I 2023 var nær 28.000 nordmenn engasjert i Forsvaret på heltid. Det inkluderer både sivile og militært ansatte, og vernepliktige.
Alt fra skarpskyttere til mekanikere. HR-konsulenter og cyber-spesialister. Kokker og kommandosoldater.
Den viktige jobben med forsvar av landet vårt kostet 90 milliarder kroner i fjor. Det er mange penger, men det er jo ikke det landet vårt mangler for tida, det er folk. Daværende statsminister Stoltenbergs utsagn om at det ikke kommer helsepersonell opp av brønnene i Nordsjøen gjelder fortsatt.
Den egentlige kostnaden er derfor 28.000 årsverk som ikke er tilgjengelige for ansettelse i verken næringslivet eller i øvrig offentlig sektor. Hvorfor er det relevant nå? Jo fordi Russlands aggresjon har gjort det nødvendig å øke dette tallet. Fram mot 2036 skal antallet ansatte og vernepliktige økes med til sammen 9200. I tillegg skal vi ha 13.700 flere reservister.
Det betyr at godt over 10.000 årsverk skal trekkes ut av privat og offentlig sektor de neste 12 årene og inn i forsvaret av landet. Forsvarets andel av arbeidsstokken skal opp fra 1 prosent til ca. 1,3 prosent. Det er mye. Hvor skal de hentes fra?
Les også: Endelig skal nemndene bort
Vi har gjort dette før. For seksti år siden hadde Norge verken den helse- og omsorgssektoren, eller den forsknings- og utdanningssektoren vi har i dag. Her jobber det nå enormt mange mennesker. De årsverkene fant vi delvis fra at kvinner gikk inn i lønnet arbeid, og delvis fra en enorm effektivisering av industri og jordbruk som frigjorde mange årsverk.
Vi har ingen skjulte reserver i dagens arbeidsstokk. Tvert imot meldes det om at bedrifter og etater over hele landet har problemer med å skaffe nok kvalifisert personell. Alle jubler for satsingen på forsvaret, også denne spalten, men hvis vi spør hvilke sektorer, næringer, bedrifter eller etater som har 10.000 årsverk å avse, blir det stille. Ikke er det hvilke som helst årsverk vi behøver heller. Et moderne forsvar stiller svært høye krav til kompetanse.
Vi kan selvsagt ikke vedta at nordmenn skal slutte å jobbe i bokhandler, på sjukehjem, i banker, skoler eller aluminiumsverk og tvinge dem til å jobbe i forsvaret i stedet. Det er ikke slikt vi gjør. Skal vi endre samfunnet slik vi nå signaliserer er det vanskelig å se for seg at vi kan klare dette uten å øke lønningene i de jobbene der vi trenger folk mest.
Skal du fylle en marinebase med sikkerhetsklarerte fagfolk som kan vedlikeholde materiell og holde Norge i beredskap, må du rett og slett kjøpe dem fri fra de jobbene de har i dag. Det kommer til å få konsekvenser.
Les også: Seks måneder med krig
De virksomhetene som har god lønnsevne vil selvsagt øke sine lønninger tilsvarende for å kunne rekruttere og holde på folk. De som ikke har den muligheten, vel … Det samme gjelder selvsagt offentlig sektor. Det er liten grunn til å tro at vi kommer til å trenge færre lærere, politifolk eller helsepersonell i framtida. Disse gruppene vil naturlig nok også øyne sin mulighet til å kreve høyere lønn når nye, godt betalte jobber oppstår i forsvaret av landet vårt.
Det er slett ikke usannsynlig at denne satsingen på forsvaret vil føre til en permanent økning av lønningenes andel av verdiskapingen i Norge. Det var neppe Vladimir Putins intensjon, men verden henger sammen på de underligste vis.
Les også: Kjønnspoengene som forsvant
Les også: Fredsprisen