Debatt

– Etterforskningen i Tengssaken var kritikkverdig

Hvorvidt dommen mot Vassbakk er riktig eller uriktig, har vi ingen formening om. Det var ikke det podkasten handlet om, skriver AVHØRT-redaksjonen i et svar til Bjørn Olav Jahr.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tilsvar til Bjørn Olav Jahrs kommentar «Den enes død, den andres brød».

Vi i AVHØRT har stor respekt for Bjørn Olav Jahr og det arbeidet han har gjort både i denne saken og i Baneheia. Det arbeidet Jahr har lagt ned har betydd mye for rollen til etterforskende journalistikk i Norge, og har også bidratt til at vi har blitt nødt til å se på arbeidet til politiet med nye øyne, noe som også er grunnen til at vi ønsket å lage denne episoden.

Aller først vil vi understreke at det aldri var vår intensjon å lage en utfyllende podkast om hele Tengssaken og plassere skyld eller uskyld. Det vi fokuserte på var: Har politiet nå, etter så mange år, med beviser innhentet i en den gang mangelfull etterforskning, fått dømt riktig mann?

I lys av dommen mot Vassbakk syntes vi det var interessant å høre Leif A. Liers syn på politiarbeidet som ble lagt ned den gangen, og hva han avdekket da han ble hyret inn for å avhøre et vitne i saken. Et vitne politiet i første fase av etterforskningen ikke var veldig interessert i. Muligens fordi politiet på det tidspunktet allerede hadde bestemt seg for at fetteren var skyldig. Et slik tunnelsyn hindrer en bred etterforskning som henter inn alt av bevis og vitneobservasjoner.

Det Lier formidler, og som vi publiserer, er at etterforskningen var kritikkverdig på flere områder og gjennomført med et tunnelsyn på fetteren, og at andre vitneobservasjoner ble tatt altfor lett på. Vi synes også Liers syn på DNA-beviset er interessant, og at han som en tidligere erfaren drapsetterforsker stusser over dette, er etter vår mening av allmenn interesse. Hvorvidt dommen mot Vassbakk er riktig eller uriktig, har vi ingen formening om. Det var ikke det podkasten handlet om.

Noe av kritikken til Jahr går på at vi bruker kallenavnet «Hansemann» om personen som skal ha oppført seg mistenkelig drapsnatten og ikke f.eks. «Perry» som Jahr gjorde i sin bok. Pressen var kjapt ute med å utlevere hver minste pinlige detalj om Vassbakks fascinasjon for å kle seg i kvinneklær, onanere foran jenter og blotte seg, og det lenge før dommen mot ham ble avsagt. Fullt navn på Vassbakk ble også brukt, så at vi bruker kallenavnet «Hansemann», blekner litt i lys av det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt