Kommentar

Godt begynt er bare halve jobben

Den nye regjeringen står foran formidable oppgaver. Løsningen på mange av dem er ukjente. Det bærer Hurdalplattformen preg av.

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Hege Ulstein

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen

HURDAL (Dagsavisen): Endelig var det vanlige folks tur til å ta hele landet i bruk. Forskjellene skulle ned, distriktene skulle fram, velferden skulle opp og sentraliseringen skulle snus.

På et podium ved vakre Hurdalssjøen sto Ap-leder Jonas Gahr Støre, snart statsminister, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, snart finansminister, foran et småfrossent og digert pressekorps. De befant seg i et fylke som heter Viken, men som snart kan bli til Akershus igjen. Den nye regjeringen vil la Buskerud, Østfold og Akershus gjenoppstå som tre fylker. Også Finnmark og Troms’ søknad om skilsmisse er innvilget.

Regjeringsplattformen er skrevet av to partier som vet hvor de vil. Men de vet ikke helt hvordan de skal komme seg dit.

De to partilederne har – som Erna Solberg hadde i 2013 – åtte overskrifter for sitt arbeid. Men i motsetning til Solberg, har Vedum og Støre husket å ta med klima som et av disse viktige hovedpunktene. De andre sju er et trygt arbeidsliv, satsing på distriktene, kamp mot forskjeller, en mer praktisk skole, flere tjenester nære folk, et bedre offentlig helsevesen og en solidarisk utenrikspolitikk.



Ap og Sp har ikke lyktes å bli enige om abort. Ap vedtok på sitt landsmøte – mot Jonas Gahr Støres vilje – å fjerne nemndene, slik at det blir selvbestemt abort til uke 18. I dag er grensen 12 uker. Men dette landsmøtevedtaket kom ikke helskinnet gjennom forhandlingene på Hurdal. I stedet skal den nye regjeringen nedsette et utvalg som skal se på alternativer til dagens abortnemnder. Det er ganske likt det Støre sa etter landsmøtet, som flere Ap-kvinner reagerte sterkt på. I tillegg står det at regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven. Men når Sp ikke er forhandlet på plass, er det neppe flertall for å fjerne nemndene i dagens storting. De partiene som klart går inn for det, har 80 mandater til sammen. Fem for lite.

På andre områder har Ap vunnet stort. Ullevål skal legges ned. Det skal også flystasjonen på Andøya. CO2-avgiften skal økes til 2000 kroner innen 2030. Senterpartiet har fått gjennomslag for å gå løs på bestanden av bjørn og ulv.

Skattenivået skal ikke opp. Andre viktige avklaringer er blant annet at det ikke skal godkjennes noen nye strømkabler til utlandet i denne perioden. Alle kabler skal eies av Statkraft. Den kompliserte strukturen i jernbanen skal forenkles og antallet direktører skal ned. Oppsplittingen skal reverseres og det blir stans i all videre konkurranseutsetting av jernbanen.

Alle skal få bredbånd innen 2025, fagforeningsfradraget dobles, den generelle adgangen til midlertidige ansettelser fjernes. Au pair-ordningen blir borte. Det blir pensjon fra første krone, og maksprisen i barnehagene settes ned til 2003-nivå. Ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med dem som er ansatt i offentlige barnehager.

Konverteringsterapi blir forbudt, og det skal innføres en samtykkelov. Regjeringen skal nedsette en ekstremismekommisjon som skal gå dypere ned i hva slags tiltak som fungerer for å forebygge og motvirke radikalisering og ekstremisme. Kontantstøtten avvikles for barn mellom 18 og 24 måneder, og erstattes med en småbarnsstøtte for dem som har søkt om, men ikke fått, barnehageplass.

Spørsmålet blir likevel om plattformen er ambisiøs nok.

Alt dette er gjenkjennelig Ap-politikk, og mye av det er saker som er viktige for Sp, også. Spørsmålet blir likevel om plattformen er ambisiøs nok. Dokumentet gir egentlig mange gode svar på hvorfor SV dro. Når skattene ikke skal økes, er handlingsrommet for kraftige reduksjoner av økonomiske forskjeller, begrenset. Og selv om Ap og Sp står fast på målet om 55 prosents kutt i CO2-utslippene innen 2030, er det langt fra nok konkrete tiltak for å nå det målet i plattformen. For eksempel skal det være høy oljeaktivitet på sokkelen fortsatt. Og aktiviteten skal fortsette etter 2030, ved at det fortsatt skal gis letetillatelser både i nye områder og forhåndsdefinerte områder (TFO). Her ligger det muligheter for SV. De kan for eksempel kreve at 26. konsesjonsrunde droppes for å bli med på et budsjettforlik under forhandlingene senere i høst.

