Kommentar

Lex Clemens

Å etterlate seg en institusjon i Oslo for framtida? Det kunne vært verre, Clemens Saers.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Før helga tok byrådspartiene innersvingen på opposisjonen og sendte saken om den voldsutsatte læreren i en helt ny retning. Politikere og hovedpersonen selv sto måpende tilbake. To konkrete forslag om økonomisk oppreisning til Saers ble trumfet av en helt ny idé. Men ingen dårlig idé.

Ordningen må ikke kunne avsløres som slu taktikk i striden med Saers.

Til våren er det åtte år siden Clemens Saers ble alvorlig skadet av en elev på Oslo Handelsgym. Siden har han kjempet mot Oslo kommune. For oppreisning, for rettferdighet og for anstendighet. Det har også vært en ideell kamp for lærerstanden og dens trygghet på jobb. En kamp Saers har tatt for alle lærerne i Oslo-skolen.

Clemens Saers har kjempet og tapt i flere rettsinstanser, han har fått sin voldsskadeerstatning, men har likevel nektet å akseptere at han ikke har vunnet fram med sitt syn. Han mener at hans arbeidsgiver ikke fulgte han opp godt nok. Grunnleggende mener han overfallet i klasserommet aldri skulle vært mulig, hvis rektor på skolen bare hadde tatt ansvar og gjort jobben sin med å beskytte sine ansatte. Påstanden om grov uaktsomhet er avvist.

Før jul ble behandlingen av Saers-saken utsatt, byens politikere skulle samles igjen på nyåret. Bystyret ønsket en bred og helhetlig gjennomgang av saken, før man skulle ta stilling til forslag om å gi Saers et økonomisk plaster på såret og en skikkelig unnskyldning for det han har måttet gjennomgå. En løsning de rødgrønne byrådspartiene med makta har motsatt seg, dårlig gjemt bak kommuneadvokaten som ikke vil åpne for særordninger.

Clemens Saers skulle nå før helga endelig få møte for det viktige finansutvalget i Rådhuset, han skulle få sine minutter med politikerne. Han skulle bli hørt. Men den politiske vinden som blåste i hans retning før jul, snudde brått. For rett før møtet, la de tre byrådspartiene, som slett ikke ønsker å ta ansvar for eller gi Saers noen oppreisning, sammen med Venstre fram et forslag som satte enkeltpersonen til side for en ny og generell voldserstatningsordning i Oslo kommune. Møtet ble ikke som Saers hadde trodd og håpet, og han var forståelig nok svært provosert. Systemet han i årevis har kjempet mot, hadde slått tilbake. På typisk vis. Med full kraft. Og ubehagelig god timing.

Ja, det var en innersving og en politisk finte, kanskje også et bakholdsangrep, men helt sikkert dårlig behandling igjen av Saers. Likevel kan dette være en god løsning på et problem som jussen har gitt Oslo kommune støtte for. På en sak det har gått ondartet prestisje i og der institusjonell smålighet har fått erstatte storsinn. Byen er ikke forpliktet til å komme Saers i møte. Den nye ordningen som altså skal sikre økonomisk kompensasjon for ansatte som utsettes for alvorlige voldshendelser på jobb for Oslo, vil få tilbakevirkende kraft. Og må også omfatte Saers. Noe annet vil være starten på en ny skandale.

Mange spørsmål er ubesvart om den foreslåtte ordningen. Mangelen på detaljer er lite tillitvekkende. Støttekriteriene og beløpene er ikke avklart. De vil avsløre mye om politikernes oppriktighet i sitt ansvar og sin omsorg. Ordningen må ikke kunne avsløres som slu taktikk i striden med Saers.

En kommunal voldserstatningsordning bøter heller ikke på kommunens utfordring med vold. Dagsavisen avdekket i høst økte antallet rapporterte volds- og trusselhendelser i Oslo-skolen fra rundt 2000 i 2016 til nesten 5000 i 2019. Lærere får ikke opplæring og øvelse i hvordan de skal avverge eller håndtere voldelige og truende elever. Selv byens skolesjef innrømmer at dette ikke er godt nok.

En ny erstatningsordning må ikke bli en hvilepute. Voldsproblemene løses ikke i den enden, og de må ikke pyntes på ved å kaste penger etter maltrakterte lærere. Men hvis en ordning sikrer voldsrammede ansatte bedre liv og trygger økonomien i en eventuell uførhetssituasjon, må det være et godt utfall av en lang kamp også for Clemens Saers.

Hva kan være bedre som ettermæle enn å ha kjempet fram en erstatning for alle som opplever urett. Hva bedre kan komme ut av denne saken, enn en ny institusjon i Oslo som bør anerkjenne at kommunen som arbeidsgiver har et ekstraordinært ansvar for sine folk på jobb. En Lex Clemens. Det er ingen dårlig arv.

Du kan etterlate deg en bauta av rettferdighet, Saers. Det er en jobb vel utført.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen