Tallene dannet grunnlaget for den strategien Erna Solberg la fram i går. Tiltakene vil måtte fortsette i en viss grad, men Norge er forbi krisetoppen.
Vi kan bare krysse fingrene for at vi aldri mer trenger å oppleve en slik smittesituasjon, og at Solberg eller framtidige statsministre ikke igjen trenger å stenge ned Norge, med de grenseløse kostnadene det har hatt.
Det er usikkerhet knyttet til om viruset kan bli helt utradert og om hvor lenge vi må leve livene våre i en grad av unntakstilstand. Men det er likevel grunn til å glede seg over at den mest akutte fasen er forbi. Vi har hegnet om helsevesenet vårt, som var målet. Strategien lyktes. Det skal våre politiske og faglige helsemyndigheter ha stor ros for.
Hele Norge skal ha ros. Befolkningen har i stor grad sluttet lojalt opp om tiltakene. Det har vært krevende, stressende og frustrerende for alle, og skuldrene har vært høye. Tonen i sosiale medier er hetere enn før. Vi må se gjennom fingrene med det. Vi har sammen opplevd og er på vei gjennom en reell krise. Vi skal alle være fornøyde. Og vi skal være ydmyke for å leve i et land så rikt på ressurser, men også på klokskap.
Men på vei inn i påsken og kanskje også finværet, må vi advare om at signalene om kontroll ikke må bety at det ikke er like viktig å opprettholde disiplinen, fortsette å holde avstand og følge reglene. Vi kan ikke og må ikke slippe ned guarden nå, for plutselig kommer viruset tilbake for fullt. Koronaviruset er en ukjent og lunefull fiende.
Vi ønsker våre lesere en riktig god påskehøytid. Hold avstand, sammen. Og legg til et smil når blikkene møtes på stier og fortau.