Ønsker konkrete tiltak mot rasisme i skolen

Dagsavisen har tidligere skrevet om at Arbeiderpartiet vil få på plass konkrete tiltak mot rasisme i skolen, og innføre sanksjoner mot skoler som ikke tar tak i rasisme og trakassering. Høyre mener at verktøykassen mot mobbing er tilstrekkelig som den er, og at den allerede inneholder sanksjoner.

Amdjed Taleb (31) har selv erfart hvilke konsekvenser rasisme i skolen kan få. Han mener rasisme handler om holdninger, fordommer og fremmedfrykt, og at samfunnet må gjøre noe med det – spesielt i skolen.

– Det å bli utsatt for rasisme på skolen gjør at man føler seg utenfor. Det påvirker den psykiske helsen, og ettervirkningene av å oppleve slike traumer kommer ofte senere i livet. Så skolen må bli flinkere til å fange opp dem som blir utsatt for rasisme. Hvis det som skjedde med meg hadde blitt fanget opp, hadde livet mitt kanskje sett annerledes ut nå.

Taleb etterlyser et tettere nettverk og bedre informasjonsflyt mellom instanser som praktisk pedagogisk tjeneste (PPT), skolepsykolog, sosionomer, miljøarbeidere og lærere, slik at rasisme i skolen kan fanges opp og stoppes så tidlig som mulig. I tillegg mener han at både personer som utsettes for rasism,- og personer som utøver rasisme, må følges opp.

– De som sprer rasisme i skolen burde få tvunget oppfølging av systemet i form av kurs og veiledning. Jeg har i etterkant lært at grunnen til at man mobber ofte er at man sliter selv, så da burde mobberne få oppfølging slik at de slutter å være slemme, og for at de også kan få det bedre. Så ja, både offeret og mobberne må følges opp, sier han.

Les også: Mener skolene ikke har nok kunnskap om rasisme

Rus, depresjoner og traumer

For Taleb, førte traumene han opplevde på skolen til psykoser og innleggelse på flere institusjoner.

– Det ødela meg psykisk. Det kom til et punkt hvor kroppen ikke klarte mer, og jeg ble lagt inn på institusjon for første gang da jeg var 17 år. Jeg har hatt problemer med rus, depresjoner og gamle traumer som har innhentet meg.

Taleb forteller at han opplevde systematisk rasisme og mobbing på Hennummarka barneskole i Lier fra 1995 til 2002, og at skolen ikke klarte å stoppe det.

– Det var på tvers at klasser og trinn, og jeg ble mest mobbet fordi jeg så annerledes ut, fordi jeg hadde et «rart» navn og fordi jeg var muslim. Altså rasisme. Jeg ble kastet i elva, banket opp og de tok klærne mine og pisset på dem. Bare for å nevne noe.

Men dette var ingenting i forhold til det Taleb beskriver som det som «toppet alt». Medelevene var kjent med at Taleb var muslim, og at han ikke kunne ha sex før han giftet seg. Derfor tvang de ham- og ei jente til å kle seg nakne, for så å få Taleb til å «gni seg inntil jenta».

– Det var storefri, og noen gutter som var eldre enn meg tvang meg og jenta til å gå inn i et sånt skogholt. De hadde med seg sånne store tre-planker som de holdt opp foran seg, stilte seg rundt oss og truet oss til å kle oss nakne. De ville se at vi hadde sex.

Taleb forteller at en lærer plutselig kom, og spurte hva de drev med. Taleb prøvde å gjemme seg. «Vi bygger hytte», svarte guttene med tre-plankene. «Ikke gå så langt unna skolen», svarte læreren før hun gikk.

– Det topper hele greia – de brukte sex som et middel for å utøve rasisme og for å ydmyke meg, og læreren gjorde ingenting. Det er helt forjævlig.

Les også: – Du kan ikke være med fordi du er brun

Taleb har tidligere fortalt historien sin anonymt gjennom Redd Barnas kampanje mot seksuelle overgrep i skolen, #JegErHer, men han velger nå å stå frem med historien sin for å illustrere hvor store konsekvenser rasisme i skolen kan få for dem som blir utsatt for det.

Fikk ikke hjelp

Ved flere anledninger var Taleb nære ved å fortelle noen om både overgrepet og om hvor vanskelig han hadde det på skolen, men det endte med at han holdt det inni seg.

– Jeg tenkte litt sånn at jeg fortjente sikkert dette, ellers så ville jo noen ha stoppet det.

Den åpenbare rasismen og mobbingen mot Taleb forverret seg gjennom årene på barneskolen, og skolen så seg nødt til å ansette to assistenter som skulle bidra til å bedre miljøet.

– De prøvde litt, men det var ikke nok, og det hjalp ikke. De kunne ha gjort mer. Jeg gikk også til helsesøster, men hun var heller ikke særlig behjelpelig.

Les også: Ny handlingsplan mot rasisme: – Håper på mangfoldig forskning (+)

«Det var fritt fram»

Taleb mener skolen burde hatt bedre rutiner for å både fange opp- og å ta tak i rasismen han ble utsatt for. Han opplevde det som at «det var fritt fram» for alle å gå etter ham, enten verbalt eller fysisk, fordi han var den eneste på skolen med muslimsk bakgrunn.

