Innenriks

Vindmølleprotesten tar av

Engasjementet mot utbygging av vindmølleparker er sterkt over hele landet. Harme, politi og beslaglagt utedo var resultatet i går.

Motstanden mot utbygging av vindmølleparker er økende i hele landet. Lokale aksjonsgrupper og protester mobiliserer tusenvis av mennesker landet rundt. 97 kommuner er berørt i de 13 områdene som er pekt ut for vindkraft i Norge. 17 har hittil bedt om at områder i deres kommune holdes utenfor planene.

Folket er enda mer opprørt enn lokalpolitikerne.

På Frøya i Trøndelag står Eskil Sandvik og ser at politiet aksjonerer mot vindmølleaktivistene da Dagsavisen ringer. Sandvik forteller at det er rundt 30 aksjonister på stedet, og flere er på vei.

– Det kommer jo folk hit bare for å være med. Det er ikke bare rabiate trøndere her, sier han over telefonen.

Sandvik får beskjed om å flytte på seg av en politibetjent mens vi snakker med ham.

– Vi prøver jo å diskutere med politiet, men det går ikke, de har jo fått beskjed fra øverste hold.

Les også: NVE mener 13 områder Norge rundt egner seg til vindkraftutbygging

150.000 protesterer

Klassekampen gjorde nylig en gjennomgang av antall medlemmer i «nei til vindmøller»-grupper på Facebook. Til sammen har gruppene over 150.000 medlemmer.

Den største av gruppene, «Nei til vindindustri i norsk natur», har 60.820 medlemmer. Dagsavisen har kontaktet protestgrupper og aksjoner i ulike deler av landet for å høre om kampen deres og lodde hvilken vei vinden blåser.

Eskil Sandvik er førstemann ut. Aksjonslederen for gruppa «Nei til vindkraftverk på Frøya» i Trøndelag tar telefonen i samme øyeblikk som politi og kranbil er i ferd med å kreve at aksjonistene demonterer teltet og leirplassen aksjonistene har satt opp på utsiden av byggefeltet for vindkraftverket på Frøya.

– Toalettet vårt ble satt på en kranbil akkurat nå. Det er et toalett som både utbyggernes arbeidere og Securitas-vaktene har benyttet seg av, sier Sandvik.

Sandvik forteller at sikkerhetshensyn blir brukt som begrunnelse for at de må bryte opp leiren.

– Vi flytter alltid på oss når det skal sprenges. Dette er bare en ren provokasjon, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Anspent ikkevoldelig

Ifølge Sandvik er det tre politibetjenter og to arbeidere fra et innleid selskap som håndhever og iverksetter rivningen.

– Er situasjonen anspent?

– Det er anspent, men ikke på en voldelig måte. Vi hører på politiet vi, men vi skjønner ikke hvorfor de fjerner oss. Vi trodde vi hadde allemannsrett, men det er tydeligvis ikke sånn. Innsatslederen her sier at det er Trønderenergi som har bedt om fjerningen. Selskapet sier det ikke er de, men det sier jo innsatslederen, forteller Sandvik.

– Nå truer de med å ødelegge teltet vårt dersom vi ikke hjelper til, sier han plutselig.

– Vil dere flytte på dere, da?

– Vi hører alltid på politiet, men denne situasjonen er absurd. Vi skal flytte oss fra leirplassen, men hvor folk flytter seg etterpå er en annen sak.

Les også: Ja, vi elsker stillheten og rennende vann

Sikkerhetshensyn

Ole Marius Ingvaldsen, kommunikasjonsrådgiver i Trønderenergi, henviser til politiet når det gjelder påstander om at fjerningen skal ha skjedd på oppfordring fra selskapet.

Tor Kristian Haugan ved Orkdal og Agdenes lensmannskontor sier leiren ble fjernet fordi den er innenfor en sikkerhetssone. Han viser til at folk normalt sett holder seg unna sprengningsområder.

– Det er så enkelt som at vi var usikre på hvem som kan være der til enhver tid. Vi hadde dialog med aksjonsgruppa om fjerning innen søndag klokken 18, sier Haugan.

– Kom begjæringen fra Trønderenergi?

– Konsesjonen til Trønderenergi er lovlig og godkjent helt opp til høyeste regjeringshold. Dersom noen blir hindret fra å utføre lovlig virksomhet, må politiet gå inn. Det er ikke noe annet enn at vi fjerner leirer på bakgrunn av sikkerhetssituasjonen. Vi har sagt at de godt kan ha leir, men ikke innenfor sikkerhetssonen som er på 500 meter fra der det sprenges, forklarer han.

Saken fortsetter under bildet.

