Nav må se på enhver søkers økonomiske behov og utfordringer

Nav-direktøren skriver i sitt tilsvar den 23. mars at Nav har tatt grep for at velferdsstatens sikkerhetsnett fungerer.

Han viser til den nye veilederen som tar høyde for prisveksten, mer konkrete individuelle vurderinger, og økt tillit enn kontroll overfor stønadssøkerne.

Jussbuss mener ikke veilederen på noen som helst måte er dårlig, tvert imot er den utrolig god. Men når veilederen utvider handlingsrommet for å kunne ta mer individuelle og konkrete vurderinger for den enkeltes økonomiske situasjon, må også saksbehandlernes kapasitet og nedlagt tid til hver enkelt søknad samtidig øke.

Det er viktig å understreke Nav sin store rolle i velferdsstaten, og den store verdien av enhver Nav-ansatt som jobber for å hjelpe folk i utfordrende tider, men det er viktig å vise hvilke utfordringer vi også ser ved systemet vi har i dag.

Nav-direktøren sier selv at det nå er flere enn før som søker hjelp – og som får hjelp – hos Nav. Som førstelinje har også vi opplevd en økning i antall sosialklienter som oppsøker vår hjelp. Sosialstønad er ofte noe man trenger innen kort tid, og krever derfor også effektiv saksbehandling. Dessverre opplever vi som førstelinje likevel å se vedtak sterkt preget av dårlig tid og få konkrete vurderinger av søkerens helhetlige økonomiske situasjon.

Da Jussbuss kastet lys over at 4 av 10 i matkø var sosialhjelpsmottakere, og viste til at Nav-ansatte hadde fulgt folk til matkøene, svarer Nav-direktøren med at vi ikke vet hvor ofte dette har skjedd, og at Fafo-rapporten ikke gir grunnlag for å hevde at de som har blitt fulgt til matkøene ikke har fått det de har krav på hos Nav. Men at folk faktisk har blitt fulgt til matkø i utgangspunktet, mener Jussbuss er kritikkverdig.

At 4 av 10 i matkø allerede mottar sosialstønad, sier kanskje noe om hvor lite stønaden faktisk dekker av deres livsopphold. Det kan neppe være et enkelt valg å stå ovenfor, og velge å stå i de matkøene. Derfor var det viktig for Jussbuss å vise til at stønadsnivået er overlatt til kommunene å fastsette, og at Nav likevel selv uavhengig av stønadsnivået må se på enhver søkers økonomiske behov og utfordringer.

I Oslo har vi et eget sosialombud. Sosialombudet erfarer i vår saksbehandling, på lik linje med Jussbuss, at veilederen i liten grad brukes slik den bør. I Oslo skal en enslig, ifølge sosialhjelpssatsene, greie å betale alle utgifter de har til sitt livsopphold med 8214 kroner. Husleien og strømmen er ekskludert fra dette beløpet. Alle forstår at med det prisnivået vi har nå, vil det være svært vanskelig å dekke behovet til for eksempel mat, hygieneartikler, transport og klær med denne summen.

Vi er som Jussbuss og Holte svært positive til veilederen som kom før jul. Denne skal være et hjelpemiddel til Nav for å utøve skjønn og foreta konkrete og individuelle vurderinger. Her nevnes det helt konkret at man skal følge med på det generelle prisnivået i samfunnet, kartlegge de nødvendige utgiftene en bruker har, samt hvor høye de faktisk er nå.

I vår saksbehandling opplever vi sjelden at den veiledende satsen fravikes når det gjelder utgifter til livsoppholdet. Selv om prisene på mat og andre husholdningsartikler har skutt i været den siste tiden, har Nav-kontorene fortsatt forholdt seg til den veiledende satsen. Det betyr i realiteten at sosialhjelpsmottakere har hatt mye mindre å leve for.

Det er derfor viktig at Nav passer på at den individuelle vurderingen ikke bare blir en papirrettighet, men at det innvilges tid og ressurser til at veilederen følges opp slik den skal.

Vi som jobber i førstelinja med å hjelpe brukerne av Nav håper inderlig at vi kommer til det punktet at retningslinjene i veilederen faktisk følges opp. Da snakker vi virkelig om et sikkerhetsnett som kan funke!