Regjeringen vil at unge mennesker skal komme raskere ut i arbeid. Det er det framtiden krever av oss, sies det. For å nå det målet, gjøres det nå tydelige endringer i opptaket til høyere utdanning.
Av det som vil merkes best, er at de mange mulighetene til å tjene tilleggspoeng forsvinner. I dag kan en vordende student få opptil 14 slike tilleggspoeng, for alt fra alder, språk på videregående skole og år på folkehøgskole – kort sagt: Ting som «stjeler» tid de unge heller burde bruke på å studere – og siden jobbe, helst allerede nå, men i det minste om så kort tid som mulig.
Underteksten er tydelig: Nå er det guttas tur.
Etter at stortingsmeldingen som ligger til grunn for forslaget er hørt og behandlet, kan studenter maks få tre tilleggspoeng fra rundt 2027, om regjeringen får det som den vil. Da vil kun militærtjeneste, siviltjeneste og realfag i videregående gi uttelling i form av poeng som gjør kandidaten mer konkurransedyktig i opptaket til høyere utdanning.
Det er ikke bare tidsbruken til utenomsportsligheter som folkehøgskole og kombinert språklæring- og finne seg selv-år i utlandet som går ned på denne måten. Grepet vil også bøte på problemet med at det ikke lenger er godt nok med et vitnemål med bare toppkarakterer for å komme inn på de mest populære utdanningene.
Men regjeringen har mer på lager. Den angriper også en ordning som har kommet i stadig hardere vær de siste årene: kjønnspoengene.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
De fleste fikk vel med seg saken fra NTNU i Trondheim i fjor, der en ung mann byttet juridisk kjønn og ble kvinne, ifølge mannen selv for å komme inn på det populære studiet industriell økonomi. Det vil regjeringen nå ha slutt på.
Kjønnspoeng blir delt ut til kvinner i langt større grad enn menn, selv om kvinner dominerer høyere utdanning. Det er derfor klokt å fjerne denne ordningen. Det fremstår også som en god idé å erstatte dem med kjønnskvoter.
Det vil i praksis bety at på studier med større kjønnsgap enn 20 prosent, vil det opprettes egne kvoter for det underrepresenterte kjønnet. Regjeringen understreker poenget med å kalle dette for «kjønnsnøytrale kvoter».
Underteksten her er tydelig: Nå er det guttas tur.
Mange har i det siste vært opptatt av «gutta», av menn som sliter på de fleste livsområder mens damene bare feier forbi. Det er kanskje ikke først og fremst i høyere utdanning disse problemene finner sin løsning, men det er relevant også her.
Inntrykket av stortingsmeldingen med det prosaiske navnet «Opptak til høgare utdanning» er at regjeringen forsøker å rydde opp i og forenkle opptaket til studier utover videregående skole. Og at den lykkes ganske godt med det.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Andre leser også: Rangerer hverandre som A-, B- og C-elever
Har du sett denne? Putins mektige rådgiver tordner mot Nato: – En kilde til fare