– Jeg får så jævlig mye kjeft

Hvem: Jenny Klinge (47).

Hva: Stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Hvorfor: Havnet nylig i en offentlig disputt med lege Kaveh Rashidi om kjønn og kjønnsskifte.

Du har nok en gang havnet i en heftig debatt om kjønn. Kan du først koke ned ditt hovedbudskap til noen få setninger?

– Jeg forholder meg til vitenskapen, i dette tilfellet biologien. At mennesket som art har to kjønn, at vi ikke kan skifte kjønn, og at det er fullt mulig å kombinere faktakunnskap om kjønn med toleranse for folks kjønnsidentitet.

Hvor viktig vil du si at dette temaet er for deg?

– Jeg bruker veldig mye av tida mi på helt andre ting, men når jeg først sier noe om kjønn, så blåses det veldig opp. Så ja, det er et viktig tema for meg, men oppmerksomheten det får i mediene reflekterer ikke den tida jeg bruker på kjønn i forhold til andre viktige saker jeg jobber med.

---

Dette er saken

• Disputten mellom Jenny Klinge og Kaveh Rashidi startet sommeren 2022. Klinge skrev en VG-kronikk om bruken av pronomenet «hen», som Rashidi reagerte kraftig på.
• Rashidi spurte på Facebook om Klinge hadde et foreldet bilde av kjønn, og sa til VG: «det du gjør: å igjen og igjen gjenta at noens kjønn er en biologisk misforståelse – det er å plage folk».
• Rashidi har tidligere skrevet debattinnlegg i Aftenposten, der han utfordret det tradisjonelle synet på kjønn, og fremholdt at «I lang tid har vi leger tatt feil. Vi har tenkt at det bare finnes to tydelig separerte kjønn» og «kjønnet ditt er det bare du selv som kan vite».
• Denne uka havnet Rashidi og Klinge igjen i en ordkrig om kjønn på sosiale medier:

---

Hvordan vil du beskrive debattklimaet når kjønn og kjønnsskifte er tema?

– Jeg blir litt skremt, for å være ærlig. Det er så lite rom for rasjonelle ytringer at jeg nesten blir litt lei meg. Det mest oppsiktsvekkende med denne debatten er at det store flertallet i praksis er en taus majoritet. Det er lettere å være i mindretall, fordi vi som utgjør flertallet blir stempla som intolerante, hatefulle og transfobiske – helt uten grunn.

[ Jenny Klinge slår tilbake mot kjendislege: «Han må være en sart sjel» ]

Er du en transfob?

– Nei, i høyeste grad ikke. Det gjør meg trist at det er så lett å stemple folk. Jeg kunne like godt blitt stempla som nazist eller fascist, det ville vært like irrelevant.

– Det jeg har sagt og gjort i denne debatten, har ikke vært ille. Jeg har forholdt meg til fakta, og understreket at vi skal være snille med hverandre. Jeg tror det største problemet er at folk ikke leser det jeg faktisk har sagt og skrevet, men at de har bestemt seg på forhånd om at jeg er hatefull og håpløs.

Ifølge en levekårsundersøkelse oppgir 1 av 4 transpersoner i Norge at de har mottatt trusler om vold, og 1 av 3 at de er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Kan det være at du oppleves som respektløs overfor en sårbar gruppe – at det er formen, mer enn innholdet, folk reagerer på?

– Jeg tror folk kan bli provosert av språket mitt og stilen min. Jeg har alltid hatt et kreativt språk og direkte tale, og har ikke tenkt til å legge av meg det. Min måte å kommunisere på er den samme i alle saker, men når det kombineres med temaet kjønn, blir det sprengstoff.

– Og så har vi mange mennesker i dette landet som erklærer seg selv som de aller mest tolerante. Dem skal du ikke spøke med, fordi de er ofte de mest intolerante som finnes. De går ikke på argumentene dine, men tar utgangspunkt i sin egen oppfatning av hvordan du oppfører deg, og tillegger deg intensjoner du ikke har.

[ Biologiprofessor støtter Klinge: – Det er to kjønn ]

Du var inne på det innledningsvis, men hva er ditt syn på kjønnsidentitet, og at man identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet man ble født med?

– Jeg respekterer fullt ut folks selvoppfatning. Alle som kjenner meg, vet at jeg har veldig stort rom for andres følelser og uttrykk, og jeg mener folk skal få te seg og kle seg som de føler for.

Hva synes du om at man kan skifte juridisk kjønn?

– Fram til 2016 framsto ikke dette som noe problem, da det var et krav om å ha gjennomført kjønnskorrigerende behandling for å endre juridisk kjønn. Etter lovendringen i 2016 så er det i praksis mulig for meg å bare si at jeg er kar, sende inn en søknad, så blir jeg juridisk kar.

– Det virker kanskje ikke så skremmende, men se på det andre veien. Hvis karer får kjønnsbaserte rettigheter som kvinnfolk fordi de føler seg som kvinnfolk, kan vi få problemer både i idretten, i fengselsvesenet og ved opptak til studier – i de tilfellene der det gis kjønnspoeng til damer.

– Vi skal verne om sårbare grupper, men vi kan ikke samtidig føre en politikk som diskriminerer halve befolkningen, som kvinner jo utgjør. Uansett er jo menn fysisk rustet til å vinne over oss kvinnfolk i de fleste idretter. Slik sett er det jo også urettferdig om en mann som har gjennomgått såkalt kjønnskorrigerende behandling og blitt juridisk kvinne, får delta i 100 meter sprint eller boksing.

– Så jeg har i utgangspunktet ingenting imot at man kan skifte juridisk kjønn, men jeg synes loven burde vært evaluert. Vi må ta på alvor at slike lovendringer kan få utilsiktede konsekvenser.

Man må ha baller for å tørre å ta de vanskeligste debattene.

—  Jenny Klinge

Du gjestet nylig Nettavisen-podkasten Ness. Der sa du at «det eneste som gjør meg usikker på om det går an å skifte kjønn, er at jeg har de største ballene på Stortinget». Kan du utdype hva som ligger i det?

– Det er viktig å kunne ha humor i politisk debatt også. Så dette var sagt med humør, da. Jeg vet at mange er enige med meg, men det jeg får høre er «Beklager, Jenny. Jeg kan ikke støtte deg offentlig fordi jeg orker ikke å ta imot den skyllebøtta som kommer».

– Jeg forstår det, og har respekt for det. Det forteller meg også to ting: Dette er en fryktelig vanskelig debatt å stå i, og det sier noe om at utviklingen har gått feil vei de siste få åra – at helt opplagte fakta ikke lenger kan snakkes om fordi man blir stempla som noe man ikke er.

– Det er derfor jeg er i denne debatten. Noen politikere må tørre å ta den.

[ Mímir Kristjánsson: – Vi er inne i en helsefarlig fattigdom ]

Hvis det er slik at flere av stortingskollegene dine er enige med deg; er de da litt feige som ikke tør å si offentlig hva de mener?

– Ja, faktisk. Det var derfor jeg sa det der med ballene. Man må ha baller, i overført betydning, for å tørre å ta de vanskeligste debattene. Det farligste med denne debatten er at man nærmest blir trua til å holde kjeft, fordi det kan gå ut over framtidige jobbmuligheter eller karakterene dine i skolen hvis du står på «feil side».

– Det blir absurd at det store flertallet skal skjule kunnskapene og meningene sine om kjønn. Jeg får så jævlig mye kjeft, men også ekstremt mange positive tilbakemeldinger fra folk som sier: «Stå på! Det er så bra du gjør det. Vi andre tør ikke».

Du er i hvert fall ikke konfliktsky?

– Haha, nei. Jeg har vokst opp i et hjem med mye krangling. Da ville mange kanskje blitt konfliktsky, men jeg er blitt det motsatte. Nå vil ikke jeg lage en krangel for krangelens skyld, og i denne saken føler jeg ikke at det er jeg selv som skaper krangelen.

– Folk klikker i vinkel over at jeg stilte en lege et spørsmål om ikke leger bør ha kunnskaper om kjønn. Jeg må minne om at arten menneske er pasientgruppa til legene, og at kunnskap om kjønn og kjønnsforskjeller er relevant i både diagnostikk og behandling.

– Jeg vil delta i debatten med rasjonelle argumenter, og opplever at jeg får irrasjonelle argumenter imot.

[ Ut mot kvinnebevegelsen: – Gutter og menn blir stilt i andre rekke ]

Vi skal over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón grep i alle fall veldig tak i meg. Jeg hørte den som lydbok i bilen. På et eller annet sted i boken, mens jeg var på vei til et møte i Molde, gråt jeg slik at jeg måtte vaske ansiktet og stelle meg før jeg skulle treffe de andre.

Hva gjør deg lykkelig?

– For meg er lykke velbehag med glimt av glede. Jeg føler glede når jeg er sammen med varme og fornuftige folk, slik som sønnen min på 22 eller andre jeg er glad i. Og når jeg danser.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var nok Gorbatsjov. Kombinasjonen av hans lune vesen og de endringene han sto for, gjorde at han var en stor mann.

Hvilken egenskap skulle du ønske at du hadde?

– Tålmodighet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg spiser over 20 kilo mørk sjokolade i året. Når jeg skeier ut spiser jeg konfekt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg er i politikken for å påvirke saker på en annen måte enn ved å gå i demonstrasjonstog. Men ytringsfriheten er verdt å markere.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er en person som ofte revurderer og reflekterer over mine egne handlinger, er ikke sjølgod. I debatten om kjønn kan det virke som om jeg bare durer fram. Alle de sterke motreaksjonene fra sinte folk der ute bidrar trolig mer til å skape dette inntrykket enn det jeg selv sier i debatten.

– Men samtidig, jeg forbeholder meg retten til å være meg selv; hvis vi skal ha et mangfoldig samfunn må det også være plass til et kvinnfolk på snart 50 som snakker rett fra levra.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jürgen Klopp. Han er en artig kar, og dessuten er han tysk. Av en eller annen grunn er tysk språk noe av det som interesserer meg mest. Så å få diskutere fotball, og kanskje også ytringsfrihet om fakta, med Klopp på tysk ville vært morsomt.

[ Bombarderes med tilbud om hjelp, men «Lars» kan ikke ta imot: – Risikerer å miste stønaden ]

[ Thina måtte operere ni ganger etter fødekaos ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen