Streikestøtte

Vi støtter fullt ut sjåførene i deres rettferdige og legitime streik.

En bussjåfør er som regel en mann med både godt og dårlig humør, men i motsetning til de aller fleste andre har han mistet kjøpekraft de siste fem årene.

3800 bussjåfører i Oslo og Viken ble i helga tatt ut i streik, og det er varslet opptrapping med ytterligere 4500 sjåfører. Dette vil ha store konsekvenser for mange som ikke kommer seg på jobb eller på skole.

Men slik får sjåførene vist fram hvilken viktig jobb de gjør i samfunnet.

Les også: Dette er de nye koronatiltakene i Oslo

Det har gått 13 år siden de etter forhandlinger ble lovet å komme opp på industriarbeiderlønn. Gapet er bare blitt større. Det kan skyldes anbudsregimet som råder. Lønningene presses. Bussjåførenes økonomiske kamp handler om gamle løftebrudd. Problemet er at årets oppgjør har svært trange rammer, og at kravene utfordrer frontfagsmodellen.

Arbeidstida er også svært ugunstig, og mulig er det lettere å få gjennomslag her i årets oppgjør.

Det er vanlig med delt skift der man typisk jobber morgen og ettermiddag og har ubetalt fri i mellomtida. Det betyr svært lange dager, og sjåførene hevder dette går ut over sikkerheten.

Vi støtter fullt ut sjåførene i deres rettferdige og legitime streik. Koronasituasjonen kan ikke bety at all fagforeningskamp og alle rimelige krav skal settes til side. Ei heller skal pandemien misbrukes av NHO Transport, Spekter og arbeidsgiverne til å undergrave det moralske grunnlaget for en lovlig streik.

Les også: Skoleelever som rammes av busstreiken: Dette har Osloskolen bestemt

Det har ikke vært busstreik i Norge siden 1998.

Og den store streikeviljen ble varslet allerede før pandemien slo til: «Får ikke bussjåførene et solid lønnshopp i år, så vil det ikke gå rolig for seg. Sjåfører er oppgitt og forbannet», sa Marit Sauge, hovedtillitsvalgt for sjåførene i Unibuss Oslo, til Fagbladet 3. mars.

Vi støtter fullt ut timingen. Koronaen fikk oss alle til å innse hvor avhengige vi var av de lavlønnede yrkesgruppene som får samfunnet til å tikke. Applausen fra balkongene og de store ordene forplikter.

Det er nå bussjåførene har vår oppmerksomhet, og det er nå vi skal vise vår solidaritet.

Vi som rammes som tredjepart skal ikke klage, men komme oss trygt og uten smittefare på jobb, skole og trening med andre midler enn buss i den perioden konflikten pågår.