Historien, og illustrasjonene av den, kan brukes til så mangt. Til å diskutere kolonialisme og romantikken, for eksempel, men den muligheten ble borte i raseriet over at en svensk kunstkurator fikk seg til å bruke nettopp slike begreper om Christian Krohgs «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» da maleriet ble satt i kjelleren.
Og så ble plukket opp igjen, i alle fall for noen uker framover.
Alle tenkende mennesker burde innse at det var Trondheim som var utgangspunktet for Leiv Erikssons reise til Vinland
Denne gangen krangler vi om hva det betyr at Leiv Eiriksson oppdaget Amerika, og hva malerier av hendelsen sier om oss som land og folk. Det er på langt nær første gang vi diskuterer Leivs utferdstrang. Det gikk hardt for seg på 1990-tallet også.
Da var det hvor Leiv Eiriksson reiste ut fra striden sto om. I potten lå en verdensberømt fiolinist, tusenårsfeiring, et VM på ski, et fotballmirakel og den norske vikingarven. Christian Krohgs maleri var den historiske katalysatoren, da som nå.
Som mange har lært nå, malte Krohg «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» da The Leif Eriksson Memorial Association i Chicago utlyste en kunst-konkurranse i 1892. Tidspunktet var ikke tilfeldig: Den gryende supermakten markerte at det var 400 år siden Kristoffer Columbus ankom Amerika.
Vinner-maleriet skulle innvies på Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Christian Krohg vant oppdraget. Og her begynner vår lille historie, men ikke uten noe innledende sveip og store omveier.
Leiv Eirikssons reise til Amerika, eller Vinland, er sentral i Erik Pontoppidans «Norges Naturlige Historie» fra midten av 1700-tallet, men det var først hundre år senere en gryende Leiv-kult var i ferd med å oppstå, først og fremst i USA.
[ Dagsavisen mener: Et krevende lønnsoppgjør blir enda tøffere som følge av direktørenes lønnsfest ]
Det kobles til et forsøk fra nordiske migranter til USA på å kjempe imot en status som innvandrere, i motsetning til de første kolonistene fra 1600-tallet som de eneste «Real Americans».
Den verdensberømte Bergens-fiolinisten Ole Bull turnerte USA hyppig for 150 år siden. I forbindelse med en av sine turneer, bidro han til opprettelsen av det første professoratet i skandinaviske språk i USA. Den nyslåtte professor Rasmus B. Anderson benyttet posisjonen sin til å fortelle hele den nye verden at det var nordmannen Leiv Eiriksson som var første europeer på kontinentet.
På 1870-tallet klarte Anderson å overbevise Ole Bull om å donere penger til historiens første Leiv Eiriksson-statue i Boston. Bull var blitt en av Leivs viktigste støttespillere.
Da Christian Krohgs maleri av oppdagelsen av Amerika ble sendt til Chicago i 1893, var det derfor naturlig at det seilte ut fra Bergen, i en kopi av Gokstadskipet som også skulle være med på Verdensutstillingen.
Ole Bull hadde klart å knytte Leiv Eiriksson til Bergen. I 1925 gikk et nytt vikingskip, døpt «Leiv Eiriksson», fra Norge til USA, også denne gangen fra Bergen.
I 1990 skulle Bergen befeste sin rolle som Leiv-byen i Norge. Det var planlagt en statue i byen, og rederiet Kloster Cruise bidro til at tre vikingskip skulle seile fra Bergen til Washington for å markere at 9. oktober nå var blitt offisiell Leiv Eiriksson-dag og flaggdag i USA.
Dette fant ikke trønderne seg i. Lokale ildsjeler (min egen far var blant dem) satte seg fore å bevise det alle tenkende mennesker burde innse: At det var Trondheim som var utgangspunktet for Leiv Erikssons reise til Vinland. Det var fra Skipakrok, en bukt noen hundre meter ovenfor elveosen i Nidelva, Leiv dro da han oppdaget Amerika.
Sagalitteraturen gir dekning for den påstanden. Lenge var professor Gustav Storms nærlesing av «Eirik Raudes saga» den rådende oppfatningen i Norge. Storm slår fast at Leiv Eiriksson var i Olav Tryggvasons tjeneste i den nylig grunnlagte byen ved Nidelva, og ble sendt til Grønland av kongen for å spre kristendommen. Leiv og følget kom ut av kurs og havnet i Vinland.
Den «konkurrerende» «Grønlendingenes saga», som forteller at Leiv dro fra Brattalid på Grønland, ble avfeid av Storm på grunn av unøyaktige detaljer i fortellingen. I dag – og i 1990 – er det historien om denne kortere seilasen fra Grønland som regnes som mest troverdig.
[ Kathleen Buer: Det er ingen krise at ABC-klinikken forsvinner ]
Trønderne brukte likevel sagaene for hva de var verdt. Ved hjelp av kreative tolkninger og lokal finansiering kom de i mål. 1. mai 1990 seilte eventyrer Ragnar Thorseth og tre vikingskip fra Brattøra i Trondheim. Nesten 10.000 mennesker ønsket dem lykke til på en ferd som gikk via Bergen, Færøyene, Island, Grønland og Newfoundland til Washington.
Trondheim hadde gjenvunnet sin plass som den norske sagahovedstaden. Siden har det kommet to monumenter til minne om Leiv Eiriksson i byen.
Når jeg snakker med ham i dag, forteller daværende ordfører Marvin Wiseth at historien om Leiv var en enestående mulighet til å markere Trondheim i opptakten til 1000-årsjubileet i 1997.
Men det var ikke uten kontroverser at trønderne knyttet Leivs reise til byens historie. I forbindelse med en avduking av Leiv Eiriksson-monumentet «Flytende flyvende» i 1997, ble ordfører Wiseth advart om å være meget forsiktig med å snakke om at det var fra Trondheim Amerika ble oppdaget. «Men jeg brydde meg ikke så mye om det, akkurat», sier Wiseth og ler.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Historien som begynte med å ta Leiv tilbake fra Bergen, kulminerte i jubileumsåret 1997. Det var VM på ski i Trondheim, og Rosenborg spilte kvartfinale i Champions League. Det var sol hele jubileumsfeiringen til ende, og en nesten endeløs sommer av fest og moro. Det ble begynnelsen på en ny tidsregning for byen, heter det i dag.
Marvin Wiseth vil ikke tilskrive all suksessen grepet med å koble Leiv Eiriksson på byen. Men «Leiv var i alle fall en viktig del av det», sier han. Trondheim har en sentral plass i sagalitteraturen. Det er naturlig og riktig at det gjenspeiles i en jubileumsfeiring, mener han.
Til skeptiske fagfolk pleide ordføreren gjerne å si at ingen setter spørsmålstegn ved at Olav den hellige skal ha helbredet syke etter sin død. Likevel krever folk at Leiv Eiriksson skal ha lagt igjen visittkortet sitt i Trondheim før han seilte ut fra byen for å oppdage Amerika?
Wiseth vil likevel ikke påstå med stor tyngde at Leiv dro fra Trondheim. Men en ting er den tidligere Trondheims-ordføreren helt sikker på: «Det var i alle fall ikke Bergen han dro ut fra», sier han.
Jo, historien kan brukes til så mangt.
[ Kjell Werner: Økt kjøpekraft er et høyst betimelig krav i lønnsoppgjøret ]