Debatt

Å bygge HÅP i Frivillighetens år

Én person kan få til en del. Men når vi jobber sammen mot et felles mål er det nesten uendelige muligheter for hva vi kan få til!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Tone Langvik, daglig leder i Håpets katedral

Å være frivillig handler om så mye. Å føle at man deltar på noe, at man gjør en forskjell, har et nettverk, en familie utenfor familien. I over fire år har en gjeng av mennesker med svært forskjellig bakgrunn samlet seg på Isegran for å bygge Håpets katedral, et flerreligiøst, bærekraftig kunstprosjekt, en inkluderende møteplass som handler om å skape håp når vi samarbeider.

Først møttes dugnadsgjengen for å bygge en pram – en pram etter mønster av de gamle møleprammene som det var mange av på Glomma i tidligere tider. Disse fraktet gods ut til seilskutene i riktig gamle dager.

I lære hos dyktige båtbyggere fra Isegran Fartøyvern har dugnadsgjengen økset, pjålet, dreiet og banket inn over 5 000 treplugger og bygget en pram med trerøtter som spanter.

Etter ett år ble prammen sjøsatt, og steg to kunne iverksettes. Nå skulle det bygges katedral! Med inspirasjon fra stavkirkene kom reisverket på plass, de frivillige var med ut i skogen og hogde ned trærne for hånd – ved hjelp av tradisjonelle metoder og hest ble tømmeret slept forsiktig gjennom skogen for å skåne naturen mest mulig. Tømmeret ble til søyler som først ble barket, så pjålet – en høvelteknikk fra vikingtida som gir en vakker overflate. Inngangsdøra er laget etter oppskrift fra middelalderen, hogget for hånd med øks.

Så er det taket, da, som er en egen historie. Det er laget av plast fra havet – nærmere bestemt av fiskekasser, plukket opp av strandryddere i Færder, Hvaler og Bohuslän. Det var forskere fra Høgskolen i Østfold, sammen med ingeniører fra Re-Turn og Biobe som konkluderte med at plasten i fiskekasser har svært høy kvalitet – og derfor egnet seg godt til å kunne gjenvinnes til takplater.

Det kjøres og hentes, løftes og bæres og kokes kaffe over en lav vernesko.

Nok en gang en rekke frivillige som stiller opp. En kar ble så begeistret at han vervet seg som «plastgeneral», det vil si at han tok hele oppdraget med å organisere, kommunisere og samle inn alle fiskekassene. Han skaffet en sponset bil fra Toyota og reiste rundt og hentet depoter av fiskekasser. Over 1 000 stykker! Disse ble levert på Isegran hvor andre frivillige tok imot, skrubbet, vasket og spylte hver eneste kasse, fulle av rur og skitt. Iskaldt og vått var det, men alle kassene ble til slutt rene nok til å kunne videreforedles. Takk og lov fikk vi låne en vaskehall hos Fredrikstad kommune da det ble for kaldt å være ute og vaske. Vi var også heldige og fikk tilgang til den lokale plastfabrikken Biobes lokaler på Lisleby. Her ble kassene saget i biter og granulert opp. Til slutt ble plasten støpt på nytt, over 4 000 takplater i høyverdig kvalitet og i en fargepalett fra jord til himmel, inspirert av naturen på Brattestø.

Ingenting av dette hadde blitt noe av uten våre frivillige dugnadsarbeidere – eller Håpsbyggere, som vi kaller dem. Og det er jo ikke bare de som bygger katedral – i tillegg har vi vidunderlige mennesker som fikser «Petter Smarte» løsninger på praktiske problemer, organiserer julelotteri og lager produkter til julemarked, åpner og låser katedralen når det trengs. Noen gir oss også mat, stadig dukker det opp velduftende, hjemmelaga lunsjgryter og kaker til onsdagsdugnaden vår, og vafler og sveler vanker det også. Det kjøres og hentes, løftes og bæres, kokes kaffe over en lav vernesko – noen prater med besøkende eller holder foredrag og omvisninger – og alltid med det samme engasjementet og positive innstillingen.

Et byggverk på 120 kvadrat, og 60 tonn, skapt i kjærlighet til havet, og det frivillige arbeidet! Et symbol på håp!

For ikke å snakke om alle skoleelevene som bidrar til dugnaden ved å lage biekatedraler (biehus) på workshopene vi arrangerer hver tirsdag for skolene i regionen. Eller den faste gruppa av eldre innvandrere som hver torsdag møtes i verkstedet på Isegran for trearbeid og språktrening. Vi holder FNs bærekraftsmål nr. 17 «samarbeid for å nå målene» svært høyt, og alt som skjer i og rundt Håpets katedral vitner om dette.

Én person kan få til en del. Men når vi jobber sammen mot et felles mål er det nesten uendelige muligheter for hva vi kan få til! Etter over 12 000 timer med frivillig arbeid har det, utrolig nok, reist seg en katedral! Et synlig resultat, et byggverk på 120 kvadrat, og 60 tonn, skapt i kjærlighet til havet, og det frivillige arbeidet! Et symbol på håp!

Vi etablerer nå en venneforening for Håpets katedral, og på den måten kan enda flere få muligheten til å bli en Håpsbygger. Tenk så gøy når Håpets katedral kaster loss og drar ut på sin første reise – og vi stolt kan vise fram hva vi har fått til sammen!

8. november kl. 18:00 feirer vi, i samarbeid med «Vår dag», våre Håpsbyggere på Litteraturhuset i Fredrikstad, med musikk, bilder, film og gode historier. Vi er så uendelig takknemlige for å ha så mange fantastiske hjelpere, tenk på alt vi har fått til i samarbeid.

Sammen bygger vi håp!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt