Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
Kommentar
Fattigdomsturister bør skjerpe seg
Reiser du på ferie til fattige strøk, bør du faktisk lære noe. Ikke bare ta bilder av barn og skryte av hvor inspirert du ble.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg er litt forbannet på meg selv. For min egen uvitenhet. For mitt eget ønske om å fremstå som verdensvant, spennende og uselvisk. For jeg var jo ikke det. Jeg ønsket å lære og forstå, men jeg var nok mest av alt oppmerksomhetssyk.
Mine kortvarige møter med barn i Afrika ble til bildekaruseller på Facebook. Jeg ville vise fram mitt engasjement. Og jeg poserte sammen med smilende barn jeg ikke husker navnet på en gang. Jeg skammer meg. Til mitt forsvar er dette snart 15 år siden.
Årets sommerferie er rett rundt hjørnet, og aldri før har vi nordmenn planlagt å bruke så mye penger på ferien som i år, til tross for prisvekst og rentehopp. Det viser en undersøkelse fra Sparebank 1, omtalt i TV 2. Det er nærliggende å tro at større feriebudsjett, betyr eksotiske reisemål. Og én ting eksotiske reisemål ofte har til felles er fattigdom.
Her drikker folk for å glemme undertrykkelsen, ble jeg fortalt.
Fattigdomsturisme, eller slumturisme, har vært populært lenge. Det er estimert at rundt én million turister besøker fattige områder hvert år. Vi flokker til favelaene i Brasil, townshipene i Sør-Afrika, slummen i Mumbai og belastede strøk i Los Angeles. I 1860 ble det engelske uttrykket «slumming» oppført i Oxford-ordboken, og i 1884 publiserte avisa New York Times en artikkel om den siste trenden «Slumming in this town».
Hva er det egentlig som motiverer folk til å ville besøke de fattigste delene av et land? Hvorfor er folk så interesserte i å bevitne enorme sosiale forskjeller på kloss hold? Liker rike vestlige turister virkelig å glane på fattigdom for å føle seg bedre?
Noen er nok oppriktig interesserte i å forstå mer og bidra økonomisk. Mange turoperatører lover jo at fortjenesten går tilbake til lokalsamfunnene. Det er litt nobelt. Men jeg tror nok ikke én million turister er så uselviske.
Første gang jeg var slumturist i en township utenfor Cape Town satt jeg igjen med et klart inntrykk av at de hadde så lite, men likevel var de så glade. De smilte, danset og lo. Det var et sminket inntrykk for å si det forsiktig. I Sør-Afrika blir det i snitt drept 78 personer hver dag. 117 blir voldtatt. Det er blant de høyeste voldtektstallene i verden. Besøket ga meg noe å tenke på, men hva ga jeg tilbake? Ingenting. Noen hundre rand.
Melissa Nisbett ved Kings College London har forsket på nettopp slumturisme. I en forskningsartikkel konkluderer hun med at mange turister faktisk presterer å overse fattigdommen etter å ha besøkt Dharavi-slummen i Mumbai. Nisbett skriver at turistene ofte sitter igjen med et romantisert inntrykk av godt naboskap og høy tilfredshet, og at de selv har hatt «livsforandrende» opplevelser. Det har gjort dem til bedre mennesker.
Forskeren konkluderer med at sjansen for at slumturer kan bidra til positiv forandring er svært liten, siden velstående middelklasse-turister ofte føler seg inspirert og beriket, men ikke evner å se behovet for å løfte turistmålet ut av fattigdom.
I Sør-Afrika hadde slumturisme opprinnelig et tydelig formål. Det hele startet på begynnelsen av 90-tallet. Kort tid etter at apartheidregimet falt, begynte sørafrikanere å tilby turer til townshipene. De ville vise verden de forferdelige forskjellene de hadde levd under. Hvor undertrykte de fortsatt var. Hvordan man kan sprade rundt på flotte kjøpesentre som like gjerne kunne vært i Sør-Europa og så kjøre tjue minutter og se blikkhus så langt øye rekker.
Apartheid var forferdelig, og selvfølgelig bør turister ikke bare se det sminkede Sør-Afrika. Men da må det gjøres riktig. Og turistene må innse at dette handler om å få forståelse, ikke å føle seg bedre. Ifølge en artikkel i National Geographic har stadig flere turistoperatører innført fotoforbud. Ta bilder av stedet, men ikke ta nærbilder av barn du ikke kjenner uten foreldrenes samtykke. Det ville du aldri ha gjort i Norge. Ikke gjør som meg.
Da jeg ett år senere flyttet til Sør-Afrika for å studere, gjorde jeg feltarbeid i townshipen Khayelitsha. Jeg var der i tre dager for å lære. Det var glede, men også utrygghet. Det var lite mat. Og rundt hvert eneste gatehjørne var det fulle og rusa folk. Her drikker folk for å glemme undertrykkelsen, ble jeg fortalt. De heldige barna bodde i små murhus og gikk på skole to timer unna med buss. De uheldige levde i blikkskur og spiste kanskje to måltider om dagen.
Hva ga jeg tilbake? Ikke stort. Men jeg lærte.
Så, skal du reise på ferie og besøke fattigdom, har jeg tre tips:
- Ikke ta nærbilder av hjemmene til folk og barn uten tillatelse.
- Reis med en turoperatør som du vet med sikkerhet gir tilbake til lokalsamfunnet.
- Dra dit for å lære, ikke for å berike deg selv med bilder av smilende afrikanske barn.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
