22. juli, 10. august og 13. oktober. Disse datoene står igjen etter tre terrorangrep på norsk jord de siste ti årene. Ekstremisme, radikalisering, utenforskap og terror ville uansett vært et prioritert tema for en ny Støre-regjering. Men nå ligger det et nytt alvor over det.
Dagen før Jonas Gahr Støre skulle komme ut på slottsplassen med sin nye regjering, ble fem mennesker drept og tre skadet på Kongsberg, i det PST sier var et terrorangrep. Gjerningsmannen, Espen Andersen Bråthen, skal ha konvertert til islam for noen år siden. Folk rundt ham har sendt bekymringsmeldinger til politiet. Han ble ilagt besøksforbud etter å ha truet sine egne foreldre. Likevel endte det med et nytt terrorangrep i Norge.
[ Godt begynt er bare halve jobben ]
I Støres nye regjering sitter to statsråder som overlevde det høyreekstreme terrorangrepet på Utøya. Kunnskapsminister Tonje Brenna var den gang generalsekretær i AUF. Jan Christian Vestre var medlem i sentralstyret. Begge gjemte seg i over en time for å unnslippe gjerningsmannen. Og begge har på ulike vis engasjert seg i arbeidet etter 22. juli i årene som er gått siden. Vestre var styreleder for Utøya AS, og Brenna ga ut boka «22. juli og alle dagene etterpå» tidligere i år.
En ny regjering må ta tak i den myke beredskapen, også
Jonas Gahr Støre gjorde selv et poeng av at «Utøya-generasjonen» nå er representert ved kongens bord. Flere av statssekretærene, blant annet to på Statsministerens kontor, er også overlevende fra Utøya. Enda flere regjeringsmedlemmer vet så altfor godt hvor mange fra Utøya-generasjonen som hadde kunnet styre Norge sammen med dem, om de hadde fått leve. Det betyr noe at de som styrer landet har så personlige erfaringer om hvor grufulle konsekvensene av ekstremisme, radikalisering og terror er. Det betyr noe at de ser og forstår at politisk lederskap også handler om å ta kontant avstand fra lefling med konspirasjonsteorier.
Debatten i forbindelse med tiårsmarkeringen etter 22. juli, gjorde det enklere å snakke om koblingen mellom ord og handling, mellom ekstreme holdninger og terror. Det er en del av beredskapen mot terror som har blitt neglisjert i altfor lang tid. Etter angrepet i Kongsberg ligger det selvfølgelig et tungt ansvar på den påtroppende justisministeren Emile Enger Mehl fra Senterpartiet. Har bekymringsmeldingene blitt riktig fulgt opp? Er det for lett å skaffe seg jaktbuer, som er dødelige våpen? Og hva betyr det at alle drapene ser ut til å ha skjedd etter at politiet forsøkte å stoppe Bråthen første gang? Vi har jo vært vant til å se etter forklaringer og svakheter i den typen saker Gjørv-kommisjonen tok tak i etter 22. juli. Den harde beredskapen.
[ Dagsavisen mener: Tragedien i Kongsberg ]
Men en ny regjering må ta tak i den myke beredskapen, også. I Hurdalsplattformen står det at en ekstremismekommisjon skal settes ned, etter et forslag som opprinnelig kom fra AUF. Kommisjonen skal «gå dypere inn i hvordan ekstremisme oppstår, og lære mer om hva slags tiltak som fungerer for å forebygge og motvirke radikalisering ekstremisme, og styrke freds- og menneskerettssenterne i landet».
Vi vet ikke så mye om årsakene til angrepet 13. oktober foreløpig. Men 22. juli og 10. august-angrepene ble begge utført av unge menn som ble radikalisert på nett, og som lot seg inspirere av farlig, konspirativt og ekstremt tankegods.
I Hurdalsplattformen står det også at de synlige merkene etter bomben 22. juli ikke skal fjernes fra Høyblokka når den rehabiliteres. På sin første dag fikk regjeringen dessverre en grusom og konkret påminnelse om hvorfor det er så viktig å aldri glemme.