Debatt

KrF bør velge venstre

Sannhetens time nærmer seg for KrF. Partiet må velge side.

Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i samtale etter en debatt om religion, politikk, frivillighet på Gardermoen i fjor.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

KrF-ledelsen ble bombardert med spørsmål om politisk sidevalg på sin pressekonferanse ved stortingssesjonens slutt. Slike spørsmål vil komme jevnt og trutt helt til den dagen partiet manner seg opp til å velge mellom høyresiden og venstresiden. Dagen nærmer seg. Svaret kan komme i høst.

De fleste tror nok at KrF vil velge høyre side og regjeringen Solberg. Jeg er ikke så sikker på det. KrF er på sitt beste i rollen som sentrumsparti og når det kan balansere mellom høyre og venstre. Bondeviks sentrumsregjering på 1990-tallet var KrFs storhetsperiode. Bondeviks regjering med Høyre fra 2001 til 2005 ble en nedtur. KrFs oppslutning ble halvert. Hvis KrF velger å gå inn i dagens høyreregjering der Frp er med, er muligheten stor for at valgresultatet fra i fjor på 4,2 prosent blir stående som et godt resultat.

KrFs vippeposisjon i Stortinget har gitt god politisk uttelling. Det er derfor vanskelig å forstå at det haster med å velge politisk side. Partiet har riktig nok ikke økt sin oppslutning på meningsmålingene ved å stå utenfor regjeringen. Men det har heller ikke Venstre gjort ved å være innenfor.

Ved å manøvrere elegant mellom regjeringen og opposisjonen har KrF fått gjennomslag i Stortinget og en oppmerksomhet i mediene som et 4-prosentparti bare kan drømme om. Det er bare skifte av regjering som kan fravriste KrF denne drømmeposisjonen. Skifte av regjering har KrF selv hånd om. Hareide avgjør om statsministeren skal hete Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre.

Det kunne blitt regjeringsskifte på Listhaug-saken. Hvis ikke Erna Solberg og Siv Jensen hadde sørget for å få Sylvi Listhaug ut av regjeringen, ville Jonas Gahr Støre dannet ny regjering med Knut Arild Hareide ved sin side. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum hadde hengt seg på. SV-leder Audun Lysbakken hadde trolig holdt seg utenfor regjeringsselskapet i denne omgang.

Ett er sikkert. Det hadde ikke tatt Jonas Ghar Støre og Knut Arild Hareide mange timene å bli enig om å danne regjering. De to vil. Problemet er at det er så mange i deres partier som ikke vil.

Motstanden mot regjeringssamarbeid mellom Ap og KrF er størst i KrF. Grunnfjellet misliker tanken på å samarbeide med «sosialistene». Å kalle dagens Ap for sosialistisk er en fornærmelse mot sosialismen.

Ap mistet dyden da partiet inngikk regjeringssamarbeid med SV og Sp i 2005. Tanken om å gå sammen med SV, Finn Gustavsens parti, satt langt inne for moderate sosialdemokrater. Tanken om å samarbeide med «Bondepartiet» satt enda lenger inne. Etter en kommentar i Dagsavisen om rødgrønt samarbeid fikk jeg en hissig melding fra en ungdomskamerat. «Lefling med SV kan jeg tilgi. Men at en gutt fra Sinsen kan anbefale bøndenes parti er utilgivelig».

Det rødgrønne samarbeidet gikk veldig bra. Regjeringssamarbeid med KrF kan også gå bra. Kanskje også med SV på laget. Politisk er ikke avstanden mellom venstresiden og KrF uoverstigelig. I sosialpolitiske spørsmål og saker som angår arbeidsmarkedet ligger KrF på venstresiden. Partiet er en spydspiss i kampen mot søndagsåpne butikker. KrF er på venstresiden med sitt sterke engasjement for å avskaffe fattigdom og gi hjelp til fattige land. KrFs klima- og miljøpolitikk ligger nærmere SVs enn regjeringens. KrF ligger til venstre i innvandringspolitikken. Når det gjelder økonomisk politikk, er det liten forskjell mellom KrF og de rødgrønne partiene. I utenriks- og sikkerhetspolitikken er Støre og Hareide på linje.

Det er i familiepolitikken og i moralske og religiøse spørsmål at motsetningene viser seg. Det er i slike spørsmål det virkelig skjærer seg. Erfaringen etter fem år med Solberg-regjeringen er at det ikke er enkelt for KrF å få gjennomslag for sine hjertesaker ved å samarbeide til høyre. I moralske og religiøse spørsmål står KrF og Frp milevidt fra hverandre. Støre er den første leder i Ap som åpent har fortalt om sin kristentro. Støre er mer opptatt av verdispørsmål enn sine forgjengere. Det kan gjøre eventuelle regjeringsforhandlinger med KrF enklere.

Powered by Labrador CMS