på et nytt og mer forutsigbart liv.
– VI har aldri hatt så god råd som nå. Nå slipper jeg å kjøpe det billigste kneippbrødet på butikken, og vi kan kjøpe skikkelig mat. Og jeg trenger ikke kun kjøpe de billigste julegavene. Vi har også hatt råd til å ta et par turer til Kiel, kona og jeg. For første gang på 23 år, sier Kenneth Lødding til Dagsavisen.
– Det som var litt merkelig er at vi ikke fikk tilbud om startlån om vi kjøpt en annen leilighet. Da kunne vi spart 10 år med høye boutgifter, i stedet for å være en melkeku for kommunen. Dette burde bydelen ha informert oss om, sier han.
I leiligheten de måtte flytte fra, hadde de en husleie på 19.600 pluss strøm. Nå betaler de 5.600 inklusiv strøm. I tillegg betaler de renter og avdrag på startlånet på 10.500 kroner.
– Dert betyr at vi nå har mulighet til å spare penger, sier han.
I dag bor kun ett av de tre barna hjemme.
– Guttungen går på videregående, hvor han er en av 30 som har kommet inn på drone-linja på Bjørnholt. 15 i Oslo, og 15 på Andøya, sier faren stolt.
De fikk etterhvert vite at de kunne kjøpe leiligheten de nå bor i, ved hjelp av kommunes startlån, som de allerede hadde fått innvilget.
– Hadde vi fått den muligheten før, hadde vi flyttet for 10 år siden, sier han stille.
Han mener at hjelpen de har fått av naboer, og ikke minst gjennom oppslag i Dagsavisen har bidratt til at de er der de er nå.
– Det er galt at man til slutt må ty til media for å få hjelp, sier han.
I dag bor de i en mindre leilighet, men de er nå eiere, og kan ta del av verdistigningen.
– Vi kjøpte for 2.990.000, og den nå verdt 3.800.000. Endelig føler vi oss som de fleste andre, og slipper å vende på hver eneste krone, sier han.
[ Kenneth og familien tapte klagesaken mot Oslo kommune ]
Livet i gave
Selv om de savner de gamle naboene, så har de funnet seg godt til rette i sitt nye nabolag.
– For oss er det som om vi har fått livet i gave på ny. Det vi bodde i før er som et hospits i forhold. Før måtte vi krangle for å få hjelp om vi hadde en tett vask. Nå kan vi bare ringe vaktmesteren, som kommer i løpet av kort tid, sier Kenneth, som også tar på seg småjobber for borettslaget.
For oss er det som om vi har fått livet i gave på ny. Det vi bodde i før er som et hospits i forhold.
— Kenneth Lødding
– Jeg kan tjene litt ved siden av uføretrygda, og jobber litt som vaktmester. Og da passer det meg veldig bra å sitte på en gressklipper om sommeren, og holde 90.000 kvadratmeter med plen fin, sier han med et smil.
[ 172 utkastelser fra kommunale boliger i året ]
Ble boende
Noen stasjoner nærmere sentrum på T-banens linje 5, bor Kemal Bakii og familien på Tøyen. Fortsatt i den samme leilighetens om da Dagsavisen snakket med dem første gang i 2020.
Kemal Bakii og familien bor i en kommunal leilighet. I september 2020 fikk familien varsel om at han de måtte ut av sin kommunale bolig gjennom 13 år.
Årsak: Bakii har skaffet seg fast inntekt, og oppfyller dermed ikke lenger kriteriene for kommunal bolig.
– Vi fikk en ny treårskontrakt, som det nå er ett år igjen av, sier Kemal Bakii til Dagsavisen.
Fordi Kemal Bakii hadde fast jobb og fast inntekt fra Tøyen skole, så tjente han for mye for å kvalifisere til kommunal bolig.
Kemal Bakii er ansatt ved Tøyen skole og er ifølge lokalmiljøet en svært viktig ressursperson for barn og unge som oppholder seg ved Tøyen skole på ettermiddags- og kveldstid.
På dagtid jobber han som assistent på Tøyen skole, på kveldstid er han tilsynsvakt, og fotballtrener i Tøyen sportsklubb.
– Jeg tjener ikke så veldig mye penger, men over den grensen kommunen har for å tilby kommunal leiligheten. Å kjøpe noe på det åpne markedet er ikke aktuelt, da vi ikke har egenkapital, sier han stille.
De var blitt varslet om dato for utkastelse, og da denne datoen nærmet seg, hadde de ikke fått svar på klagen de hadde sendt på vedtaket.
– Jeg har tre barn, på 12,14 og 16 år. De er stresset over situasjonen, og redde for å måtte flytte ut av nærmiljøet sitt, sa han til Dagsavisen i 2020.
Snudde
I dag bor fortsatt alle tre barna hjemme.
Etterhvert snudde bydelen, og de fikk i oktober samme år forlenget kontrakten med tre år.
Han roser lokalmiljøet på Tøyen, og Dagsavisen for at de fortsatt bor i samme leilighet.
– Engasjementet for at vi skal få bo på Tøyen har betydd mye for oss. Den siste tiden har vært preget av mye usikkerhet og uro. Nå er jeg glad for at vi får fortsette å bo i leiligheten. Ikke minst skaper dette ro og trygghet for barna, som nå får fortsette å bo i nabolaget de er vokst opp i, sa han til Dagsavisen i oktober 2020.
Nå ser han og familien frem til å feire jul, med en blanding av norske og nord-makedonske juletradisjoner.
Jeg har ikke fått noen signaler på om vi får bli boende. Men vi vil fortsette å bo her, og har ingen planer om å flytte ut,
— Kemal Bakii
– Kalkun blir julemiddagen, og vi skal gå rundt juletreet. Men det blir også masse god mat fra Makedonia, sier han.
Hva fremtiden vil bringe, vet han ikke.
– Jeg har ikke fått noen signaler på om vi får bli boende. Men vi vil fortsette å bo her, og har ingen planer om å flytte ut, sier han nå.
Fortsatt er han ansatt på Tøyen skole, og fortsatt er han en ressurs i nærmiljøet.
– Er det noe arrangement på Tøyen, så er jeg med. Jeg er veldig aktiv i nærmiljøet og trives veldig godt med det, sier han.
[ Seksbarnsmoren ble kastet ut. Nå kjemper hun en kamp mot Nav om hvor familien skal bo ]
Utkastelser
Dagsavisen skrev om både Bakii-familien og Lødding-familien i forbindelse med en serie saker som omhandlet folk som brått mistet retten til kommunal bolig. Tallene for hvor mange som kastes ut av kommunale boliger årlig er rimelig stabilt. Hovedårsaken til langt færre utkastelser og begjæringer i 2021, er korona-situasjonen, og at det etter instruks fra byrådet ikke ble sendt begjæringer i perioden februar - juli 2021.
Totalt gjennomførte utkastelser og begjæringer om utkastelse.
- 2018: 189 utkastelser - 927 begjæringer.
- 2019: 221 utkastelser - 1.099 begjæringer.
- 2020: 148 utkastelser - 725 begjæringer.
- 2021: 114 utkastesler - 388 begjæringer.
De aller fleste utkastelsene skyldes betalingsmislighold, mens årsaken til at saker blitt trukket, skyldes at leietaker har gjort opp for seg. Samtidig er det også strenge krav for å kvalifisere til kommunal bolig, blant annet en inntektsgrense.
[ Oslo Frp svarer ikke om utkastelse av Tøyen-familien etter faktabråk ]
[ Deler bad med 17 menn i kommunal bolig: «Astrid» og «Kari» betaler nesten 7.000 i husleie ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen