Dagsavisen mener

Mot regjeringsskifte

Snittmålingene for juli gir alle de rødgrønne grunn til optimisme idet valgkampen setter igang for alvor.

Det er ikke sikkert de danner regjering sammen, men Ap-leder Jonas Gahr Støre, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken kan i alle fall glede seg over gode meningsmålinger.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det er ennå lenge igjen til valgdagen 13. september. Idet valgkampen nå er i ferd med å sparkes i gang for alvor, er det likevel liten tvil om vindretningen: Det går mot et langt rødere og grønnere storting – og mot et regjeringsskifte. Det er vi glade for. Åtte år med borgerlig styre er mer enn nok.

Ap, Sp og SV, de tre rødgrønne partiene som satt sammen i regjering fra 2005 til 2013, har en oppslutning på 49,6 prosent i et gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger i juli. Det tilsvarer 93 mandater på Stortinget, av totalt 165. Et soleklart flertall, med andre ord.

Det er vanskelig å lese målingene som noe annet enn en avvisning av de borgerlige partienes prosjekt.

Legg til at både Rødt (5,6 prosent) og MDG (4,5) ligger over sperregrensa og ifølge målingene i juli ligger an til å få til sammen 18 mandater, og det er mulig å ane konturene av en helt ny kurs for landet vårt etter valget. Om julimålingene skulle slå til, vil dagens opposisjonspartier (minus FrP) få hele 111 mandater på Stortinget. Regjeringen og støttespillere sitter igjen med 54. Det er en klar melding fra det norske folk til våre politikere om at vi ønsker en politisk retningsendring.

Både KrF (3,2 prosent) og Venstre (3,5) ligger fortsatt under sperregrensa på snittmålingen for juli. Om en eller to av dem skulle krabbe seg over grensa, vil mandatfordelingen være hyggeligere lesing for de borgerlige partiene. Partiene som er over sperregrensa på 4 poeng, er med i fordelingen av 19 utjevningsmandater. Det er likevel vanskelig å lese målingene som noe annet enn en avvisning av de borgerlige partienes prosjekt.

Det er sosiale forskjeller som er velgernes viktigste sak foran årets valgkamp. Det rimer med de rødgrønne partienes store overtall 42 dager før selve valgdagen. Det kan nok også et stykke på vei forklare oppslutningen til Rødt, som ligger an til å gjøre et historisk valg. For første gang kan vi få et stort parti til venstre for SV på Stortinget.

Så er det litt overraskende at MDG ikke ligger an til mer enn 4,5 prosent. Det kan tyde på at heller ikke årets valg blir det store klimavalget som mange av oss har ventet på. Klima er heller ikke høyere enn fjerdeplass på lista over velgernes viktigste saker.

Det er ennå lenge igjen, og mye kan skje. Sps kontante avvisning av et formelt regjeringssamarbeid med SV gjør også at det er vanskelig å spå hvilken regjering vi får etter valget om valgresultatet blir i tråd med juli-tallene.

Det som er helt sikkert, er at den reelle opposisjonen til dagens regjering – heri ikke inkludert FrP – har et strålende utgangspunkt når vi nå går inn i en intens valgkamp. Det gir godt håp om en ny regjering med et tydelig mandat fra folket om å kjempe mot sosiale forskjeller, økende sentralisering og en gryende følelse av avmakt som preger store deler av befolkningen.