Rapport om skeive skaper bekymring: – Viktig å ta på alvor

Torsdag forrige uke overleverte Skeiv Ungdom en rapport til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), som slår fast at unge skeive har det verre nå enn før.

Konklusjonen kommer etter erfaringer fra Skeiv Ungdoms hjelpetelefon, Ungdomstelefonen.

Siden 2014 har vaktene på Ungdomstelefonen besvart et spørreskjema knyttet til hver enkelt samtale de mottar. Det er data fra disse spørreskjemaene som er grunnlaget for den ferske rapporten.

Situasjonen er kritisk.

—  Jane-Victorius Bonsaksen, leder i Skeiv Ungdom

Blant funnene er:

• Stadig flere unge oppsøker hjelp. I 2021 var hele 8 av 10 personer som kontaktet Ungdomstelefonen under 18 år. En femtedel var under 14 år.
• Det har blitt et økende behov for å snakke om vanskelige temaer som seksuelle overgrep, selvmordstanker og mobbing.
• 18 prosent av samtalene i 2021 handlet om psykisk helse.
• I løpet av 2021 mottok Ungdomstelefonen rekordmange henvendelser (1.822). De fleste tok kontakt via chat.

[ Økning i antall hatkrimsaker mot skeive personer etter skyteangrepet i Oslo ]

Etterlyser et kompetanseløft

Jane-Victorius Bonsaksen, leder i Skeiv Ungdom, er bekymret over utviklingen.

– Situasjonen er kritisk. Vi ser at de som kontakter oss er yngre enn tidligere og de har det enda verre enn før. Vi er glade for å være et lavterskeltilbud som mange ønsker å ta kontakt med, men vi håper regjeringen snart vil forstå alvoret og bevilge mer penger til arbeid med unge skeive og psykisk helse, sier Bonsaksen.

Rapporten peker også på store kunnskapshull og mangler i nyere forskning på skeive ungdommers levekår, livskvalitet og utfordringer.

– Fra det lille som finnes av forskning på feltet, vet vi at unge som definerer seg som skeive oftere er arbeidsuføre, har det trangere økonomisk og har dårligere helse enn unge ikke-skeive. Erfaringene våre fra Ungdomstelefonen tilsier at det er et stort behov for bedre kunnskap hos skole- og helsepersonell, foreldre, organisasjoner og beslutningstakere, om hvilke utfordringer skeive ungdommer møter og hvilke tiltak som kan gjennomføres for målgruppen, sier Bonsaksen.

[ «Anne» levde i et voldelig forhold: – Jeg ble en filledukke på et vis ]

Krever kontinuerlig oppmerksomhet

Ingse-Katrine Alfsen er minoritetsrådgiver ved Malakoff videregående skole i Moss. Hun jobber mye med skeive personer som trenger råd eller støtte. Hun kjenner igjen flere av temaene som tas opp på Skeiv Ungdoms hjelpetelefon. Det er mer vanlig at hun møter unge som vil drøfte kjærlighetsproblemer eller åpenhet om ens legning, men også temaer som overgrep, diskriminering, mobbing og selvmordstanker har dukket opp.

– Det er et stort behov for å ha fokus på skeive ungdommer og psykisk helse, mener hun.

– Det er viktig å ta denne rapporten på alvor, slik at fokuset fremover fortsetter å være at vi skal jobbe for å bedre livssituasjonen til unge skeive, legger hun til.

Hun er enig i Bonsaksens vurdering om at kompetanseheving blant skoleansatte og andre aktører er avgjørende for å nå det målet.

– Mine råd til skoler og andre er å kontinuerlig ha kompetanseheving på dette området som en forebyggende faktor, og på den måten sørge for at alle ansatte, nye som gamle, har den kunnskapen som skal til for å være en god hjelper, sier hun.

Det mener hun blir gjort i Moss.

– Jeg opplever at hjelpeapparatet er bedre på å søke råd og veiledning, samt kompetanseheving, spesielt her i Moss. Jeg blir stadig spurt om jeg kan bidra med kompetanseheving, forteller hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen