Lars Haltbrekken (SV) liker ikke kjernekraft, Sofie Marhaug (R) mener havvind er en svært dårlig idé, mens Sylvi Listhaug (Frp) syns at støtte til batterifabrikker er sløsing og at alt klimasnakket er litt slitsomt, skriver Ingrid Liland.

Debatt

Alle krangler med alle. Da vinner olje og gass

Folk som liker kjernekraft og folk som liker fornybar energi bruker mer tid på å krangle med hverandre enn på hovedpoenget: Å slutte med fossil energi.

Publisert

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ingrid Liland er nestleder i MDG og stortingskandidat i Oslo.

«De eneste vi hater mer enn romerne, er de jævla folka i Judeas Folkefront!». Sitatet er fra den ikoniske Monty Python-filmen «Life of Brian» (1979), der en gruppe opprørere fra Folkefronten i Judea samles for å bekjempe Romerriket. De ender opp med å krangle med andre opprørsgrupper i stedet.

Brian prøver å megle: «Vi må ikke kjempe mot hverandre! Vi burde stå samlet mot den egentlige fienden!» «Judeas Folkefront!?» «Nei, nei! Romerne!» «Å ja. Ja. Ja. Javisst».

Omtrent sånn er energidebatten i Norge i dag. I stedet for å bruke tida på å erstatte fossil energi, sitter alle som kan erstatte fossil energi og krangler med hverandre.

Det er dumt. Folk som er bekymret for klimaendringer, bør jobbe sammen for mer vind, sol og kjernekraft. I stedet står alle på hver sin tue og roper: Ikke sånn!

Imens tikker klokka. Temperaturen stiger. Naturen taper. Oljebransjen vinner.

Fjoråret var det varmeste året som er målt. Det kan man dessverre si stadig oftere; at fjoråret var det varmeste året som er målt. Det var sant i fjor også. De 10 varmeste årene som noen gang er målt er 2015–2024.

I norsk energidebatt er det verbal hetebølge. På Stortinget, i media og i kommentarfelt.

SVs Lars Haltbrekken liker ikke klimaendringer, men er skeptisk til kjernekraft. Han bekymrer seg for avfallet, og for at kjernekraft er dyrt.

Det er ikke en konkurranse om hvem som har rett. Det er en kamp mot klimaendringer.

Det er ikke helt uten grunn, men verken avfall eller pris er uoverkommelige hindre. Det lar seg løse. Det er verre med tre graders oppvarming.

Rødt er bekymret for klimaendringer. De er for kjernekraft, men mot vindkraft. Sofie Marhaug syns havvind er en forferdelig dårlig idé. Hun er urolig for hvordan vindturbinene vil påvirke trekkfugler og økosystemer.

Det er jeg også. Derfor vil MDG stoppe klimaendringene, som kan ødelegge økosystemene som fuglene lever i. Men det ER mulig å bygge havvind uten å ødelegge for fuglene og fisken.

For ikke å snakke om å sette opp en vindturbin eller to i et industriområde der naturen allerede er ødelagt. Men Rødt vil ikke ha vindkraft der heller.

Energidebatten i Norge minner om Monthy Python-filmen «Life of Brian», der alle kranglet med hverandre i stedet for å fokusere på den egentlige fienden, mener Ingrid Liland. Bildet viser en scene fra filmen som her i landet først ble forbudt som blasfemisk, men fikk norgespremiere høsten 1980.

På høyresiden skurrer det også. Sylvi Listhaug er skeptisk til vindkraft på land, og advarer mot subsidier til havvind. Hun syns at støtte til batterifabrikker er sløsing, og at alt klimasnakket er litt slitsomt.

Kjernekraft er derimot greit. Selv om også kjernekraft mest sannsynlig vil trenge penger fra staten for å bli noe av.

Utenfor politikken raser debatten videre. Johnny Hesthammer fra Norsk Kjernekraft og Thor Egil Braadland fra Fornybar Norge krangler jevnlig i debattstudioer og på Facebook.

Hver gang den ene sier noe, svarer den andre. De er flinke. De har fakta. De snakker om risiko og naturinngrep og tempo og realisme.

Det haster. Vi må gjøre noe som virker, og vi må gjøre det nå.

Men de krangler mest med hverandre. Ikke med oljebransjen. Og i mellomtiden står norsk klimapolitikk på stedet hvil.

Hvem er det som vinner da? Romerne. Fossil energi.

Det er som om alle har glemt hva vi egentlig prøver på her. Det er ikke en konkurranse om hvem som har rett. Det er en kamp mot klimaendringer.

Kjernekraft er bra, men debatten om kjernekraft er dårlig. En teknologi som kanskje er klar om ti år, brukes som argument for ikke å bygge ut fornybar energi nå.

Hovedfienden er ikke romerne eller Judeas Folkefront. Det er kull, olje og gass.

Det går ikke. Vi må gjøre begge deler. Fornybar energi nå, og gjerne kjernekraft en gang i framtida.

Det finnes nyanser. Det finnes gode argumenter for og mot all teknologi som kan kutte utslipp.

Men det haster. Vi må gjøre noe som virker, og vi må gjøre det nå. MDG heier på alt som kutter utslipp uten å ødelegge natur. Det inkluderer både sol, vind og kjernekraft.

Hvis du er lei av krangling og utsettelser, og ønsker en politikk som faktisk prøver å løse klimakrisen, bør du være med og få MDG over sperregrensa. Det betyr kanskje tre ganger så mange på Stortinget som er opptatt av handling, ikke krangling.

For hovedfienden er ikke romerne, eller Judeas Folkefront, eller Folkefronten i Judea.

Det er kull, olje og gass.

Powered by Labrador CMS