Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Nå skal heltidsstillinger bli normalen for helsefagarbeidere i Fredrikstad
Seks av ti ansatte jobber deltid i dag.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av Martin G. Slørdal, martin@lomedia.no
– Jakten på vakter gjør helsefagarbeidere syke og slitne, mener Pål Andreas Christiansen, hovedtillitsvalgt i Fredrikstad. I framtida skal åtte av ti ansatte i helse- og velferdsseksjonen i kommunen jobbe heltid.
Andelen helsefagarbeidere som jobber heltid, står nærmest på stedet hvil i Kommune-Norge. Ifølge Pai-registeret, som har data om alle ansatte i landets kommuner, jobber bare en av fire ansatte i pleie og omsorg, heltid.
Fredrikstad kommune satser langsiktig og skal bruke de neste åtte årene på å skape en heltidskultur i seksjon for helse og velferd i kommunen, der nesten seks av ti ansatte jobber i deltidsstillinger i dag.
Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i kommunen, Pål Andreas Christiansen, sier at dette gjør de også for de ansattes helse.
– Det vi kaller løsarbeidersamfunnet, og jakten på vakter, gjelder i høyeste grad for helsefagarbeiderne. Det blir klasseskiller av alle deltidsstillingene, og ansatte blir både syke og slitne av det, mener han.
Les også: Inngår samarbeid for å sikre trygg transport av eldre i Nedre Glomma (+)
Heltid til topps
I 2018 startet Fredrikstad kommune jobben med å få flere ansatte i heltidsstillinger i seksjon for helse og velferd, og å skape en heltidskultur.
I 2028 skal prosentandelen som jobber heltid i helse og velferd, være på 80 prosent. Dette er forankret i et bystyrevedtak i kommunen, og jobben drives framover av «Team heltid».
Team heltid består av hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Fellesorganisasjonen og Delta, et sentralt hovedverneombud, samt to prosessveiledere og fire tjenestedesignere som holder i prosjektet.
Les også: Truls (61) ble sagt opp etter 40 år i industrien. Nå ryker AFP-millionen på målstreken
Snakker sammen
Alle ansatte, på alle nivåer i kommunen og i enhetene, skal medvirke til at de kommer deltidskulturen i helse og velferd til livs. For at alle skulle bidra begynte de ansatte med «prekesjapper» (preke; østfoldsk for å snakke). En «prekesjappe» er kort og godt et verktøy der ledere, ansatte, tillitsvalgte og HMS-gruppene i en enhet setter seg ned og snakker sammen om hvordan de kan løse deltidsproblematikken på den enkelte avdelingen. Hovedtillitsvalgt Pål Andreas Christiansen sammenlikner det med å løse problemer rundt et leirbål.
– Vi bruker prekesjappe som et endringsverktøy, og vi bruker det på alt. Prekesjappene har gjort partssamarbeidet i kommunen mye bedre. Nå sitter vi ikke i skyttergraver lenger, men setter oss ned for å diskutere og reflektere, sier Christiansen.
Heltid = forutsigbarhet
Lene Nilsen er helsefagarbeider og ansatt i en bolig for funksjonshemmede i kommunen. Nå er hun frikjøpt som tillitsvalgt på fulltid fram mot jul.
Tidligere jobbet hun i en 30 prosent stilling, men fra 2017 ble de fleste stillingene i boligen gjort om til heltidsstillinger, nettopp på bakgrunn av prosjektet i kommunen.
– Det er ikke så ofte man ser 100 prosent stillinger for helsefagarbeidere. En heltidsstilling gir deg mer forutsigbarhet i hverdagen, mener hun.
Saken fortsetter under bildet.
Lene Nilsen mener at planleggingen av turnus er alfa omega for at ansatte skal orke å stå lenge i jobb i heltidsstillinger. Foto: Martin Guttormsen Slørdal
En god turnus er nøkkelen
Lene Nilsen forteller at de jobber dag, kveld og natt i sin turnus på boligen. Avdelingsleder i samarbeid med tillitsvalgt har planlagt turnusen. De ansatte har lite veksling mellom dag- og kveldsvakter, og det er sørget for langfri hver 6. helg.
Før langfri har de ansatte dagvakt på torsdager. Dette gir et godt pusterom for de ansatte.
– Turnus er et viktig redskap. Nøkkelen for å finne balanse mellom arbeid og fritid er å planlegge en god turnus, sier Nilsen.
Les også: – «Måntesino» er et lokalt navnealternativ som er spilt inn
Negative effekter av nattarbeid
Jenny-Anne Sigstad Lie er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi. Turnusarbeid kan gi flere negative effekter på helsa til ansatte, skriver hun i epost til LO-Aktuelt.
