Kultur

Finner roen med japansk skogsbading: – Som å gå gjennom en Narnia-dør

Kunne du brukt flere timer på å lukte på en stein, studere en trestamme og bevege deg maks et par hundre meter fremover på stien? I så fall kan skogen bli ditt nye terapirom.

På en høyde i skogen står tre kvinner med øynene lukket og hånden på brystet.

– Ta et dypt pust gjennom nesen. Kjenn hvordan hjertet slår helt av seg selv. Kjenn varmen fra solen på huden. Når du etter hvert åpner øynene, prøv å se skogen som om du opplever den for første gang.

En mild bris rasler i trekronene mens Dagheid Solholm (56) guider gruppen i stille meditasjon. Lukten av tørr skogbunn fyller neseborene. Fuglekvitring blander seg med det fjerne suset fra et passasjerfly.

– Videre inviteres du til å finne et tre du føler deg trukket mot. Studer, stryk, klem, lukt på eller bare sitt sammen med dette treet. Så roper jeg dere tilbake til teseremoni om cirka femten minutter.

Å ta et skogsbad som voksen har mange paralleller til hvordan barn opplever og utforsker skogen, sier skogsbadguide Dagheid Solholm.

Japansk praksis

Fenomenet shinrin-yoku – i vår del av verden kalt skogsbading – oppsto som en motvekt til den økende urbaniseringen og strenge arbeidskulturen i Japan på 1980-tallet. Direkte oversatt betyr shinrin-yoku «å bade i skogens atmosfære». Badet tas alene eller i grupper sammen med en guide. Bare i Japan finnes det over 60 parker og skogsområder som er forbeholdt og tilrettelagt for skogsbading, forteller Solholm.

– Bading er i denne sammenhengen en metafor for langsom og sansebasert vandring i naturen. Hensikten er å oppnå økt ro, fokus og velvære, sier hun.

Sosionom Eva Linnea Hedberg ved akuttpsykiatrisk avdeling på Ahus er overbevist om at skogsbading kan ha en nytteverdi i behandling av psykiske lidelser.

14 skogsterapeuter

De siste årene har trenden spredt seg utenfor Sørøst-Asia, spesielt til USA og Europa. For fire år siden – da svenskene kåret «skogsbad» til årets nyord – var det bare én sertifisert skogsbadguide i Norge. I 2022 er det 14, organisert gjennom Norsk forbund for natur- og skogsterapi. En av dem er Solholm, som først leste om fenomenet i en magasinartikkel.

– Jeg ble umiddelbart nysgjerrig, og fant ut at det skulle arrangeres skogsbading i Ekebergparken. Det var som å gå gjennom en Narnia-dør. Jeg hadde gått på tur her i 30 år, men plutselig var det som om jeg så naturen gjennom et barns øyne.

Som sosionom har Solholm jobbet mye med vanskeligstilt ungdom. For ni år siden bestemte hun seg for å flytte arbeidsplassen sin ut i naturen.

– Selv med store traumer og atferdsvansker følte mange av ungdommene seg bedre både fysisk og psykisk når de ble fjernet fra en tradisjonell terapisetting innendørs. Skogen ble i seg selv en katalysator for samtale, sier hun.

Ved skogsbading er du ikke på vei noe sted. Fokuset rettes mot her og nå.

Et univers av detaljer

Etter to timer med pusting, lukting, føling, treklemming og meditasjon samles gruppen i en sirkel for å dele sine erfaringer. For 58 år gamle Astrid Hovengen er dette andre gang hun tilbringer en meditativ ettermiddag blant trærne.

– Den første gangen jeg prøvde skogsbading, ble jeg satt ut av hvor mye man kan se og oppleve på bare få meter. En stein, en stubbe eller et blad på bakken skjuler et univers av detaljer vi ellers overser. Det lar meg roe ned og ta i bruk mange av sansene som ellers blir overveldet og bedøvet i en hektisk hverdag, sier hun.

Ved siden av nikker Eva Linnea Hedberg gjenkjennende. Dette er tredje skogsbad for 57-åringen, som i det daglige jobber som sosionom på akuttpsykiatrisk avdeling på Ahus.

– Jeg er overbevist om at skogsbading kan ha stor nytteverdi i psykiatrien. Det reduserer stress, bedrer humøret og tilrettelegger for at man kan rette fokuset mot noe annet enn bare jeg-et. Når man skogsbader, blir man en del av naturen, istedenfor å oppleve den som noe eksternt, sier hun.

Dagheid Solholm er en av 14 sertifiserte skogsbadguider i Norge. - Skogen er terapeuten. Guiden bare åpner dørene som allerede er der, sier hun.

På verdenstoppen i sykefravær

Nina Alida Nordbø (56) er nestleder i Norsk forbund for natur- og skogsterapi. Gjennom Skog og Mose Naturopplevelser tar hun med både privatpersoner og organisasjoner med på skogsbading, i hjemkommunen Enebakk og rundt i landet.

– På skogsbadene mine starter jeg som regel med å si til deltakerne at vi skal gjøre tre ting som vi sjelden gjør: Vi skal være stille sammen med andre, vi skal gjøre én ting av gangen, og vi skal bevege oss sakte. I tillegg lar vi mobilen ligge på lydløs i sekken.

Det er ikke vanskelig å overbevise et av verdens mest turvante folkeslag om verdien av å tilbringe tid i naturen. Men skogsbading skiller seg fra det de fleste av oss assosierer med friluftsliv, sier Nordbø.

– Mange som går på tur i dag, har pulsklokke på armen og musikk på øret. Det er supert i seg selv, men shinrin-yoku er en rendyrket sanseopplevelse. Skogsbading handler om å oppleve kontakt med naturen. Jeg ser på det som en utvidelse av det vanlige friluftslivet, som også passer for dem som ikke kan eller liker å gå på tur, enten det er barn og unge eller folk som har vondt for å bevege seg.

Deltakerne blir bedt om å finne et tre de trekkes mot. Her har Astrid Hovengen tatt et valg.

Mindre stress

Skogsbading er blitt forsket på siden praksisen ble utviklet som en del av folkehelsetilbudet i Japan på 80-tallet. Flere studier tyder på at skogsbading har gunstige effekter som lavere blodtrykk, forbedret søvnmønster og en reduksjon i stresshormoner. Nordbø er opptatt av at særlig den stressdempende effekten har stort potensial til å bedre folkehelsen i en travel hverdag.

– Motivasjon nummer én for meg er å redusere stress. Norge er i verdenstoppen i sykefravær, og veldig mange av våre helseplager henger sammen med stress og utbrenthet. Alt tyder på at naturkontakt er viktigere enn noensinne.


Barnepsykolog Maren Lindheim er en av initiativtakerne til Friluftssykehuset, som donerer arkitekttegnede hytter til sykehus i Norge.

Naturlig pleie

Skogsbading som behandlingspraksis brukes ikke av norsk helsevesen, men koblingen mellom natur og helse er godt etablert i forskning.

Stiftelsen Friluftssykehuset ble opprettet i 2015 for å styrke den ordinære sykehusbehandlingen av pasienter gjennom naturopplevelser. Stiftelsens konkrete mål er å donere arkitekttegnede hytter til sykehus rundt om i landet. Hyttene plasseres på sykehusenes grøntområder, der pasienter og pårørende kan tilbringe tid i naturen, være skjermet fra sykehushverdagen og samtidig være i trygg nærhet til medisinsk hjelp.

Maren Østvold Lindheim, psykologspesialist ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på Oslo universitetssykehus, er en av initiativtakerne til Friluftssykehuset.

– Gjennom forskning vet vi at å være i naturen har mange positive og målbare effekter, både fysisk og psykisk. En rekke studier har vist at vi opplever økt velvære, positive følelser og en reduksjon i stress. Alt dette er viktige faktorer i behandlingen, uansett hvilket sykdomsbilde pasienten har, sier hun.

Hyttene, som er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, konstrueres av naturlige materialer. Både beliggenheten i landskapet og utformingen av hyttene – med lys gjennom taket og store vinduer ut mot skogen – skaper et unikt terapeutisk rom, sier Lindheim.

– Vi må anerkjenne at omgivelsene våre har en effekt på oss. Mange assosierer tradisjonelle behandlingsrom med negative følelser. Tilbakemeldingene vi har fått fra både pasienter og pårørende så langt, forteller meg at det er et reelt behov for dette tilbudet, sier hun.

Friluftssykehuset er så langt tilgjengelig ved Rikshospitalet og Sørlandet sykehus. Tilbudet er ikke øremerket en sykdomsgrupper eller alder, understreker Lindheim.

– Vi ønsker å se flere av disse hyttene på sykehus rundt om i landet, men vi ønsker også å vise at sykehusene kan gjøre mye på egen hånd. Å utforme et program som lar pasienter komme seg ut i naturen, eller å bare sette opp en lavvo i nærområdet, kan gjøre en stor forskjell.

Friluftssykehusets hytter er designet av arkitektkontoret Snøhetta og konstruert av naturlige materialer. Her fra Rikshospitalet