Kommentar

Revidert nasjonalbudsjett skal være dritkjedelig

Jens Stoltenberg har vist seg som en kjedelig finansminister. Heldigvis.

Jens Stoltenbergs første budsjettfremleggelse på 28 år var en usedvanlig kjedelig affære. Det skal vi være glade for, skriver Morgan Alangeh.
Jens Stoltenbergs første budsjettfremleggelse på 28 år var en usedvanlig kjedelig affære. Det skal vi være glade for, skriver Morgan Alangeh.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har gått 28 år siden forrige gang Jens Stoltenberg la fram revidert nasjonalbudsjett. Budsjettfremleggelsen torsdag var en usedvanlig kjedelig affære, med få nye satsinger og mye prat om stabilitet og trygghet.

Det skal vi være glade for.

Lav prisvekst, rom for rentekutt, stabile strømpriser. Sånn kan vi oppsummere budsjettet. Når oljepengebruken øker med 50 milliarder kroner, så skyldes dette en tverrpolitisk enighet om å øke støtten til Ukraina med nettopp 50 milliarder kroner.

Den som prioriterer alt, prioriterer ingenting. Jens prioriterer lav prisvekst, rom for rentekutt, og stabile strømpriser.

Ingenting spennende å hente fra hjemvendte Stoltenberg, som ellers har bydd på mye spenning i sin håndtering av handelskrig, NATO og Trump.

De siste fem årene har derimot revidert nasjonalbudsjett vært veldig mye mer spennende enn det som var tiltenkt. Grunnene til dette har vært grelle. For revidert nasjonalbudsjett er ikke ment som et styringsdokument for nye satsinger, men er som navnet tilsier et dokument for revidering. Midlene som kommer på bordet, kommer i all hovedsak for å respondere på noe uforutsett. Og det er nettopp uforutsette hendelser som har gjort de siste årenes reviderte budsjetter så spennende.

De mest elleville budsjettene fulgte koronapandemien. Når vi brått stenger hele økonomien midt i budsjettperioden, ja, da må også budsjettene revideres. Her økte ikke bare Erna Solberg oljepengebruken med spektakulære 70 prosent i ett og samme reviderte budsjett, men gjennom flere krisepakker var budsjettet til stadighet oppe til forhandling også utenom de ordinære budsjettprosessene. Sånt blir det spenning av.

De første reviderte budsjettene til regjeringen Støre var allerede kjedeligere enn Solberg sine pandemibudsjett, men også disse bar tydelig preg av strømpriskrisen, dyrtiden som fulgte pandemien og, ikke minst, av invasjonen av Ukraina. Sakte ble vi vant med revidert nasjonalbudsjett som en spenningens dag. Ingen kjedsomhet i sikte.

Les også: Vil vi organisere samfunnet som spelet Monopol? spør Trine Østereng

Og spennende var det kanskje, men bakteppet var bekmørkt.

Derfor er det et lys i mørket at Stoltenberg i dag nærmest gjør sport av å være kjedelig og nøktern. Etter et tiår ute av det politiske livet i Norge er det tydelig at han ikke er interessert i å tilpasse seg forventninger om mange nye satsinger og bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett. Og akkurat det står det respekt av.

Dette er det siste budsjettdokumentet som denne regjeringen legger fram før valget, og fristelsen til å markere seg inn i valgkampen ved å åpne den offentlige pengeboka må uten tvil ha vært stor.

Likevel har Arbeiderpartiet i regjering gjort det ansvarlige, og holdt budsjettet i ro.

Den som prioriterer alt, prioriterer ingenting. Jens prioriterer lav prisvekst, rom for rentekutt, og stabile strømpriser.

Det er dørgende kjedelig, men det er også veldig god økonomisk styring.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS