Nyheter

Vold og trusler i Osloskolen: Ansatte får ikke opplæring og øvelse

Lærere og andre skoleansatte i Oslo får ikke opplæring og øvelse i hvordan de skal avverge eller håndtere voldelige og truende elever. Når alvorlige avvik først skjer, melder mange voldshendelsen på papirark.

Marte Gerhardsen

– Per i dag har ikke Osloskolen et avvikssystem eller kvalitetssystem der vold og trusler fra elever rettet mot ansatte kan meldes inn på en enkel, transparent og enhetlig måte. Det eneste elektroniske meldesystemet vi har er kommunens HR-system som mange opplever at er lite selvforklarende, vanskelig og tidkrevende å ta i bruk. Dette har gjort at mange skoler isteden velger å la ansatte bruke den gammeldagse papirmetoden for å melde avvik om vold og trusler, sier Dag Martin Vikheim, hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo kommune til Dagsavisen.

Han bekrefter at systemet dermed er prisgitt at skolens administrasjon rapporterer dette videre inn i kommunens elektroniske HR-system.

De fleste ansatte på ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo er ikke godt rustet til å håndtere alvorlige volds- og trusselhendelser.

—  Dag martin Vikheim, hovedverneombud i Utdanningsetaten

Høyere klassetrinn mest kritisk

Vikheim opplyser videre at det per i dag ikke finnes noen konkrete og sentralgitte handlingsplaner der arbeidsgiver angir hvordan vold og trusler fra elever skal møtes. Hovedverneombudet mener dette er spesielt kritisk i møte med elever på ungdomstrinnet og i videregående skole:

– Vold og trusler er alvorlig nok på de lavere klassetrinnene. Men vi er aller mest bekymret for lærerne og andre ansatte på de høyere trinnene som i langt større grad utgjør en potensiell fare for liv og helse.

– De fleste ansatte på ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo er ikke godt rustet til å håndtere alvorlige volds- og trusselhendelser, eller vite når og hvordan de skal bruke nødrett eller nødverge overfor elevene. Her er det mangel på gode retningslinjer fra arbeidsgivers side, mener Vikheim.

Vi er enige i at det ikke har vært godt nok.

—  Marte Gerhardsen, direktør for Utdanningsetaten

– Hersker stor usikkerhet

Aina Skjefstad Andersen er leder i Utdanningsforbundet Oslo, som organiserer 14.000 medlemmer i Osloskolen. Hun deler hovedverneombud Dag Martin Vikheims situasjonsbeskrivelse og bekymring:

– Etatens hovedfokus har vært forebygging og det er bra. Men det våre medlemmer etterlyser aller mest er hvordan de skal håndtere voldelige og truende elever, og ikke minst raskt få hjelp når situasjoner oppstår, sier Skjefstad Andersen.

Forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen deltar mandag når Rikslønnsnemnda skal behandle årets lønnsoppgjør i Oslo kommune. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Hun mener etaten har intensivert arbeidet mot vold og trusler, blant annet gjennom å utarbeide et e-læringssystem som nå prøves ut. Likevel mener hun ikke at dette svarer på de alvorlige utfordringene vold og trusler utgjør for ansatte i Osloskolen:

– Vi etterlyser større fokus på akuttfasen; hvordan få raskt hjelp, hvordan rapportere og hvordan skal oppfølgingen av lærere og elever være i etterkant. I dag hersker det stor usikkerhet om hvilken hjelp skolene kan forvente fra etatens side, sier Aina Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

– Må være kjent og forutsigbart

Lærerlederen mener det er viktig å skille mellom små barn som har problemer med å regulere atferden sin, og eldre elever i ungdomsskolen og videregående skole der vold og trusler er en mer aktiv handling.

– Ansatte på ungdomsskoler og videregående skoler trenger å vite hvilke metoder de har til rådighet og hvordan elevene skal håndteres helt konkret. Det vil være ulike oppfatninger om hvordan disse elevene skal gripes an. Derfor har vi etterlyst en grundig debatt om hvilke verdier som skal legges til grunn for de tiltak og verktøy vi skal møte disse elevene med i osloskolen, sier Skjefstad Andersen.

Vi har etterlyst bedre og klarere rammer i akuttfasen.

—  Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo

– Burde man nærmest hatt en «tiltakstrapp» der ansatte til enhver tid visste hva de skal gjøre og kan forvente ut fra situasjonen de står midt oppe i?

– Ja, absolutt. Det er nødt til å være et kjent og forutsigbart system der du som ansatt vet hva du skal gjøre, hvem som skal hjelpe deg og hvordan. Slik er det ikke i dag. I arbeidet med vold og trusler har vi derfor sagt at forebygging er vel og bra, men samtidig etterlyst bedre og klarere rammer i akuttfasen, sier Skjefstad Andersen.

Da vold og trusler i Osloskolen kom på den nasjonale dagsorden i 2017, ble det gitt klare signaler om at arbeidet med disse utfordringene skulle prioriteres.

Fire år senere er verken lærerleder Aina Skjefstad Andersen eller hovedverneombud Dag Martin Vikheim tilfreds med det arbeidet som er gjort.

– Gått for sakte

På spørsmål om Utdanningsetaten har tatt tak i problemene tilstrekkelig alvorlig og seriøst, svarer etatens hovedverneombud:

– Svaret på det er et soleklart nei. Det er ikke tatt tak i dette på en måte som har ført til konkret handling, sier hovedverneombud Dag Martin Vikheim til Dagsavisen.

Det er en oppfatning Utdanningsforbundet Oslo deler:

– Jeg er enig i at dette ikke har hatt fokus eller har vært prioritert. Utdanningsetaten har gjort mer enn etatsledelsen gjorde tilbake i 2017 og årene før det. Vi opplever at vi har en bedre dialog enn før og har en felles forståelse av at vold og trusler en betydelig utfordring for osloskolen. Men arbeidet med å gjøre noe med problemene de ansatte opplever, har gått for sakte. Mesteparten av fokus har vært rettet mot forebygging, sier Aina Skjefstad Andersen til Dagsavisen.

Direktør for Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, reagerer slik på anklagene om at skoleansatte i Oslo ikke får opplæring i hvordan de skal avverge eller håndtere voldelige og truende elever:

– Ansatte skal få god opplæring i håndtering av vold og trusler. Vi har hatt kurs for ansatte om dette også tidligere, men er enige i at det ikke har vært godt nok fram til nå. Vi har derfor utviklet en omfattende kurspakke, som nå skal implementeres i hele Osloskolen. Opplæringen omhandler både forebygging og hvordan man skal håndtere vold og trusler, sier Marte Gerhardsen i en e-post til Dagsavisen.

Uttalelsene om at Osloskolen per i dag ikke har et avvikssystem eller kvalitetssystem der vold og trusler fra elever kan meldes inn på en enkel, transparent og enhetlig måte, kommenterer hun slik:

– Utdanningsetaten bruker Oslos kommunes HR-system. Her blir det dokumentert hendelser mot enkeltansatte, skriver direktøren videre.

– Systemet er fleksibelt

Dagsavisen har tidligere skrevet at det i løpet av fireårsperioden 2016–2020 ble meldt inn totalt 17.120 voldshendelser. I underkant av 2.000 av disse er betegnet som svært alvorlige tilfeller av vold eller trusler om vold. Ifølge etaten er 141 saker politianmeldt, 13 er meldt til Arbeidstilsynet.

Direktør Marte Gerhardsen avviser at dagens HR-system, som mange opplever som vanskelig og tidkrevende å bruke, gir grunn til å betvile innmeldte tall for vold og trusler:

– Systemet er fleksibelt slik at en ansatt som har opplevd vold eller trusler selv kan registrere det digitalt, eller fylle ut på papir dersom vedkommende ønsker det. Nærmeste leder legger det deretter inn i HR-systemet. Det er viktig for oss at alle hendelser blir fortalt om og registrert inn, og vi opplever at skolen tar det på alvor, fremholder direktør Gerhardsen.

At både hovedverneombudet i Utdanningsetaten og lederen for Utdanningsforbundet i Oslo mener at arbeidet med hvordan voldelige og truende elever skal håndteres, har vært nedprioritert siden 2017, kommenterer direktøren slik:

– Osloskolen skal jobbe godt med begge deler; både å forebygge hendelser og å støtte ansatte når vold og trusler likevel skjer. Vi ruller nå ut en omfattende tiltakspakke som vil sette både ledere og ansatte i stand til å kunne håndtere krevende situasjoner når de oppstår.

– Den viktigste oppfølgingen skjer på skolene, men administrasjonen kan bistå skolene med blant annet et kriseteam som er spesialisert på å håndtere krevende situasjoner. Den som har opplevd vold eller trusler får tilgang til psykolog gjennom bedriftshelsetjenesten, skriver direktør Marte Gerhardsen til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen