6. februar 2023 blir Johny Vassbakk (52) dømt for drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs på Karmøy 6. mai 1995. Dommen er grundig, nådeløs og etterlater ingen rimelig tvil om at Vassbakks DNA kun kan være avsatt på Birgittes strømpebukse under drapshandlingen. Ikke før. Ikke etter.
Betyr dette at det nå blir ro rundt Birgitte-saken? Ikke nødvendigvis. Det finnes nemlig et «hull» i historien. Birgitte er observert i Kopervik sentrum rundt midnatt. Ni og en halv time senere blir hun funnet fire kilometer unna. Vi vet ikke sikkert hvordan eller når Birgitte ankommer Gamle Sundsveg. Et slik hull skaper rom for spekulasjoner.
Det er lettvint og mulig innbringende journalistikk. Men opplysende er det ikke
I 1997 blir dette «hullet» tettet med Birgittes fetters falske tilståelse. I 2023 er «hullet» tettet med et teknisk bevis, nemlig Johny Vassbakks DNA. Vassbakk er X-en i ligningen. Han har, seksuelt opphisset, ved en rekke anledninger overfalt kvinner på brutalt vis. Han plukker ofte opp haikere, og er ute og kjører bil alene drapsnatten.
På et tidspunkt havner hans DNA fire centimeter under linningen på Birgittes strømpebukse, et naturlig sted for gjerningsmannen å plassere en av fingrene sine i det han trekker strømpebuksa ned til anklene.
Det er gjort observasjoner både i Kopervik og på vei mot åstedet som kan passe til Vassbakk, hans bil og til Birgitte, hvor verken bilfører eller mulig haiker/passasjer har meldt seg. Men retten spekulerer ikke i hvordan og når Birgitte havner på Gamle Sundsveg. De skriver at denne usikkerheten er «uten betydning slik den aktuelle bevissituasjon i saken ligger an».
Men hullet skaper rom for spekulasjoner. Dagen etter domsavsigelsen lanserer Avhørt podkastepisoden «Hvem drepte egentlig Birgitte Tengs?» Programlederne Helge Moldver og Stein Morten Lier er rutinerte krimjournalister, generelt kritiske til etablerte sannheter og trekker tidvis fulle hus på krimshow i Oslo. De forteller at sannheten ikke alltid er å finne i en dom. De nevner Viggo Kristiansens sak, og forteller om hvor dårlig latin det var å kritisere dommen mot ham for bare få år siden. Nå skal de selv så tvil om dommen mot Johny Vassbakk.
Men de begår én stor feil. De leser ikke dommen.
I stedet avlegger de Stein Morten Liers far, Leif A. Lier et besøk. Men heller ikke den gamle politiavdelingssjefen i Oslo har lest dommen. Det fører til at episoden preges av grunnløse spekulasjoner. Som hvor det ble av alt blodet, dersom gjerningsmannen hadde blodige fingre da han trakk ned Birgittes strømpebukse. Noe som er grundig forklart i dommen. Hvordan Vassbakks DNA ellers skulle havnet på strømpebuksa, og at det ikke er relevante DNA-funn mot andre, omtales ikke i podkasten.
Lier sr. har i stedet en annen historie å fortelle. Om en annen mulig gjerningsmann.
Tilbake i år 2000 gjorde Leif A. Lier en solid jobb som privatetterforsker for faren til Birgittes fetter. Det fantes nemlig en avdød rusmisbruker (i min bok «Hvem drepte Birgitte Tengs?» omtalt som «Perry», i denne podkasten omtalt med kallenavnet alle brukte på ham) som oppførte seg merkelig drapsnatta. Perry hadde oppsøkt et vennepar natta Birgitte ble drept. Han var rusa og fortvilet, flere ganger slo han hodet i gulvet mens han ropte «ka e det eg har gjort?». Han skal ha knust brillene sine, og da kvinnen i huset forsøkte å roe ham, registrerte hun at han var nydusjet og at han hadde bandasjert den ene hånden.
[ Jo Moen Bredeveien: Men hvor seilte Leiv Eiriksson egentlig ut fra? ]
Senere skulle det gå historier om at han hadde gjemt bilen sin, omlakkert den, solgt den og vraket den – i tillegg til å ha ønsket å skifte dekk på den. Kvinnen som tipset ble aldri tatt inn til avhør. Perry ble sjekket ut av saken fordi han var skalla, dette på et tidspunkt politiet var sikre på at drapsmannen hadde langt lyst hår Det er mye kritikkverdig å si om måten politiet håndterte forholdet Perry på, dette gir også Lier sr. uttrykk for.
Det er ikke nødvendigvis noe galt i å fortelle historien om Perry (på nytt). Men parhestene i Avhørt burde ha oppdatert seg. I stedet medgir Stein Morten Lier halvveis ut i podkasten at «nå har ikke jeg fulgt denne saken så veldig nøye». Deretter undres det over om politiet har sjekket Perrys DNA (noe de har, det står i dommen og de har ikke funnet noe fra ham). Og så tenker Helge Moldver høyt om det ikke hadde vært lurt om Vassbakks forsvarere trakk fram historien om Perry under rettsforhandlingene.
[ Kathleen Buer: Det er ingen krise at ABC-klinikken forsvinner ]
Men historien om Perrys bevegelser drapsnatten er både behandlet i retten og grundig omtalt i dommen. I podkasten fastslås det at Perry hurtig omlakkerte bilen sin fordi politiet tidlig etterlyste en grønn bil. I retten kommer det fram at politiet aldri etterlyste en grønn bil. Det er faktisk usikkert om Perry i det hele tatt omlakkerte bilen, et vitne mente det i så fall kunne ha vært før Birgitte døde. Det nevnes ikke podkasten, men i dommen fremkommer det at Perry ikke samme relevante straffehistorikk som Vassbakk.
Hva står man da igjen med? Jo, at Perrys oppførsel nattetid var unormalt. Men det var den også tidligere på kvelden: da han kastet forlovelsesringen sin og truet med å hoppe ut av en bil i stor fart.
Dramatiske historier vokser seg ofte sterkere. Jeg mistenker selvsagt ikke intensjonene til de som tidligere har fortalt historier om Perry. Men at man i Avhørt gjennom en rekke drøye spekulasjoner og faktafeil presenterer Perry som den egentlige drapsmannen fremfor å sette seg inn i dommen mot Johny Vassbakk, er synd. Det er lettvint og mulig innbringende journalistikk. Men opplysende er det ikke.
Og Perry, rusmisbrukeren fra Karmøy, han kan ikke forsvare seg. Han er død.
Redaksjonen i Avhørt svarer på kritikken fra Jahr her.
[ Kjell Werner: Fastlegene må fritas fra unødvendige oppgaver ]