Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
– Må gi oss mer forutsigbare instrukser, ikke fortsette å bytte fra uke til uke
En samlet utelivs- og restaurantbransje demonstrerte mandag mot det de mener er uforutsigbare og strenge retningslinjer, kombinert med elendig økonomisk kompensasjon fra regjeringshold.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Nå skal man plutselig ikke få sitte sammen selv om man har kjent hverandre nesten et helt liv, så det sosiale blir borte også. Det at folk kunne komme og sette seg ned ved siden av hverandre, det er mye som forsvinner fordi folk blir så redde. De tror at koronaviruset hopper ut av ølglasset og på deg, sånn virker det i alle fall, sier daglig leder Ingvild Rødje ved Dragen Pub kontant.
Hun er initiativtakeren til mandagens demonstrasjon i Fredrikstad, der byens utesteder og restauranter danner felles front mot det de anser som svært urettferdige spilleregler for deres bransje. Bakteppet er en tilsvarende aksjon i Oslo, for å markere støtte til utelivsbransjen der etter den siste tidas skjerping av retningslinjene.
– Vi støtter demonstrasjonen i Oslo mot at regjeringen ikke ser hva de gjøre med bransjen vår. Regjeringen må gi mer støtte til både utelivet og restaurantdrift, for hva er best? At flere tusen havner på Nav, med den usikkerheten og psykiske belastningen det gir både for dem som jobber og eier plassene? Staten styrer dette med en løkke rundt halsen vår, som de strammer sakte, men sikkert. Det demonstrerer vi mot, fastslår Rødje.
Les også: Barnehageleder tar et oppgjør med kohorter (+)
Denne håndskrevne lappen minner gjestene på Dragen om hva som gjelder i disse dager. FOTO: Hermund L. Kjernli
– Provoserende
Selv anslår hun å ha tapt «noen millioner» fra mars og fram til i dag, men er ikke først og fremst bekymret for sin egen pubs framtid.
– Vi klarer oss, men det er andre som sliter mye mer. Jeg tenker på bransjen som helhet. Bare i Fredrikstad er det flere plasser som har gått under på grunn av koronaen, og det er helt sikkert mange ellers i landet også.
Og hun får solid støtte fra sin kollega bak bardisken på Dragen, Pernille Holmquist.
– Det er provoserende å lese rapport på rapport om at smitten ikke kommer fra vår bransje. Hvorfor er det da oss de tar hardest? De slipper opp på busser, og det er ingen restriksjoner på butikken utover antibac og avstand, tordner hun.
– Du kan ikke ta enkelttilfeller som i Bergen, Oslo og andre steder det har vært smitte, og skjære alle over samme kam. Det blir det samme som å straffe en tyv som har tatt 50 kroner like hardt som en som har stjålet 50 millioner, legger Holmquist metaforisk til.
Les også: Vinmonopolet selger 50–60 prosent mer i grensebyer som Fredrikstad og Halden
Forvirrede gjester
Både hun og Rødje understreker at de tar den nasjonale dugnaden på største alvor, og at de har full forståelse for at det trengs retningslinjer ved utesteder og restauranter. Det de reagerer på er uforutsigbarheten og graden av strenghet.
– Vi støtter restriksjonene, for vi vil jo selvfølgelig at gjestene våre skal være trygge. Men vi mener regjeringen må gi oss mer forutsigbare instrukser, og ikke fortsette å bytte fra uke til uke. Nå vet vi jo faktisk ikke om vi blir stengt om en uke, om vi får stengetid klokka 22 eller 24. Vi har ingenting å gå ut fra, det er bare «ok, torsdag er det ny pressekonferanse fra Høie og co.» – så må vi ta vekk stoler, sette de tilbake, får lov til å sitte sammen, så ikke. Det er helt høl i huet, for å si det litt stygt, mener de to.
Et annet moment er at gjestene deres blir forvirret av de stadig skiftende beskjedene.
– De henger ikke alltid med. Vi hører stadig «forrige uke sa du at det var sånn» eller «jeg fikk jo lov til …». Ingvild må ansette en ekstra person for å klare å holde reglene ved like, sier Holmquist.
Les også: Vil knytte skjenkebevilling i Fredrikstads uteliv til lønnsbetingelser (+)
En håndfull representanter fra utelivet i Fredrikstad møtte opp på mandagens demonstrasjon på Stortorvet. – Hele bransjen i byen stiller seg bak, sier Ingvild Rødje (t.v.). FOTO: Hermund L. Kjernli
Slakter støtteordninger
Fredag annonserte næringsminister Iselin Nybø (V) at kompensasjonsordningen for reiselivsnæringen, som også omfatter serveringsbransjen, utvides til 2,8 milliarder kroner og forlenges ut februar 2021. Samtidig justeres kravet om 40 prosent fall i omsetning ned til 30 prosent.
– Dette er et målrettet tiltak for å inkludere flere serveringsbedrifter i ordningen. Jeg håper endringen vi nå gjør vil bidra til at flere levedyktige aktører i denne bransjen kan klare seg, sier Nybø i en pressemelding.
Damene på Dragen har liten tiltro til både denne og andre støtteordninger som har kommet fra regjeringshold til nå, og mener de først og fremst kommer større aktører til gode.
– Momsen fikk vi utsatt til juni, men vi hadde ikke åpnet i mellomtida, så vi fikk ikke tjent noe inn. Det er bare en vits det vi har fått, og så kommer de og sier at vi kanskje skal få noe mer i januar/februar. Hvis det drøyer så lenge, så skal man holde ut fram til da også. Det virker som de strekker det så langt de kan, men har en sukkerbit om at hvis man klarer det så får man støtte, sier Rødje.
– De tenker heller ikke på hva vi har tapt i varer. Vi har øl, brus, potetgull – varer for mangfoldige tusen kroner som går ut på dato. Det er ingen som har spurt oss om hva vi har tapt på det, supplerer Holmquist.
Les også: Nakstad tror mange vil ha fått koronavaksine i april
Frykter ringvirkningene
Nå frykter de for hvilken effekt tapt inntekt og begrenset kompensasjon vil få for bransjen både i nær framtid og i det lange løp.
– Det er mange små puber og restauranter som også skal leve, selv om de bare har tre eller fire ansatte. Hvis det er fire på en plass, så tilsvarer det kanskje 4.000 på alle disse stedene rundt om i landet som blir arbeidsledige. Hvis staten kan gi litt mer, får flere kanskje tilbake nattesøvnen og går ikke med angst for å miste jobben eller ikke komme tilbake til jobb, sier Rødje.
– Hvis du setter det på spissen så er det veldig mange som ikke har mulighet til å få jobb i andre bransjer, som ikke klarer mer utdanning, men som faktisk klarer en praktisk jobb i serveringsbransjen. Det er mange de vil få problemer med å plassere ut i andre jobber, utdyper Holmquist.
Samtidig påpeker de at mannefall i utelivsnæringen også vil gi ringvirkninger i andre bransjer.
– Fredrikstad er utrolig flinke til å støtte opp om mikrobryggerier, de aller fleste utestedene her tar inn øl fra dem, så det er mange som faller med oss. Bryggeriene må også begynne å kutte, og det rammer transportfirmaer og renholdere, sier Holmquist.
– Det blir som et hjul med spiler. Tar du bort en, så blir det litt og litt svakere for hver man fjerner. Til slutt knekker hjulet, og det burde regjeringen forstå. Du kan ikke stramme og stramme, avslutter Rødje.
Les også: – Vi må være støttende, men også kunne utfordre hverandre (+)
Leder i nettverket for serveringsbransjen i Fredrikstad Næringsforening, Rune Solberg, holdt en flammende apell under mandagens demonstrasjon. FOTO: Hermund L. Kjernli
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
