Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Grunnloven må endres
17. mai er kanskje ikke dagen for å kritisere verken nasjon eller grunnlov. Men det må til.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Gratulerer med dagen! Og som jeg innbiller meg at de sier på juridisk fakultet, gratulerer med Grunnloven! Dette er kanskje ikke dagen for kritikk, men Grunnloven er – ikke overraskende for en 210-åring − sjåvinistisk og moden for endring.
Misforstå meg rett. Jeg taler for reform, ikke pensjonering. Det er mye godt å si om Grunnloven. Den fungerer som et bolverk mot anti-demokratiske tendenser. Grunnloven er «svale hender på politisk popularitetssøkende panner som tidvis kan koke over», slik Tomas Midttun Tobiassen og Anine Kierulf nylig formulerte det i en kronikk i Aftenposten.
Den verner de som er underrepresentert i det politiske systemet. Demokratiets ånd er at alle skal få sin stemme representert og at også minoriteter skal få sine grunnleggende rettigheter ivaretatt. Menneskerettighetene er innlemmet i Grunnloven for å vise vei når flertallets praksis strider med demokratiets ånd.
Grunnloven er påfallende sjåvinistisk
Det er riktignok vanskelig å vite i hvilken grad Grunnloven faktisk lever opp til idealene. Demokratier kan undergraves og årsaken til at de varer skyldes kultur mer enn konstitusjon. Minoriteters rettigheter har rutinemessig blitt tråkket på i to hundre år, med domstolers velsignelse.
Likevel, at de aller fleste vellykkede land har grunnlover, gjør det naturlig å tenke at de spiller en positiv funksjon, spesielt i tider med strid. Moderne Norges største regimeskifte, overgangen til parlamentarismen, skjedde etter at regjeringen Selmer og svenskekongen ble tvunget i kne gjennom riksrett; et regimeskifte innenfor rettstatens spilleregler.
Det er altså intet behov for å pensjonere 210-åringen. Det betyr likevel ikke at alt er såre vel. Tross at den fikk seg en overhaling i 2014, er Grunnloven påfallende sjåvinistisk.
Hvis én av Grunnlovens sentrale funksjoner er å sikre de grunnleggende interessene til grupper som ikke blir hørt i det politiske systemet, skulle en forvente at de som ennå ikke er født hadde aller sterkest vern.
Klima er det mest åpenbare tilfellet hvor interessene til fremtidens generasjoner kan komme i skvis med våre interesser. Størsteparten av virkningen av klimatiltakene vi innfører i dag vil treffe om hundre år. Ingen av dem som rammes av fraværet av effektiv politikk har stemmerett. Det merker vi på klimapolitikken, som kom seint og fortsatt er håpløst ineffektiv.
Les også: Hva skjer med det rødgrønne prosjektet når ankerfestet Marit Arnstad forsvinner?
Brundtlandkommisjonen sa det best: «Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidige generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg; de har ingen politisk eller økonomisk makt; de kan ikke gå i mot våre beslutninger».
«Etterslekten» fikk riktignok et vern i paragraf 112 i 2014. I den står det at «Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar [...] også for etterslekten [retten] til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».
Men første gang paragraf 112 var oppe i Høyesterett, vurderte Høyesterett paragrafen dithen at den ga Stortinget maksimalt spillerom i å selv vurdere om deres handlinger er i tråd med etterslektens interesser.
Dette står i tydelig kontrast til forfatningsdomstolen i Tyskland, som i 2021 vurderte store deler av tysk klimapolitikk som grunnlovsstridig. Som Hannah Cecilie Brænden skriver i en artikkel i Lov og Rett, fremhevet domstolen at langsiktige hensyn har en tendens til å forsvinne i dag til dag-politikk og at framtidige generasjoner ikke har en egen stemme i den politiske prosessen, som sentrale hensyn for å begrense flertallsviljen.
Les også: Donald Trump trekkes gjennom søla. Og kommer opp like ren.
Et sunt naturmiljø er heller ikke det eneste vi skylder fremtiden. Vi utvikler teknologi som står i fare for å true både vår egen og fremtidens interesser. På verdensbasis er det mest åpenbare problemet atomvåpen. De nye farene kommer fra bioteknologi og kunstig intelligens.
For eksempel blir det enklere og enklere å lage dødelige og smittsomme virus i garasjen. Med dagens reguleringer er det lite vi kan gjøre for å forhindre at etterslekten vil arve et samfunn som er radikalt forverret. Om alle misfornøyde samfunnsgrupper kan lage virus, forvitrer statens voldsmonopol og evne til å trygge borgerne. Resultatet kan bli sivilisasjonskollaps.
Eksistensielle risikoer skiller seg ut. Det er truslene som kan utslette menneskeheten eller ødelegge vårt sivilisatoriske potensial for alltid. Hvordan bør vi håndtere disse truslene i et politisk system?
Én metode er å se for oss en hypotetisk grunnlovsforsamling bestående av alle mennesker som noen gang kan leve, hvis vi spiller kortene våre rett. Hvordan ville denne grunnlovsforsamlingen valgt å prioritere? Hvis vår generasjon ikke greier å overlate jorda til alle de generasjonene som kan komme etter, feiler vi alvorlig i våre forpliktelser.
Les også: Vi trenger en «markagrense» for ny olje og gass
Et minstekrav fra en slik grunnlovsforsamling ville være å utvikle institusjoner som fremmet etterslektens interesser. I dag har vi ingen.
Vi har et barneombud, men intet ombud for fremtidige generasjoner. Vi har en perspektivmelding som sier noe om økonomiens tilstand de neste femti årene, men ingen melding som sier noe om de største truslene vi står overfor på lang sikt. Vi har et grunnlovsvern som sikrer et sunt naturmiljø, men ingen som sikrer adekvat levestandard eller eksistens.
Skal Grunnloven spille sin funksjon må den utvides til å gjelde vår kanskje viktigste forpliktelse, den til etterslekten.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