Lenket seg fast: Risten Turi Aleksandersen lenket seg fast i protest mot vindmølleutbyggingen på Kvaløya i fjor. FOTO: UNNI YTTERGÅRD

Risten Turi Aleksandersen lenket seg fast i protest mot vindmølleutbyggingen på Kvaløya i fjor. Foto: Unni Yttergård

Begynte i nord

I Troms har kampen mot vindmøllene pågått i mange år. Unni Yttergård har kjempet mot vindmøllepark på Raudfjell og Kvitfjell siden 2004. Nå tror hun slaget er tapt, men hun er glad for engasjementet som brer seg rundt om i landet.

– Vi har skrevet klagebrev, kontaktet stortingsrepresentanter, brukt penger på anker og egne støymålinger. Vi har brukt så mye tid og energi på denne saken. Noe av det eneste vi har fått til er å trekke tilbake noen turbiner. Det blir færre nå, men de blir bare enda større, sukker Yttergård.

Yttergård er redd for at vindmølleparken kan gå utover beitende sauer, reindrift og drikkevannet i hjembygda.

– Nå ligger det søppel i en elv som er drikkevann for dem som bor der, sier hun.

I fjor lenket en av Unnis medaktivister, Risten Turi Aleksandersen, seg fast til en anleggsmaskin i protest mot utbyggingen.

– Vi fikk stoppet jobbdagen deres. Det gjorde meg godt å se, sier Yttergård.

Yttergård er 72 år, men hun mener kampen er viktig for å ta vare på naturen for barnebarna og oldebarnas skyld. Kampen har tatt på.

– Jeg er et menneske med godt humør, men i sommer har jeg hatt det helt forferdelig. Heldigvis har jeg en fantastisk datter, og endelig opplever vi støtte nå.

Til tross for at det blir utbygging på Kvitfjell og Raudfjell, håper hun at andre aktivister vinner fram.

– Jeg synes synd på aktivistene på Frøya, politiet har ikke vært så hyggelige der. Tromsøpolitiet var kjekke sånn sett. De ringte Risten og sa de ikke brydde seg da hun bandt seg fast.

Debatt: Stopp vindkraftutbyggingen på land!

Agder agerer

Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder, melder om enstemmig motstand på Sørlandet.

– Vi har jobbet med dette i lang tid. Det er massiv motstand mot utbygging. Alle de berørte agderkommunene som har uttalt seg, har sagt blankt nei. Jeg tror det er et resultat av det folkelige engasjementet, sier han.

Pedersen tror det ville være en katastrofe for Agder og landet i sin helhet dersom det blir utbygging på alle de utlyste områdene.

– Da statssekretær Liv Lønnum var her nede for å fremlegge konsekvensene, var det 18 innspill på talerstol. Alt fra lokalpolitikere helt ned til enkeltpersoner og interesseorganisasjoner. Det ble gitt et entydig svar fra Agder. Det var nei, sier Pedersen.

Les også: Erna Solberg innkaller til toppmøte om havvind

Hengelås i gave

Det spørs likevel om det ikke er i Trøndelag folk er mest kreative i vindmøllemotstanden. Ragnhild Vikenes sendte Trønderenergi en hengelås i gave etter at selskapet hadde opplevd hærverk som blant annet resulterte i ødelagte hengelåser.

– De må ha dårlig råd når de ber kommunen om penger som erstatning for hengelåser. Det kan de holde seg for gode til. Vi støtter dem med en hengelås sånn at de får ta vare på verdiene sine, sier hun.

Vikenes er blant annet birøkter og trefeller. Hun mener utbygging av vindmølleparker ødelegger naturen.

– Jeg mener vi ikke har behov for denne ødeleggelsen av naturen. Vi kan ikke ta oss råd til det. Strøm har vi egentlig nok av. Sånn som vi forvalter jorda i dag er å skite i eget reir. Vi ødelegger for oss selv og de som kommer etter oss. Når man gir fra seg gården skal den være i bedre stand enn man mottok den i, ikke verre.

Utbygging av vindkraft

* Norges vassdrags- og energidirektorat publiserte 1. april 2019 en rapport med forslag for en nasjonal ramme for vindkraft på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.

* I rapporten foreslår NVE 13 områder som anses som gunstige for utbygging av vindkraft. Kystnære områder fra Sørlandet til Trøndelag, samt Troms, pekes ut.

* Utdelingen av konsesjoner har ført til lokale protester. Det er også uttalt bekymring når det gjelder støy, naturvern og utsikt. Naturvernforbundet, Norges Jeger og Fiskeforbund og Den Norske Turistforeningen ønsker ny gjennomgang av mange av sakene.

* Vindkraft regnes som effektiv og lønnsom kraftproduksjon som på sikt kan være med på å supplere og erstatte fossile energikilder.

Kilde: NVE.no

Mer fra Dagsavisen