– De skulle ha gjort mer, gått hardere imot det og det skulle ha vært innført sanksjoner. Jeg vet heller ikke om de involverte foreldre, men om de gjorde det, så gjorde de det ikke nok. De burde også ha satt inn ekstra ressurser for dem som ble mobbet – utover helsesøster var det ikke noe særlig med tilbud som kunne hjelpe meg.

Begeret rant til slutt over for Taleb, og han svarte mobberne ved å gå til fysisk angrep på dem.

– Men det endte alltid med at det var jeg som ble banket opp. De var jo flere enn meg.

Les også: Fikk beskjed om å gå ut av køen fordi det var for mange innvandrere inne (+)

Saken fortsetter under bildet.

Amdjed Taleb (31) har slitt psykisk i mange år etter at han ble utsatt for rasisme og overgrep på barneskolen. Han mener livet hans kunne sett annerledes ut dersom skolen hadde grepet inn og tatt tak i rasismen. Foto: Helle Svanevik

Var på ni forskjellige institusjoner

Det ble bedre på ungdomsskolen. Men han fullførte aldri videregående – kroppen sa stopp da han var 17 år gammel, og han ble lagt inn på institusjon.

– Jeg hadde holdt på sinnet mitt i så mange år at det klikket for meg da jeg kom inn på institusjonen. Jeg ble veldig voldelig og aggressiv, så jeg ble lagt i belteseng – i åtte timer, tolv timer, eller tjuefire timer om gangen.

Taleb forteller at den vanskelige tiden på skolen førte til at han slet i mange år, også etter at han fikk psykiatrisk behandling. Han har vært innlagt på ni forskjellige institusjoner, hatt både rus- og traumeinduserte psykoser, og han har flere ganger forsøkt å ta sitt eget liv.

– Nå har jeg fått en diagnose og jeg tar medisiner for å ikke bli dårlig.

Les også: Mørke midt på dagen

– Uvisst hvor mye jeg kunne fått til

I dag er Amdjed Taleb uføretrygdet. Han sliter fremdeles med konsentrasjonsvansker og depresjoner, og har derfor ikke klart å fullføre skolen.

– Jeg jobber litt ved siden av, som tolk og som assistent ved siden av. Men det er så vidt jeg greier det – det er uvisst hvor mye jeg egentlig kunne ha fått til i en jobb, om det ikke hadde vært for alt dette.

Fikk erstatning for mangelfull oppfølging

Taleb søkte staten om rettferdsvederlag i 2018 på grunnlag av at skolen ikke tok tak i rasismen og mobbingen han ble utsatt for. Saken er nå vedtatt, og Dagsavisen Fremtiden har fått innsyn i vedtaksdokumentet fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Søknaden ble forelagt av Utdanningsdirektoratet, hvor det kommer frem at Talebs tidligere klassestyrer erkjenner at han ble både mobbet, utsatt for rasisme- og holdt utenfor av medelevene sine, og at skolen kunne ha gjort mer for å ta tak i situasjonen:

Vi kontaktet søkerens klassestyrer fra barneskolen, HT. HT bekreftet at søkeren ble mobbet på skolen, og at han ikke hadde det så bra. Mobbingen kunne også til tider ha rasistisk innhold. Ifølge tidligere klassestyrer ble problemet forsøkt fulgt opp ved at man tok det opp med klassen og ba om at søkeren ble sett og akseptert for den han var. HT sa at han i dag er usikker på om dette var nok eller en tilstrekkelig måte å avhjelpe problemene med mobbing av søkeren. Mobbeproblemene ble heller ikke løftet til PPT eller andre instanser.

Les også: Er du hushjelp, au pair eller prostituert?

Utdanningsdirektoratets konkluderte med en anbefaling om at Taleb skulle ytes rettferdsvederlag fra staten. Denne konklusjonen ble satt på grunnlag av at «det er grunn til å tro at et mer systematisk arbeid, eventuelt med bistand fra PPT, kunne hindret at søkeren ble utsatt for mobbing over lengre tid.»

Statens sivilrettforhandling var enige i Utdanningsdirektoratets anbefaling, og vedtaket om å innvilge Taleb en sum i rettferdsvederlag fra staten ble fattet 28. mai 2020.

– Det er jo bare en symbolsk sum. Men det var fint å se at læreren innrømte at de kunne ha gjort mer for å hjelpe meg, sier Taleb.

Nåværende rektor er ikke kjent med saken

Taleb mener historien- og saken hans viser både hvor vondt det er å bli utsatt for rasisme, og hvordan skoler ikke nødvendigvis er i stand til å håndtere rasisme når den forekommer.

– Det er vanskelig nok å vokse opp her når du kommer fra en annen kultur. Man blir dratt mellom to forskjellige kulturer hele tiden, og så skal man møte rasisme på skolen i tillegg. Det går ikke.

Les også: – Det gir jo egentlig ingen mening at vi skal fortelle om Fatima og Ali som blir tvangsgifta

Rektor ved Hennummarka barneskole siden 2010, Ingunn Onsrud, opplyser at hun ikke er kjent med Talebs sak. Hun forteller derimot at trivselen nå er god blant elevene på skolen.

– Som skole gjør vi alt vi kan for å unngå et slikt miljø i skolen. Vi er proaktive, og fokuserer på å forebygge heller enn å rydde opp i etterkant. Det er fælt å høre at denne personen har hatt det så vanskelig på skolen, sier Onsrud.