Navn i nyhetene

Arve Tellefsen: – Få tilbake sang på skolen

Han har reist verden rundt som internasjonal klassisk solist, men alltid utforsket andre musikkretninger. Nå slår han et slag for sangen som helsebringende effekt.

Hvem: Arve Tellefsen (85)

Hva: Fiolinist, som først og fremst har vært internasjonal solist. Ved siden av jobben som konsertmester i Sveriges Radios Symfoniorkester 1970-74 og konsertmester i Wiener Symphoniker 1977-80. Startet Norges første kammermusikkfestival, Oslo Kammermusikkfestival, i 1989. Professor ved Norges Musikkhøgskole.

Aktuell: Reiser fortsatt rundt og holder konserter med sin fiolin, en Guarnerius fra 1741.

Hei, du kommer rett fra spilleoppdrag i begravelsen til August Rathke, siste gjenlevende av Kompani Linge. Det blir fortsatt en del oppdrag?

– Ja, jeg blir heldigvis engasjert til å spille rundt omkring. Jeg spiller vanligvis ikke i begravelser, men August Rathke var en venn av meg.

Tiden er inne for julekonserter. Selv etter 70 år med skulderstøtte og harpiks på buen, går du fortsatt på scenen?

– Jeg gjør ikke så mange julekonserter lenger, men når anledningen byr seg, spiller jeg veldig gjerne i kirker, hvor det alltid er god klang. Det er en stor opplevelse å spille med domorganisten i Oslo, Kåre Nordstoga. En fantastisk musiker!

Du har hatt konserter i Europa, USA og Kina. Hvordan ser reiseskjemaet ut for virtuosen Tellefsen nå?

– Nordstoga og jeg hadde nylig en konsert i Italia. For øvrig blir det ikke så mange utenlandsreiser nå.

Fra solist med verdens ledende orkestre, til samarbeid med Knutsen & Ludvigsen. Det har vært et stort musikalsk spenn i buen?

– Ja, jeg har blitt inspirert av musikere fra andre stilarter enn klassisk musikk. Hatt stor glede av å spille sammen med fremragende folk fra jazz-, pop-, rock- og folkemusikkmiljøene. Jeg lærer noe nytt hele tiden.

... og nå har du musisert sammen med sitarspiller Rohini Sahajpal. Hva er fascinerende med «verdens største» fiolin?

– Nye klanger, og en ny måte å oppleve musikk på. Sitar som instrument har ingen likhet med fiolinen, så det ble mer kontrastene mellom indisk og europeisk musikk.

Det ble mange medieoppslag da du solgte din Guarnerius-fiolin fra 1741, for 80 millioner kroner. Men salg med bruksrett?

– Jeg forbeholdt meg retten til å spille på den så lenge jeg vil, og så lenge fiolinen vil.

Med en slik fiolin i kofferten trenger du pansret bil på vei til konsert?

– He he, den er verd atskillig mer enn meg.

«Jeg blir ikke så deppa lenger om jeg spiller en falsk tone.», sa du til NRK for over ti år siden. Døtrene dine medførte et taktskifte i livet?

– Våre to døtre brakte mye nytt og godt inn i mitt liv. Plutselig var ikke noen falske toner en nær-døden-opplevelse lenger.

Hvordan feires julen?

– Heldigvis sammen med den nærmeste familien.

Hva er dine favoritter blant julens melodier?

– «Glade jul» og «Deilig er jorden».

Er det tradisjoner du bare gjøre hver jul?

– Jeg skal på gravplassen i Trondheim hvor min søster – som døde da hun var 9 år gammel – og mine foreldre ligger. I tillegg er det tradisjon at jeg spiller for pasientene på St. Olavs hospital og omsorgssenteret på Rosenborg. Der er mine røtter.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Albert Einstein, Charlie Chaplin og Ole Bull, alle fiolinister.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det har blitt lite med utskeielser, gitt. Jeg har det som nyttårsforsett å ta igjen det tapte.

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg har gjort en del ting jeg i ettertid burde ha gjort annerledes. Men har erfart at hvis jeg bare hadde spilt safe, og ikke våget å feile, så hadde jeg heller ikke fått oppleve å lykkes.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg kan ikke huske noen «helt» fra barndommen. Jeg vokste opp under krigen, da visste vi ikke hva som foregikk utenfor Kirkegata 5 i Trondheim.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Mange ting. For hva Arbeiderpartiet står for. Jeg synes Jonas Gahr Støre fortjener en stor takk. Så ville jeg også gått i tog for å få tilbake sang på skolen. Barn synger i barnehagen, det synges på fotballarenaer, vi synger på fester, vi synger i bursdager, vi synger i bilen, vi synger av glede og vi synger i sorg. Men man får ikke synge på skolen. Det er vitenskapelig bevist at å synge er sunt både for kropp og sjel, så hvorfor tar politikerne bort sangen i skolen?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen