Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Høyre om?
Den politiske høyresiden ser ut til å være så blendet av ideologi at de ikke ser et folkemord selv når det skjer foran nesen deres.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
De sitter stille i båten nå: Høyre, KrF og Fremskrittspartiet. Hva mener disse partiene egentlig om det som skjer i Gaza, i Rafah, på Vestbredden, eller oppe i Israels ledelse de siste månedene?
Er konflikten i Midtøsten så partipolitisk tung at det ikke er mulig å rikke seg ut på gatene, bli med i protestene, ta et skikkelig standpunkt for menneskeverd, folkerett og våpenhvile, selv om det betyr å kritisere de land man har kjær: Israel og USA?
Dette er jo partier som ellers er sterke tilhengere av «tough love» når det gjelder ting som kriminalitet og integrering, og handler ikke situasjonen på Gaza om nettopp det: Folkerettsstridig kriminalitet og integrering av Palestina og palestinere i den globale familien og rettsorden? Og menneskeverdet, som ellers står KrF spesielt nært, hvor er kampen for det nå, den høylytte desperate kampen som må til, når man ser at dette settes i spill?
Det er ikke rart at venstresiden og Palestina historisk fant sammen
Barnekropper knust under betong, en pågående sultkatastrofe, folk som jages fra skanse til skanse, soldater som ler i et forsøk på å overleve det de er satt til å gjøre, total destruksjon av Israels sjel, samt av nabofolket, kulturen deres, landet, gater, hus, oliventrær og alt annet levende.
Dette er verken en krig, et forsvar, eller noe som er i nærheten av legitim bruk av våpen og vold. Dette er noe helt annet.
Panikken hos palestinere, panikken hos oss som tvinges til å se på dette, reflekteres ikke i panisk handling verken i regjeringen eller på Stortinget vårt. Unntaket er enkeltpersoner – på venstresiden – blant våre folkevalgte som stadig vekk bruker sine kanaler og får oss til å føles på lag.
Hva mener partiene på høyresiden om massakrene på Gaza? Hva hadde de selv gjort i posisjon?
Det er så merkelig stille.
Jo Moen Bredeveien: Det nitriste fenomenet har kommet til Norge (+)
Vi burde være forbi politiske skillelinjer nå. Men det er vi ikke. Er du på høyresiden, er du på refleks mot venstresiden, og dermed på refleks mot Palestina. Den litt pussige grupperingen «Israels venner» på Stortinget, som har fått leve siden 1960-tallet, har med få unntak alltid bestått av politikere kun fra Høyre, KrF og Frp.
Venstresiden, og spesielt Rødt, får ofte så det smeller om de så mye som er i berøring med fortidens gruff, eller om noen blant dem bruker ordet kommunisme.
Mens den politiske høyresiden slipper billigere unna både fortidens og samtidens synder, kanskje fordi det handler mer om at alt de ikke sier, mer enn hva de sier. Dermed er det vanskeligere å få øye på.
Høyresiden sier for eksempel ikke at Israel driver apartheidpolitikk, selv om Amnesty og andre tunge aktører gjør det. De sier bare ingenting om det. De bruker ikke begreper som «okkupant» og «okkupert», selv om FN gjør det. Men vi vet, at de som ikke sier noe samtykker, og de som samtykker til det konservativt bestående, de støtter automatisk den sterkeste part og verden av i dag. Det burde sende den kollektive høyresiden inn i panikken på flere måter enn kun den indremedisinske.
Det eneste jeg finner på Høyres nettside siden 7. oktober er en sak om at «Hamas har vist at de er villige til å la den hardt prøvede palestinske sivilbefolkningen i Gaza stikken for å nå sine mål. De påføres nå store lidelser som en konsekvens av Hamas’ aggresjon».
Sjefredaktøren: Dagsavisen skriver for deg som er opptatt av å forstå verden
KrF på sin nettside har ikke et eneste treff på «Palestina», men de vil føre «en balansert Midtøsten-politikk som tar utgangspunkt i et ønske om å skape fred og redusere konflikt, og som respekterer menneskerettigheter og folkeretten». Det lyder: «Konflikten mellom israelere og palestinere bør ta utgangspunkt i en fremforhandlet avtale mellom to parter».
Ingen okkupant. Ingen okkupert.
Dette er omtrent like provoserende som når politiet omtaler kvinnemishandling som et «høyt konfliktnivå mellom partene».
Verre blir dette når det følges opp med å «anerkjenne Israels rett til å forsvare seg innenfor internasjonalt anerkjente grenser». For det er jo Israel som bryter de internasjonalt anerkjente grensene ved bosettingspolitikk og okkupasjon og mur. Og da er det vel den andre parten som har rett til å forsvare seg? Eller?
KrF ønsker også «å flytte den norske ambassaden til Jerusalem så snart dette kan la seg gjøre», som vel ikke kan sies å være et budskap forenlig med fred og forsoning. Dette mener forresten Frp også, sammen med at det skal «stilles tydeligere krav til midlene som gis til palestinerne», og i tråd med Høyre, «jobbe for økt samarbeid og samhandel med Israel».
Det er som om hele sannheten, en okkupert part og en okkupant, ikke finnes, i høyresidens utenrikspolitikk for Midtøsten.
Det er ikke rart at venstresiden og Palestina historisk fant sammen. I antikrigskamper og frigjøringskamper på 1960-tallet ble Palestina for noen aktører frontlinjen mot kolonialisme, imperialisme og USAs hegemoni. I dag kobles kampen for Palestina opp med noe mer, med rasisme, med vestens mangeårige hykleri der folkeretten, og menneskerettigheter som vi så inderlig må bevare, ikke gjelder for alle. Jeg er ganske sikker på at de fleste politikere på høyresiden er enige i det siste. Nå er det på tide å snakke høyt om det.
Eller blir det sånn: I sin stillhet – det man tror er dannet ro, så fjernt fra rop, regnvåte teltleirer og fortvilelse blant demonstranter − signaliserer høyresiden til folk og velgere at alt egentlig er i skjønneste orden, og at sinnet og opprørtheten hos alle som ser det pågående folkemordet, er ensbetydende med at de er urokråker som forstyrrer en egentlig harmoni i verden: Stormakter, hierarkier, okkupanter og okkuperte.
Dagsavisen mener: Russetid til besvær (+)
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
