Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Når alt skal vokse og ingenting gror
Krisene bare kommer og kommer for tiden, og ingen av dem går over. Avstanden fra kunnskap til praktisk politikk er fortvilende.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Djevelen er alltid i detaljene. Man kan forstå et helt samfunn ganske godt gjennom å observere en enkel hendelse nøye. For eksempel hvordan man håndterer et terrorangrep. Eller hvordan man viser frem landet sitt hvis man er vert for Eurovision. Hva man er stolt av. Hva man skjuler.
Den setningen forteller oss mye om arbeidernes parti i 2022.
Vi kan også lære mye om et gitt samfunn ved å se på hverdagslivet; rutiner, gjentakende ritualer, kollektive sannheter og hva folk jatter medgjørlig om fordi de ikke ønsker å skape uro eller konflikt. Fordi folk vet hva som skaper uro og konflikt i flokken. Eller vi kan se på hvordan folk jobber. Hva slags jobber som finnes i et samfunn som folk kan velge mellom, hvis de i det hele tatt kan velge.
Vi kan også lære om samfunn ved å se på ordbruk, språk og retorikk. Selv den korteste politiske setning kan avsløre et stort politisk prosjekt, eller en politisk kapitulasjon. Det siste kanskje, da daværende energiminister Marte Mjøs Persen i januar på Stortingets talerstol slo fast under strømdebatten at «markedet har en viktig funksjon og må få virke uten innblanding».
Den setningen forteller oss mye både om arbeidernes parti i 2022, og politisk maktesløshet i vår tid.
Vi vet vi må endre de helt grunnleggende bestanddeler i våre samfunn, verden over, for å redde oss selv og kloden vi lever på. Men det skjer ikke. Kanskje snakker vi ikke om de rette tingene når vi snakker? Kanskje svever politikken der oppe på overflaten, og endrer noe til de bedre, men samtidig ingenting. Kanskje blander vi «sannheter» med sannheter, kanskje har krav om effektivitet her eller klikk der ødelagt de fleste muligheter for en god diskusjon i form av dialog og dybde? Kanskje har markedets makt over bedriftene, menneskene og sinnene våre ødelagt for politiske grep, og fornuftige angrep, på vekstlogikken som gjør at ting ikke lenger gror?
Det er multi-kriser i verden. Verden koker. Verden oversvømmes og verdenshavene kveles. Det er kriser inni mange husholdninger i Norge og resten av Europa på grunn av økte strøm- og matpriser. Det er fremdeles store etterdønninger og levende tragedier etter en pandemi, som forresten ulmer under overflaten og når som helst kan dukke opp under et nytt akronym. Covid-19 var også en krise vi mennesker klarte å skape, gjennom å ta oss til rette, gjennom å ville vokse, på bekostning av natur, dyreliv og økologi.
Det er også en stor krise at vi forsterker alle disse krisene med den meste åpenbare menneskeskapte krisen av dem alle: Opprustning militært, som ødelegger både statlige budsjetter som kunne gått til velferd, helse og utdanning, som kan ødelegger mennesker som bruker og rammes av våpen, og naturen som ødelegges av både produksjon, bruk og kast av våpen. Det kommer en tid der Russlands krig er over. Og den tiden er massivt militarisert. Det gror ikke fred ut av en slik verden.
Det er alvor på gang, men merkelig nok tror jeg det er mange av oss som kjenner dette alvoret best klokken 04 på natten når vi skal sove, men i stedet er ufrivillig våkne, redde og grundig tenkende. Men, så fort morgenen og solen kommer, går mange av oss paradoksalt nok som søvngjengere gjennom timene, ukene, årene, livet, og døsig gjør det vi alltid har gjort: Jobben vår, pliktene våre, adspredelsene våre, reisene våre og forbruket vårt. Om vi ikke var halvt i søvnen fra før, finnes endeløst av deilig dop som bedøver godt på en skjerm nær oss.
Og de som skulle vekket oss, makthavende politikere, evner det ikke. Nå som jeg tipper mange er klare og ville tatt imot store samtaler og forslag om endring, fordi virkeligheten ikke taler til oss, men skriker. Politikerne kan virke redde for å ta fra oss frihet, men det er et gammeldags frihetsbegrep mange av dem forholder seg til.
Jeg er sikker på vi er flere som vil inn i fremtiden og oppleve moderne og dype friheter. Som: frihet fra klimakriser, frihet fra uforutsigbare energikriser, frihet fra økonomiske bekymringer, frihet fra økologisk sorg, frihet fra den evige tidsklemma mellom jobb og hjem, og frihet fra følelsen av å aldri være lekker nok for de utallige markedene. Frihet fra alltid å skulle vokse, enten du er bedrift eller menneske.
Dette er ting vi snakker om. I panelsamtaler rundt et sånt tema. Rundt middager med venner. På et litteraturhus der vi hører filosofer eller forfattere samtale. I en podkast eller på P2, nedi en vinflaske med venninner. Men det når liksom ikke opp til makta. Samtaler vokser, men det gror ikke politikk ut av dem.
Den svenske forfatteren Nina Björk beskriver i sin bok «Lyckliga i alla sina dagar» hvordan drømmer begynner når et menneske konstaterer: Jeg er ikke fornøyd. Jeg vil ha noe annet. Men vi drømmer i samsvar med det samfunnet vi lever i, i forhold til vårt økonomiske system og hvordan det er forventet at vi er mennesker i det.
Markedet og kapitalismen er ingen makt som preker eller forbyr, hevder Nina Björk, men den former oss, både når det gjelder hvordan vi skal føle, og hvordan vi skal oppføre oss.
Å finne nye økonomiske modeller som utfordrer prinsippet om vekst, er krevende fordi de samme menneskene som lever i luksus på grunn av vekst, ofte sitter med makt. Der formuene vokser, gror det makt. Dette er også et grunnleggende demokratisk problem. Ulikheter vokser, og samtidig har demokratiet sluttet å gro nedenfra og opp.
Det er nok en krise vi har i vente.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
