Noen ganger er vær bare vær. Men hva er det vi opplever nå? Med ekstreme nedbørsmengder i Tyskland, Belgia og Nederland som har ført til flommer og hundretalls dødsfall. Tørken og skogbrannene på Nord-Amerikas vestkyst. Tusenårsflommen i Henan-provinsen i Kina, varmerekorder i Sibir og «sydenvarme» i deler av Norge. Kan vi kalle det vær og peke på himmelen og alt vi ikke vet og forstår – eller er det på tide å innse alvoret?
Vi har lenge blitt advart. Klimaforskerne har fortalt oss at været vil bli villere, våtere og varmere. Det høres ut som en ganske presis oppsummering av sommeren 2021. Men kanskje er situasjonen enda mer alvorlig. Mange klimaforskerne sier at det som skjer kloden over nå ikke stemmer med deres advarsler og klimamodeller. Det vi opplever er verre enn de har fryktet. Det har gått raskere enn de fleste var forberedt på.
Kort sagt: Det er alvor nå.
[ En gang var Norge et drømmeland med små klasseforskjeller. I dag slåss vi mot mørke krefter. ]
Vi har skrevet det før og vi gjentar det nå: Klimapolitikken må bli valgkampsak i høstens valg. Som oljenasjon har Norge et spesielt ansvar for å bidra til at menneskeheten gjør hva vi kan for å rette opp i en situasjon som er i ferd med å komme helt ut av kontroll. Ifølge Parisavtalen skal verdens land sammen sørge for at temperaturen på jorda ikke kommer over 2 °C oppvarming over førindustrielt nivå, og etterstrebe å nå ned mot 1,5 °C. Det kommer til å bli tøft, på alle vis. Men vi kan ikke annet enn å forsøke.
Partier som ikke er villige til å ta innover seg den alvorlige klimakrisen, burde ikke åpne munnen før de har åpnet øynene
Samtidig som vi – alle, fra våre politikere og ledere til den lille mannen i gata – må gjøre det vi kan for å hindre ytterligere temperaturøkning, må vi forberede oss på det som er i ferd med å skje. Temperaturen ligger i dag rundt 1,2 °C over førindustrielt nivå. Og det er vått, varmt og vilt verden over.
I en rapport fra Røde Kors om beredskapen mot klimaendringer fra i fjor, kom det fram at Norge i fremtiden må forvente blant annet at episoder med kraftig nedbør øker, noe som vil føre til mer overvann. Vi vil få større og hyppigere regnflommer og økt sannsynlighet for snøsmelte-flommer på Svalbard. Det kan gi flomscenarioer like det vi har sett lenger sør i Europa i sommer.
Samtidig gir klimaendringene trolig økt sannsynlighet for tørke og skogbrann; for jord-, flom- og sørpeskred; snøskred og økt stormflonivå. I all vår nasjonale debatt om beredskap rundt terror og pandemier, må vi ikke glemme behovet for å sikre oss som best vi kan mot været.
[ Regjeringens forslag om et «jobbskattefradrag» for arbeidstakere under 30 år er feil medisin ]
Menneskeheten står ovenfor en eksistensiell krise, trolig den største vi noen gang har måttet prøve å overvinne. Vi må kutte i utslippene og forberede oss på de endringene som allerede er her – samtidig som vi sørger for at de nødvendige samfunnsendringene ikke rammer de som fra før har minst unødvendig hardt.
Første skritt på veien er å kreve av våre politiske ledere at de tar situasjonen på det dypeste alvor. Det er mye vi må snakke om i årets valgkamp. Partier som ikke er villige til å ta innover seg den alvorlige klimakrisen, burde ikke åpne munnen før de har åpnet øynene.
[ Våre kunnskapsinstitusjoner bruker millionsummer på meningsløst reklamepjatt ]
[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]