Når det gjelder innvandring- og flyktningpolitikk holder Støre og Vedum fast på den kursen som ble staket ut da de inngikk forlik med Høyre og Frp etter flyktningkrisen i 2015. Det blir dermed ingen ny kurs på et område som tradisjonelt har vært viktig for SV og store deler av Aps venstreside.

Hurdalsplattformen er et omfattende dokument på 80 sider. Svært mange av tiltakene den nye regjeringen skal i gang med, handler om å utrede, finne ut av, ha mål om, utvikle, satse på. Støre og Vedum har også passet på at de ikke datofester for mange av målsettingene. Dermed slipper de å måtte løpe etter sine egne tidsfrister utover i perioden. Det gjør Hurdalsplattformen litt mindre spennende og konkret, men det er ikke spesielt overraskende at en ny regjering prøver å skaffe seg selv arbeidsro og raust med tid.

Regjeringsplattformen er skrevet av to partier som vet hvor de vil. Men de vet ikke helt hvordan de skal komme seg dit. Det kan tolkes på flere måter. Åpne formuleringer og løse forpliktelser gjør det mulig å hente flertall flere steder enn bare hos SV utover i perioden, dersom det samarbeidet kjører seg fast. Forlik med Venstre og KrF, eller Venstre og Pasientfokus, er en mulighet på litt lengre sikt.

Hvis han lykkes i rollen som statsråd, er Jan Christian Vestre en opplagt framtidig kandidat til en topposisjon i Ap - kanskje til og med partileder.

Men det er også slik at mange av de største samfunnsoppgavene ikke kommer med en fiks ferdig oppskrift på hvordan de skal løses nå. Det gjelder spesielt innen arbeidsliv, klima og næring. De omfattende omstillingene som kommer på disse punktene, må gjøres fra dag til dag og over tid, og med en massiv innsats. Det er snakk om formidable oppgaver, og det har ikke vært mulig å finne ut av alle små detaljer og store grep i løper av fjorten dager på Hurdal. Det kan først skje når Støres og Vedums mannskap er på plass i sine respektive departementer, og får tilgang på de ressursene som gjør at de kan starte hverdagsjobbingen. Derfor er det ikke bare parlamentarisk bekvemmelighet, men også politiske realiteter som ligger bak alle de store sakene som nå skal utredes, sees på, finnes ut av og gjennomgås.

Flere kilder opplyser at Jan Christian Vestre ligger an til å bli ny næringsminister, og dermed en av statsrådene som skal aksle de aller største oppgavene. Hvis det stemmer at Jonas Gahr Støre har lyktes i å få Vestre til å takke ja til en statsrådsjobb, har han gjort et kupp. Som jeg skrev tidligere denne uka, er det nesten utenkelig at Støre ikke har spurt ham. Vestre har bakgrunn fra AUF, og er en politisk begavelse. God strategisk, solid verdiforankret, sterk retorisk og kunnskapsrik. Han overtok familiebedriften Vestre møbler da faren døde i 2012. Året før, i 2011, overlevde han det høyreekstreme terrorangrepet på Utøya. Han har gjort Vestres produksjon av utendørsmøbler til en internasjonal suksess. Snart åpner den banebrytende fabrikken The Plus ved Magnor i Hedmark. Det er verdens første utslippsfrie møbelfabrikk - en kombinasjon av fabrikk, spektakulær arkitektur, opplevelsespark og turistattraksjon, bygget på store ideer: Nullutslipp, bærekraft, transparens og sosialt engasjement.

Hvert år gir Vestre møbler ti prosent av sitt overskudd til formål som fremmer FNs bærekraftsmål, gjennom initiativet Piece of the Pie Chart. Møbelprodusentens ønsker å få andre bedrifter til å gjøre det samme. 35 år gamle Jan Christian Vestre snakker om omstilling, næringspolitikk og klima på en måte som kan overbevise selv den tristeste pessimist til å tro på at utfordringene vi står foran først og fremst er et mylder av muligheter, snarere enn en skog av uoverstigelige hindre.

Hvis han lykkes i rollen som statsråd, er han en opplagt framtidig kandidat til en topposisjon i Ap - kanskje til og med partileder.





Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen