Med nyslipte økser formet Tesaker det som skal bli seremonikransen i katedralen.
– Kransen blir en lek med tradisjon og kultur i mitt formspråk, smiler han.
Krans klar til innvielse
Det nærmer seg innvielse av katedralen som reises med byggesteiner av plast vi mennesker har kastet i havet. På FNs internasjonale miljødag, lørdag 5. juni, inviteres noen utvalgte gjester til åpningsseremoni. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) har allerede meldt sin ankomst.
– Representanter fra kongefamilien er også invitert. Det vi i alle fall kan garantere er at hele arrangementet blir sendt direkte på sosiale kanaler, forteller prosjektleder Anne Skauen i Håpets katedral.
Seremonikransen som nå lages kommer til å fylle en viktig rolle i både åpnings-arrangementet og bruken av katedralen.
– Kransen skal symbolisere det gode samarbeidet om et viktig prosjekt og katedralens flerkulturelle mål, sier Skauen.
[ Gruppa som gir håp for mennesker som sliter med ensomhet, utenforskap og manglende livsglede ]
Livets Krans på Isegran
For noen år siden bygde Egeland installasjonen «Jorden vi ärvde», på Syd-Koster. Alt laget av trærnes naturlige former, med øks og tradisjonshåndverk, sammen med tømmermann og kunstner Erik Alfred Tesaker.
[ Solveig Egeland: – Får du først smaken på å være ute i naturen, så blir du litt avhengig (+) ]
I fjor sikret kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral, Solveig Egeland, greiner som ble felt fra «kjærlighetseika» i Domkirkeparken. Med et langt vennskap og erfaringene fra Koster som bakteppe var veien kort når Egeland og Skauen ønsket hjelp til å lage håpets seremonikrans.
Den sympatiske tusenkunstneren Erik Alfred nølte ikke med å ta turen fra Vest-Agder når Solveig Egeland ba om hjelp.
– Prosjektet Håpets katedral har alt i seg. Det grønne fokuset, flerkulturelt samarbeid og mobiliseringen mot ødeleggelse av havet. En åpenhet og tankegang alle må være enige i. Når kunstprosjektet katedralen bygges organisk, blir det unikt og gir håp, mener han.
Grove eikegreiner hogges, tilpasses og felles sammen. Tømmermannen Erik Alfred har selvfølgelig forberedt arbeidet med en liten modell.
– Jeg tenker at denne utsmykningen som skal henge i taket blir Livets Krans. Disse «knudrete greiene» blir overgangen fra natur til kultur og gjenspeiler vår verden og våre liv. Planen er at kransen, eller ringen, pyntes og bidrar i forskjellige høytider. Det er gøy å lage noe som har betydning. Under kransen kan folk gifte seg, gråte eller le. Ja, som sagt: Livets Krans.
[ «Når man deltar i et prosjekt som Håpets katedral, eller frivillig arbeid, vokser man som menneske» ]
