Debatt
En politikk for de få
Hvis Høyre får returnere til statsminister- og finansministerpostene er én ting klart, mener innleggsforfatter.
Annonse
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Forrige uke presenterte Høyre sin plan for skattekutt dersom de vinner høstens stortingsvalg. Gjennom overskrifter i media kan vi lese at skattene skal kuttes med over 50 milliarder. Det er i underkant av halve forsvarsbudsjettet i Norge.
Men Høyre har ikke tenkt å kutte i forsvarsutgiftene for å finansiere skattekuttet. Tvert imot ligger det i kortene at utgiftene til forsvar skal øke. Høyre ga ingen fasit på hvor de skal finne pengene, men basert på tidligere erfaring har jeg en mistanke.
Det er nemlig forskjell på folk ifølge Høyre.
Da Erna Solberg var statsminister sist, ble nemlig også skattene kuttet. Og mens folk flest satt igjen med et par tusenlapper, fikk landets milliardærer skattekutt i millionklassen. Men folk flest kom ikke ut i pluss, tvert imot.
Annonse
For mens landets rikeste opplevde en gigantisk formuesvekst, fikk vanlige lønnsmottakere økte barnehagepriser, økte avgifter (blant annet et nytt gebyr når folk dør!), ingen feriepenger på dagpenger, økt skatt på pendling, lavere barnetillegg for uføre, kutt i støtteordning for bil til bevegelseshemmede, redusert støtte til tannregulering for barn, redusert brillestøtte for barn, redusert støtte til fri rettshjelp, lavere bostøtte og slik kunne jeg fortsatt.
Det er nemlig forskjell på folk ifølge Høyre. Og større forskjeller vil det bli om høyresiden får styre. Da Erna Solberg styrte sist, var det en dramatisk vekst i økonomisk ulikhet i Norge. Mens de rike ble rikere, godt hjulpet av store og målrettede skattekutt, ble det langt flere unger som vokste opp i fattige familier.
Nå går Høyre til valg på enda mer av det samme. Barnehageprisene skal igjen løftes til gamle høyder, noe som vil kunne bety titallstusen mer i utgifter for en vanlig barnefamilie.
Et samfunn med for store forskjeller mellom folk er et dårlig samfunn for alle. Jeg frykter det blir lavere økonomisk vekst, mer kriminalitet, mer utrygghet, mindre tillit. Store forskjeller svekker limet mellom oss, og det svekker oppslutninga om velferden vår. En av konsekvensene er at landets aller rikeste også får større politisk makt.
Annonse
Vi ser det når man i offentligheten har lykkes med å etablere at det er et større problem at landets milliardærer må bidra til fellesskapet enn at sykehusene, barnehagene og eldreomsorgen roper etter flere folk og bedre økonomi. Det har noe å si hvem som har makt. Er det Høyresida som styrer får milliardærene sette agendaen. Og det viser all historie at det bare er milliardærene som tjener på.
