Den høyeste vindturbinen i Norge, målt fra bakken til ytterste vingespiss, strekker seg 220 meter opp i været. Det betyr at en menneskebygd struktur tilsvarende nesten to Oslo Plaza-er stilt oppå hverandre ruver på åsen Kjølberget i Innlandet.
Nå kan rekorden ryke. Som Stavanger Aftenblad kan fortelle denne uka: Svenske IOWN vil bygge Norges høyeste vindturbiner i Dalane i Rogaland. Ifølge prosjektbeskrivelsen vil det dreie seg om vindturbiner som er opptil 270 meter høye.
Inntektene fra vindkraften har hatt en lei tendens til å havne i uoversiktlige skatteparadis, langt unna de forsmådde naboene og samiske reineiere
Det er 2,32 Oslo Plaza-er stablet i høyden. De nye superstrukturene skal bygges på lave topper rundt 230 meter over havet, og vil bli synlige fra Stavanger til Flekkefjord. Det er nesten 100 kilometer mellom de to byene.
Den som vil forstå den folkelige motstanden mot vindkraft på land i Norge, trenger ikke se lenger enn til denne utbyggingen i Rogaland.
Vi skulle jo lære av motstanden som fikk Solberg-regjeringen til å stanse behandlingen av konsesjoner for vindkraft i april 2019. I stedet ser det ut som vi får mer av det samme, etter en liten pause. Da blir reaksjonen ventelig den samme.
[ En rausere strømstøtte vil gi et moderat lønnsoppgjør ]
Det var en sterk folkelig kraft som førte til at regjeringen Solberg ga opp utbyggingen av flere vindturbiner. Avisene var fulle av mer eller mindre morsomme vrier av tittelen «kjemper mot vindmøller».
Den utslitte klisjeen til tross, var det nettopp det mange gjorde. På Frøya i Trøndelag, i Bjerkreim i Rogaland, på Haramsøya i Møre og Romsdal. Folk strittet imot de 43 utpekte potensielle utbyggingssonene landet over, med demonstrasjoner, sultestreik, avisinnlegg og sabotasjeaksjoner. Motvind Norges Facebook-gruppe «Nei til vindkraft – Motvind Norge» har i dag 118.000 medlemmer.
Motstanderne vant fram. Høsten 2021 vant de sågar i høyesterett, som fant konsesjonen og ekspropriasjonen av områder til vindkraftanlegget på Fosen i Trøndelag ugyldig. Da var det reindriftssamene i området som utgjorde motstanden. De krever, med høyesteretts avgjørelse i hånda, at turbinene skal ned og at naturen tilbakeføres. Det har ikke skjedd.
Da Solberg-regjeringen strakk våpen mot vindkraftmotstanderne, var det en strek i regningen for planene om økt kraftproduksjon i Norge. Vannkraftnasjonen skulle bli en vindkraftnasjon. Likevel fortsatte planene om å elektrifisere den norske kontinentalsokkelen. Nå advarer Statnett mot at vi går mot kraftmangel allerede om noen få år.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Derfor vil Støre-regjeringen komme i gang igjen med nye konsesjoner til vindkraft. I fjor vår ga regjeringen NVE beskjed om at behandlingen av eksisterende konsesjonssøknader kan gjenopptas, og at nye prosjekter kan behandles igjen.
Regjeringen hadde lært av forgjengerens feil, og skjerpet inn vilkårene for konsesjoner til vindkraft. Hensyn til miljø og naboer skal vektlegges sterkere enn tidligere, og borgernes medvirkning økes. Konsesjonsvilkårene skal være tydeligere, samiske interesser skal involveres i hele prosessen og fordeler og ulemper med prosjektet skal diskutere åpent. Grunnrenteskatt på vindkraft er et stort framskritt.
Motstanden mot vindkraft var på vei ned i befolkningen. Så dukker saker som den i Dalane i Rogaland opp.
Det er ikke bare høyden og synligheten som er problemet. Folk flest bor tross alt ikke i Rogaland, selv ikke om vi inkluderer siktlinja fra Flekkefjord til Stavanger. Svenske IOWN Energy AB har allerede inngått avtaler med de 16 grunneierne som sitter på det området som omtales som «crème de la crème i Europa» av selskapets talsmann. Avtalene er konfidensielle. Verken selskapet eller grunneierne Aftenbladet har vært i kontakt med, vil si noe om omfang og pris.
Vi som ikke eier grunn i området får dermed aldri vite hvor mye det koster å kjøpe retten til å bygge 12 til 16 vindturbiner tilsvarende 2,32 Oslo Plaza-er stablet på hverandre. Vi får vite litt mer når kommunestyret behandler saken senere i år, men enn så lenge må offentligheten slå seg til ro med at det er snakk om investeringer for flere milliarder, og at det vil komme 11 kilometer anleggsvei i området.
I prosjektbeskrivelsen, som Stavanger Aftenblad har sett, men ennå ikke lokalpolitikerne, kommer det fram at turbinene vil pålegges et evig skinnende høyintensitetslys på grunn av høyden. Det skal være hvitt om dagen og blinke hvitt eller rødt når det er mørkt. Men den visuelle endringen fra vindturbinene vil i det minste være av midlertidig karakter. Turbinene skal nemlig demonteres etter rundt 35 år.
Utbygger IOWN understreker at høyden på 220–270 meter er et estimat, avhengig av tilgjengelig teknologi når turbinene etter planen skal være på plass om fire-fem år. Turbinene kan godt bli lavere enn som så, heter det.
[ Vi må avvise Erdogans antidemokratiske krav ]
Erfaringer fra andre utbygginger viser at de også kan bli høyere. I Rogaland har turbiner vokst med 66 prosent, til rundt 200 meter, fra konsesjonssøknad til utbygging. Uten at vertskommuners rop om nye konsesjonsbehandlinger blir hørt.
Og da har vi ikke engang nevnt at inntektene som tilfaller eierne av vindkraftprosjekter har hatt en lei tendens til å havne i uoversiktlige skatteparadis langt unna de forsmådde naboene og samiske reineiere. IOWN i Sverige er for sikkerhets skyld eid av et holdingselskap i den amerikanske skatteparadis-delstaten Delaware.
Det er selvsagt mulig at prosjektet i Dalane vil bli en suksess som gir inntekter lokalt og skaper positive ringvirkninger, og at protestene uteblir. Det er nok langt mer sannsynlig at prosjekter som dette i Rogaland vil øke den folkelige motstanden mot vindkraftutbygging.
Og da er vi nøyaktig like langt. Eller enda kortere.
[ Hvis politikerne mener alvor med at Norge trenger flere barn, må de slutte å rasere gode fødetilbud ]
[ Visste du at det er en sammenheng mellom inntekt og levealder? ]