Gjennom mange år er det gjennomført forskningsstudier for å undersøke mulige konsekvenser av skift/nattarbeid for helse og sikkerhet.
Sigstad Lie skriver at STAMI systematisk har gjennomgått slike studier, og hovedfunnene er at nattarbeid øker risikoen for søvnproblemer, hjerte- og karsykdommer, diabetes, brystkreft og psykiske plager.
I tillegg kommer risikoen for ulykker og uheldige hendelser på arbeidsplassen. Helse- og omsorgsyrker er eksempel på en sektor der uheldige hendelser også kan gå utover tredjepart, pasientene, skriver hun.
Hvile mellom skiftene
Lene Nilsen og kollegene har planlagt en turnus som legger vekt på nok hvile mellom skiftene. Jenny-Anne Sigstad Lie hos STAMI skriver at dette er viktig for å redusere risikoen for sykdom så mye som mulig.
«Hovedmålet må være skiftordninger som innebærer at arbeidstakerne får muligheter for tilstrekkelig hvile og tid til restitusjon i løpet av skiftene, mellom skiftene, og mellom skiftperioder.
Forskningen tyder på at det er best å ha et hurtigroterende skiftsystem, som opprettholder den normale døgnrytmen mest mulig.
Det innebærer blant annet at man ikke har for mange påfølgende kvelds- og nattskift, rådet er maks tre påfølgende nattskift», opplyser hun.
Ønsker selv å jobbe deltid
Hanne Karlsen jobber som aktivitør i en annen bolig med utviklingshemmede i Fredrikstad. Hun har vært ansatt på samme sted i 21 år, og jobbet frivillig deltid på arbeidsplassen i mange år før hun fikk en heltidsstilling.
– Jeg hadde små barn og ønsket å jobbe deltid. Det passet bra med situasjonen min på hjemmebane, sier hun.
Etter å ha vært med på prekesjapper og ved «å stå på selv», har hun nå fått en 100 prosent stilling. Men skal hun være ærlig, skulle hun helst ha jobbet redusert.
Karlsen forteller at hun har et barn med utfordringer, og at det krever overskudd på hjemmebane.
– Jeg kjenner på at det kan være tøft å jobbe heltid. Jeg tror at jeg hadde tatt bedre vare på min egen helse ved å jobbe redusert. Jeg tror mange som jobber deltid er opptatt av dette, og at det faller litt bort i heltid og deltid-debatten, sier hun.
Hanne Karlsen er klar over at en heltidsstilling sikrer henne både høyere lønn og en bedre pensjon enn ved å jobbe deltid. Karlsen føler det litt som «å banne i kjerka» når jeg sier hun sier at hun ønsker å jobbe redusert.
– Det er viktig å tenke på pensjonen sin, og det er en av fanesakene til Fagforbundet. Men når jeg tenker på min livssituasjon, så kunne jeg tenkt meg å jobbe 90 prosent, sier hun.
Saken fortsetter under bildet.
Hjemmesituasjonen til Hanne Karlsen gjør at hun kunne tenkt seg å gå ned i stillingsprosent. Foto: Martin Guttormsen Slørdal
Bedre for helsa med heltid
Leif E. Moland ved Fafo har forsket på deltid og heltid en årrekke. Sammen med kollega Ketil Bråthen står han bak rapporten «En ny vei mot heltidskultur». De har fulgt forarbeidet med å skape heltidskultur i åtte kommuner, blant annet i Fredrikstad.
På bakgrunn av deres funn mener Moland at det er bedre for helsa til de ansatte å jobbe i virksomheter med heltidskultur, enn der deltidskulturen rår.
– Der det er mange som jobber heltid, er det ikke så tungt å gå vakter som der det er mange deltidsstillinger. Dette er et av hovedfunnene våre. Og det er ikke slik at de som jobber heltid, er mer syke enn de som jobber deltid, sier Moland.
«Den gode vakta»
Arbeidsplasser med høy andel heltid kommer inn i det Moland omtaler som «den gode sirkel», eller «den gode vakta». Dette er kort forklart at de ansatte vet hva de skal gjøre, de har kjente medarbeidere, det blir færre avvik, mindre stress, og vaktene oppleves mer meningsfylte, ifølge Moland. Dette gir også bedre kvalitet på tjenestene til brukerne, sier han.
Kilder: Fagbladet, Fafo-rapporten «En ny vei mot heltidskultur»
Les også: Lillian oppfylte forfatterdrømmen 75 år gammel (+)
