Kommentar

Ild og vann, hand i hand

Den nye regjeringen vil redusere forskjellene. Gjelder det også forskjellene mellom Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Paris møter Stange. Verdensborgeren møter odelsgutten. Globalisten møter nasjonalromantikeren. Diplomaten møter bonden. Støre møter Vedum.

Det er kanskje for mye å si at Jonas er fra Venus og Trygve er fra Mars. Men de er likevel, på mange vis, fra hver sin planet. Hva vil skje når de skal lede Norge sammen? Vil det oppstå søt musikk? Eller risikerer vi The Big Bang?

En ting er i alle fall sikkert: Ingen norsk regjering i nyere tid er blitt ledet av et så umake par. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum er grunnleggende forskjellige på det aller viktigste politiske kjernepunktet: Norges forhold til verden rundt oss. Hvordan en ny regjering skal orientere seg i store spørsmål knyttet til internasjonalt samarbeid. Men dette spørsmålet vil komme opp, igjen og igjen, de neste årene.

Jonas Gahr Støres kjerneforedrag i denne valgkampen ble holdt tre ganger: For studenter på BI i Nydalen i Oslo, på Universitetet i Oslo på Blindern og på Universitetet i Tromsø. Han var i sitt ess når han fikk snakke fritt om politiske utfordringer under overskriften «Norge i en urolig verden». Støre listet opp fire stikkord for de store oppgavene Norge står foran. Nei, det var ikke lensmannskontor, landbruksoppgjør, skyting av ulv og oppløsning av Viken. Det var Kina, klima, digitalisering og ulikhet. For Støre er konklusjonen opplagt: Vi klarer oss ikke best alene. Norge må samarbeide tettere med våre naboland. I Norden, og i Europa.

Han har t-skjorte fra Felleskjøpet, svart kaffe i koppen og diesel på tanken. Han elsker å snakke om det norske.

Støre har vært utenriksminister, han har studert i Paris, forsket ved Harvard i USA og jobbet for WHO i Genève. Han elsker internasjonalt samarbeid. Han er en sterk tilhenger av EU, og han var med på å forhandle fram EØS-avtalen som Gro Harlem Brundtlands spesialrådgiver på 90-tallet. Utlandet er aldri langt unna når du snakker med Støre. Selv Arbeiderpartiets oppslutning i det norske stortingsvalget leser han inn i en større, europeisk trend.

Så har vi Trygve Slagsvold Vedum. Foruten en jobb i Senterpartiet, begrenser hans yrkes-CV seg til denne ene setningen: Gårdsdrift på hjemgård. Han har vært styremedlem i Nei til EU. Han er bonde og utdannet agronom, han vil ta hele Norge i bruk, dette landet som han er så glad i. Han har t-skjorte fra Felleskjøpet, svart kaffe i koppen og diesel på tanken. Han elsker å snakke om det norske.

Utlandet er aldri langt unna når du snakker med Støre. Selv Arbeiderpartiets oppslutning i det norske stortingsvalget leser han inn i en større, europeisk trend.

Hva disse to toppene sier og hvordan de kler seg og ter seg, hva de har jobbet med og hvor de kommer fra, skal ikke tillegges for mye vekt, og er bare sånn passe interessant når vi vender blikket mot framtida. Det som derimot er interessant, er å se hvor ulikt de to kommer til å tilnærme seg noen av de største utfordringene Norge skal møte.

Vi har sett det i forbindelse med pandemien. Når det gjelder holdningen til vaksiner og internasjonal solidaritet har de hatt helt ulike verdisett. «Verdens kriser er våre kriser», skrev Støre i en kronikk i sommer. Der tok han til orde for at flere vaksiner skulle gis til fattige land gjennom Covax, og færre til rike land som kunne betale mer. Trygve Slagsvold Vedum har derimot stått fram som vaksinenasjonalist. Han har tatt til orde for at Norge selv burde tatt de 700.000 vaksinene som ble gitt via Covax til helsearbeidere i fattige land.

Vi kan fortsette med energipolitikken. Her står dilemmaene og konfliktene i kø. Hovedmotsetningen går mellom energinasjonalisme og europeisk integrering: Skal vi være «selvforsynte» og bruke norsk energi til norsk industri og norske forbrukere, eller skal vi knytte oss tettere til Europa med flere utenlandskabler? Trygve Slagsvold Vedum mener det er utenlandskablene som har skylda for de høye strømprisene. Jonas Gahr Støre er uenig. Ap har riktig nok valgt å si nei til NorthConnect, og vil stille nye kabler i bero til vi har høstet flere erfaringer. Men for Ap er statlig eierskap og offentlig kontroll det viktigste.

Det heter seg at motsetninger tiltrekker hverandre. La oss håpe det.

Så har vi klimapolitikken, det desidert viktigste feltet for den store omstillingen vi skal gjennom fram mot 2030. Avklaringen som kom torsdag, om at en ny regjering skal basere sitt arbeid på EØS-avtalen, måtte komme. Det var ingen vei utenom. I årene vi har foran oss skal den nye regjeringen ta stilling til direktiv etter direktiv fra Brussel, mange av dem helt sentrale deler av EUs Grønne Giv, der store deler av lovforslagene vil falle inn under EØS-avtalen. I tillegg har Norge og EU et nært partnerskap for å nå klimamålene for 2030.

Det heter seg at motsetninger tiltrekker hverandre. La oss håpe det, for her snakker vi om kløfter som er så dype at det nærmer seg bunnløst.