Vi trenger å se oss selv på skjermen

Jeg var åtte år gammel, og drømte om å bli skuespiller. Jeg gikk på teater som mange andre barn på min alder, men et par år senere bestemte jeg meg for å slutte. Det ga rett og slett ikke mening at en som meg kunne bli skuespiller.

Jeg så jo ingen unge jenter med flerkulturell bakgrunn på TV!

Dagsavisen Ung: «Ingen ungdommer skal bli stoppet av politiet fordi de er fra østkanten»

Da jeg ble litt eldre tenkte jeg at jeg kanskje hadde en bedre sjanse som manusforfatter, så jeg begynte å skrive på fritiden. Men så la jeg merke til rulleteksten på TV-skjermen. Ikke et eneste navn som lignet på mitt.

Var det ikke plass til sånne som meg?

Da NRK-serien Skam kom, endret alt seg.

For første gang så jeg en muslimsk jente spille en muslimsk rolle på TV. Dette ble vendepunktet for meg. Jeg startet med teater igjen og jobbet utrolig hardt for å komme meg opp. Endelig fikk jeg muligheten til å spille i en serie. Men jeg vet godt at dette er en mulighet ikke nok unge med flerkulturell bakgrunn får.

Kulturministeren vår er den første med flerkulturell bakgrunn på åtte år. Likevel ser det ikke ut til å ha spilt en stor rolle for mangfodet i norsk underholdningsbransje. Svært få filmer produseres av noen med flerkulturell bakgrunn, og veldig få filmer har hatt flerkulturelle i hovedrollen.

Les også:Janne og Marianne skrur biler. Det hender fortsatt at kunden steiler

Det er surt å si det, men navnet vårt og bakgrunnen vår påvirker mulighetene våre.

Oscar-akademiet kom nylig ut med fire krav til filmer som ønsker å bli nominert til beste film. Hensikten er å skape et større mangfold både foran og bak kamera. Nå er det på tide at Norge også gjør konkrete tiltak. Vi trenger politikk som kan bidra til økt mangfold. Det må stilles krav til filmer og TV-serier, om et visst antall foran og bak kamera med minoritetsbakgrunn.

Det samme gjelder skuespillerlinjene rundt om i Norge, både videregående skoler og høyskoler. Se for eksempel på dramalinja i oslo: de siste 10 årene har Hartvig Nissen videregående skole kun hatt én med minoritetsbakgrunn med som skuespiller i revyene sine.

Vi ser mange utenlandske karakterer på TV, men de er ofte stereotypiske.

Les også: – Jeg ble kastet i elva, banket opp og de tok klærne mine og pisset på dem

Det er de samme typene om igjen og om igjen. Vi trenger karakterer som reflekterer forskjellige mennesker med forskjellige personligheter. Bare fordi noen heter «Hamza» må han vel ikke ha seks søsken og være dårlig på skolen? Eller hva med jentekarakterene - som bestandig fremstilles som undertrykte eller utrolig religiøse. Hvorfor kan vi ikke ha en helt vanlig karakter der bakgrunn ikke har noe med hver eneste scene å gjøre? Vi er så mye mer enn ungdommer med seks søsken og strenge foreldre.

Vi har sett økt mangfold foran kameraet de siste årene, men det er ikke nok. Jeg håper vi en dag får en bransje der flerkulturelle blir representert på forskjellige og realistiske måter. Jeg håper at det en dag blir plass til flere skuespillere med flerkulturell bakgrunn, og jeg håper at vi en dag ser økt mangfold bak kameraet. Slik at den åtte år gamle jenta med en drøm, vet at det er plass til henne.