Debatt

Fra Høyre-siden til virkeligheten

Jeg var politisk aktiv i flere konservative partier. Så ble jeg syk, og alt endret seg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På barneskolen for 50 år siden, sang vi i fellesskap «alle er vi like, men ikke utenpå».

Under årenes løp har man tilsvarende lært seg at noen er betydelig likere enn andre, og ikke alle av oss er invitert til det gode selskap.

Under mitt voksne liv har jeg vært politisk aktiv i flere konservative partier: Roslagspartiet (Sverige), Høyre og Oslo Venstre. Alt for å styrke og støtte samfunnet, næringslivet og samtidig bekrefte mine egne, politiske overbevisninger.

Med en relativt trygg oppvekst i en borgerlig familie og tilsvarende god utdannelse, har jeg hatt et særdeles aktivt og interessant arbeidsliv i internasjonale omgivelser. Gode vilkår, stort ansvar og mulighet til å utfordre mine kunnskaper og kompetanse.

«Nu går alt så meget bedre», som Willoch alltid påstod.

Så ble man plutselig syk i mai 2014. Min mentale helse stod plutselig på spill og medlemskapet hos NAV var også den gang et særdeles lite hyggelig selskap. Så forsvant 1/3 av inntektene under tittelen arbeidsavklaring og gjeldsslaveriet slo inn. Livet man før var så utrolig glad og trygg i, forsvant dag for dag.

Min mentale helsetilstand forverret seg ytterligere og akutt-psykiatrisk innleggelse var ikke til å unngå.

Psykologer er som kjent mangelvare i dette landet siden tidenes begynnelse, og det er gjort fattig lite av dagens partier på Stortinget til å endre på dette. Sannsynligvis fordi de rett og slett ikke har egen erfaring, kompetanse eller forståelse for hvilke grusomme innvirkninger mentale helseutfordringer har i dagens samfunn.

I min andre runde med psykiatrisk hjelp (DPS) ble jeg ved første møte tydelig informert om at 6,2 timer er alt som er tildelt meg. Siden har jeg måttet klare meg alene, men takket være ektefelle, familie og gode venner på veien, går livet fremover om ikke akkurat oppover.

Først etter fem års saksbehandlingstid, makter NAV å prosessere meg igjennom vindmøllene og en liten uføretrygd er det man står igjen med. Siden har man forsøkt å gjøre en innsats som selvstendig næringsdrivende og notert at under pandemien var det de store, sterke bedriftene fikk 100 prosent av støtten og vi mindre gikk konkurs. Nærmere ½ milliard kroner ble utbetalt til bedrifter som uansett hadde overlevet med null i inntektstap.

Men, som sagt, ikke alle er invitert til Solbergs gode selskap.

I årets Helsepolitiske barometer 2021 (Kantar) gir respondentene Regjeringen et lavt terningkast 3,4 for arbeidet med å skape et bedre helsevesen. 68% av befolkingen opplever at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får.

De fleste (82 prosent) ser dette som negativt. Videre er tilgjengelig psykisk helsehjelp blant de områdene flest mener regjeringen bør prioritere, og som utpeker seg som viktig valgkampsak ved kommende stortingsvalg.

Tar man en titt i Stortingsarkivet for Solbergs siste periode er det veldig lite å rope hurra for når det gjelder psykisk helse. Helse- og Omsorgsdepartementet har kun fremmet én eneste proposisjon under de siste 4 årene nemlig ‘Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024)’, som ble innstilt i desember 2019. Høyresiden hjelper gjerne de vellykkede, de friske og priviligerte som leverer gode resultater, mens vi som sliter blir effektivt tilsidesatt i NAV-karusellen og ekskludert.

Under 2020 brukte NAV 180 millioner kroner på sykepenger, uføretrygd og AAP (arbeidsavklaringspenger). Vi har nå blant Europas høyeste andel uføre av den arbeidsføre befolkningen. Første kvartal 2021 registrerte NAV atter en ny rekord i antall mottagere av AAP. Dette kan naturligvis ikke fortsette og vi er nødt til å tenke helt annerledes enn dagens Stortingspolitikere makter å gjøre. Vi kan ikke lenger tviholde på utdaterte politiske dogmer fra forrige århundre og fortsette resirkuleringen av gammel politikk.

Her i vårt kjære Norge blir man blir økonomisk straffet når man blir langtidssykemeldt og man har seg selv å takke!

Dette nekter jeg å akseptere. Vi er på overtid med å skape et ekskluderingssamfunn basert på numeriske resultater, manglende medmenneskelighet og New Public Management (for øvrig innført av Stoltenbergregjeringen og en modell resten av Europa har forlatt).

NÅ er tiden for å tenke annerledes, for å skape et samfunn som betydelig bedre tar vare på flokken sin. Derfor støtter jeg Helsepartiet ved årets Stortingsvalg – et valg av verdier og en samfunnsovergripende, ny politisk plattform, som tegner seg langt utover kun helse.

For et friskere Norge!

Mer fra: Debatt