Det er lenge igjen, og mye kan fortsatt skje. Om vi legger meningsmålingene til grunn er det likevel all mulig grunn til optimisme i den rødgrønne leiren seks uker før valget. Det går mot en ny regjering. Men hvilken regjering?
Erna Solbergs regjering og støttespillerne i FrP ligger an til å få 54 seter på Stortinget på gjennomsnittet for julimålingene. Opposisjonen tar de 111 resterende. Det er tydelig avvisning av Solbergs prosjekt. Velgerne hadde fortjent å vite hva alternativet er. Men Senterpartiet står i veien.
På sitt landsmøte i juni vedtok Senterpartiet en resolusjon om at en «Senterparti-/Ap-basert regjering er den beste plattformen». Selv om resolusjonen ikke utelukker SV, er det lite i Senterpartiets oppførsel ovenfor den tidligere regjeringspartneren som inviterer til et nytt rødgrønt samarbeid. Det er beklagelig.
Når spørsmålene blir mange, sniker tvilen seg inn
Det er også overraskende hvordan Sp, stinne av selvtillit på grunn av gode meningsmålinger, benyttet valgkampåpningen i Nord-Norge i forrige uke til å angripe Arbeiderpartiet. Nedlagte lensmannskontorer og høyskoler i nord skyldes ikke bare regjeringen, ifølge Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han kritiserte også Ap for å ha støttet reformer som har bidratt til utviklingen.
[ Jeg var politisk aktiv i flere konservative partier. Så ble jeg syk, og alt endret seg ]
Vi kan ha forståelse for at Senterpartiet vil ha æren for å ha vært det tydeligste opposisjonspartiet i spørsmål som sentralisering og byråkratisering. Det er en av faktorene som har løftet partiet til nye høyder som landets tredje største på meningsmålingene. Det er også mulig å tolke utspillet som en måte å sette skapet på plass, ved å fortelle hele verden og Ap at en ny regjering ikke skal vike i disse sakene. Det er likevel uklokt av Vedum å gå til angrep på sine politiske allierte på den måten.
En ting er hva det gjør med samarbeidsklimaet. Kjekling i mediene er sjelden et godt utgangspunkt for gode forhandlinger. Like viktig er inntrykket velgerne sitter igjen med. SV skal ikke være med, og nå skal også Arbeiderpartiet få kjeft for gamle synder. Hva blir igjen av et rødgrønt samarbeid?
[ Det er på tide å skrinlegge troen på at mennesker kan temme vannkrefter ]
Senterpartiet ønsker seg en regjering med Ap, og bare det. Som så kan samarbeide til begge sider. Til høyre i klimapolitikken og om innvandring, til venstre i økonomiske saker og i spørsmål om folkestyre og lokal selvråderett. Spørsmålet blir om en slik regjering i det hele tatt kalles rødgrønn – eller om det snarere er en sentrumsregjering. Det er også et åpent spørsmål om en slik regjering er et alternativ for Ap. Og når spørsmålene blir mange, sniker tvilen seg inn.
En trøst kan jo være at det er like dårlig stilt på borgerlig side. Høyre vil samarbeide med alle, men forholdet mellom FrP og de to sentrumspartiene KrF og Venstre er elendig.
Det er en dårlig trøst. Velgerne ønsker seg etter alle solemerker en ny retning etter valget. Vi håper at de rødgrønne partiene klarer å peke ut den retningen i en styringsdyktig regjering.
[ Samtalen om 22. juli må handle om kjærlighet, men også om ærlighet ]