Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
«Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Ikke korrekt informasjon fra ordfører Nygård»
Det kan være at ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård, er feilsitert – men det er uansett uheldig at det skapes et feilaktig bilde av Rådets meninger og uttalelser.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Karianne Hjørnevik Nes
Leder for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Ordfører Nygård hevderi Demokraten 23.4 at Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke hadde innvendinger om forslaget til å omgjøre Furutun til avlastningssenter da saken var oppe i Rådet i juni 2018. Dette er en påstand som ikke medfører riktighet. Rådet sier i sin uttalelse fra dette møtet tvert imot at det har sterke innvendinger mot innsparingene som er foreslått i seksjon helse og velferd i handlingsplanen.
Les også: Interesseorganisasjoner kritiske til Furutun-prosjektet (Demokraten+)
Det er også viktig i denne saken å skille mellom de to ulike forslagene:
1. Å flytte Kieråsen avlastning til Furutun, noe Rådet støtter og anbefaler.
2. Det sist foreslåtte og kontroversielle tiltaket som innebærer å flytte samtlige avlastningstilbud til Furutun. Rådet er enstemmige i å fraråde å samle alle avlastningstilbud på Furutun.
Det kan være at ordfører er feilsitert, men det er uansett uheldig at det skapes et feilaktig bilde av Rådets meninger og uttalelser. For ordens skyld - hele Rådets uttalelse fra juni 2018 er gjengitt under.
Det er viktig å være klar over at Rådet helt fra oktober 2018 og fram til siste møte har etterlyst medvirkning om utvikling av Furutunsaken i tråd med forskrift om Rådets funksjon. Denne sier at rådet skal komme inn så tidlig som mulig i saksbehandlingen, slik at Rådet kan påvirke endelig resultat. Å få saken til behandling rett før endelig vedtak skal fattes, er ikke i tråd med prinsippet om «så tidlig som mulig». Dette er ingen umulighet: Flere kommuner har gode systemer som sikrer Rådene medvirkning så tidlig som mulig.
Det er også viktig å være klar over at i den samme handlingsplanen som bystyret vedtok i 2018 ligger mange flere kontroversielle tiltak som administrasjonen jobber videre med. Rådet har også etterspurt medvirkning i disse sakene, foreløpig uten resultat.
Fikk du med deg denne? – Da Henrik løp rett opp i armene mine første gang vi møttes, var jeg solgt (+)
Det er mitt håp at vi sammen kan skape gode og effektive tjenester og tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne i tråd med nasjonal politikk og FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Men da må Rådet få mulighet til å medvirke tidligere enn praksis har vært i denne saken.
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse 04.06.2018:
Det er viktig og flott at kommunen nå framover vil basere seg på økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft. Særlig sosial bærekraft vil være viktig for våre målgrupper. Rapporten fra Agenda Kaupang, som ligger til grunn for økonomiplanen, har ikke vært til orientering i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hovedutfordringen i behandlingen med økonomiplanen er at kommunen mangler mål og ambisjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Fredrikstad. Siden man mangler mål blir det vanskelig å vurdere konsekvenser og se helhetlig på tiltak til innsparinger. En strategi med konkrete mål hadde bidratt til å balansere hensynet mellom sosial og økonomisk bærekraft.
Rådet har sterke innvendinger mot innsparinger i seksjonene Utdanning og oppvekst og Helse og velferd. Dette gjelder spesielt for tjenester til funksjonshemmede. Rådet får signaler fra brukere på at kvaliteten og saksbehandlingen på tjenester til funksjonshemmede ikke er tilfredsstillende og i tråd med nasjonale målsettinger.
Konkrete innspill:
Seksjon for Utdanning og oppvekst:
Forslaget om å redusere tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne etter barnehageloven §19 g er sterkt betenkelig gitt den store oppmerksomheten som er knyttet til spesialundervisning og tidlig innsats. På nasjonalt nivå dreier diskusjonen seg om hvordan rettigheter skal ivaretas og målsettinger oppnås. Man må forvente at kommunen er offensive og ivaretar barns behov for spesialundervisning. Det vises til kommunedelplan for Utdanning og oppvekst hvor det er mål om tidlig innsats. Det er et stort behov for utredning og utvikling innenfor feltet spesialundervisning og rådet ber om å få medvirke når prinsipper og kriterier for utredningen skal fastlegges. Rådet er bekymret for at tiltak 9: barnevern: Bruke statens tiltak i stedet for å kjøpe privat vil få negativ innvirkning på barna, og kan få alvorlige konsekvenser for funksjonsevnen i voksenlivet.
Seksjon for Helse og velferd:
Målsettingene om likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne må ligge fast for politikernes behandling av økonomiplanen. Det mangler ikke på rapporter som viser at det er store utfordringer knyttet til gapet mellom målsettinger og virkelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rapporten på lik linje, har særlig dokumentert hvordan situasjonen er for mennesker med utviklingshemming.
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil sterkt fraråde tiltakene om å endre boligstrukturen til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I vedlegget angis det å endre til 12 boenheter. Husbankens norm er 6 boenheter, andre organisasjoner anbefaler 4-5 boenheter. Begrunnelse for dette er vel dokumentert, ikke minst i Husbanken. Rådet ber også politikerne særskilt behandle gratis SFO for barn med nedsatt funksjonsevne 5.-7. trinn og egenbetaling for kommunale tjenester. Rådet er også bekymret for status for avlastning og arbeid for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Her vil den planlagte planen for likeverd og levekår være viktig.
Leserbrev: «Jeg kjørte min kjære til Sykehuset Østfold Kalnes og ventet i bilen utenfor i sju timer»
