Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Kommentar
Diktaturets dødskramper(?)
Kva i all verda er det eigentleg som skjer i Kviterussland?
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Førstkomande måndag er det nøyaktig eit år sidan det var val i Kviterussland. Eller, rettare sagt: Det er nøyaktig eit år sidan det var «val» i Kviterussland. Som tilfellet er i dei fleste autoritære statar gjennomfører òg Lukasjenko-regimet regelmessig slike skinnøvingar i «demokrati», kor føremålet sjølvsagt ikkje er at nokon andre skal få høve til å utfordre presidenten sin posisjon, men tvert imot å stadfeste og styrke den kvasireligiøse allmakta hans.
Kvar gong det hardt prøva kviterussiske folket skal gå til valurnene, innskrenkar Lukasjenko dei allereie i utgongspunktet sterkt innskrenka rettane til sine meiningsmotstandarar, kvar gong rapporterer internasjonale observatørar at valet verken var fritt eller rettferdig, og kvar gong ender det heile med at presidenten vert sitjande.
Det kan verke som om den bartepryda einevaldsherskaren rett og slett nyt å håne dei arme undersåttane sine gjennom desse patetiske og perverse parodiane på folkestyre.
Før valet (eller «valet») ifjor var det likevel ein del av oss som tillot oss å håpe at denne gongen skulle det gå annleis. Presidenten hadde, som autoritære herskarar flest, handtert koronapandemien katastrofalt dårleg: på eit tidspunkt uttalte han at «vodka, sauna og hardt arbeid» var dei mest effektive og strengt tatt einaste nødvendige tiltaka mot viruset, og forsikra at ingen ville døy av korona i Kviterussland.
Han tok feil. Den arrogante ansvarsløysa vekte sterk harme i folket, og titusenvis av menneske tok til gatene i både hovudstaden Minsk og andre kviterussiske byar for å demonstrere mot regimet.
Samstundes hadde opposisjonen i landet for ein sjeldan gongs skuld funne fram til ein samlande kandidat, den 37 år unge, tidlegare engelsklæraren Svetlana Tikhanovskaja. Hennar fremste valkampløfte var ganske enkelt å halde eit nytt, reelt demokratisk val, noko som gjorde det mogleg for andre kviterussiske opposisjonelle å fylke seg bak hennar fane.
Stemninga var spent, men det fanst eit håp, ein ørliten gneist av optimisme, hjå kviterussiske demokratiforkjemparar i byrjinga av august i fjor.
Men akk! Håp skulle snart vendast til desperasjon. Det herskar ingen tvil om at Tikhanovskaja hadde betydeleg støtte, men «valet» vart som vanleg ein farse, statsfjernsynet og andre Lukasjenko-lojale media erklærte presidenten som «vinnar», protestane mot maktmisbruket vart skånsellaust slått ned.
Regimekritikarar i hopetal vart pågripne, utsette for nedverdigande og umenneskeleg behandling, haldne i arrest på ubestemt tid, utan konkrete klagemål eller juridisk gjeldande dom. Tusenvis av kviterussarar har sidan forlate landet.
Tikhanovskaja sjølv har måtta gå i eksil i nabolandet Litauen. Men ho har ikkje late seg stilne. Utan kvile har ho og mange andre halde fram kampen for fridom og demokrati. Det er liten tvil om at presidenten kjenner presset.
Norske styresmakter må uttrykke vår vilkårslause støtte til eit fritt og demokratisk Kviterussland.
Viss du vil vere ein effektiv diktator er tommelfingerregel nummer éin å gjennomføre maktovergrepa dine mest mogleg i det stille. Det har Lukasjenko lukkast godt med i mange år. Men no kan det verke som om han er i ferd med å miste grepet. Den siste tida har det kviterussiske regimet gjennomført fleire groteske og bisarre aksjonar som ikkje har kunna unngå å tiltrekkje seg internasjonal merksemd.
Det byrja i mai, då eit Ryanair-fly som passerte over kviterussisk territorium på veg frå Aten til Vilnius vart tvinga til å lande på flyplassen i Minsk. Ein av passasjerane om bord i flyet, journalisten og anti-Lukasjenko-aktivisten Raman Pratasievitsj, vart arrestert umiddelbart etter landing i lag med kjærasten sin. Styresmaktene hevda at dei mistenkte at det var ei bombe om bord i flyet, noko som openbert var bløff og eit reint påskot for å få has på ein brysam regimekritikar.
Regelrette flykapringar i statleg regi er under alle omstende heilt ekstraordinært og oppsiktsvekkande, og episoden vart då òg fordømt frå alle baugar og kantar, inkludert NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg og den norske utanriksministeren Ine Marie Eriksen Søreide.
Under det pågåande OL i Tokyo forsøkte Kviterussland å kidnappe ein av sine eigne utøvarar, sprintaren Krystsina Tsimanouskaja, fordi ho hadde ytra seg kritisk om disposisjonane til den kviterussiske olympiske komitéen, som Lukasjenko sin eldste son Viktor er leiar for. Tsimanouskaja vart eskortert til flyplassen mot sin vilje, men klarte å kontakte japansk politi, fortalde at ho «frykta for livet sitt» og unngjekk såleis å verte sett på flyet til Minsk. Ho har sidan fått innvilga politisk asyl i Polen.
Den aller mest makabre episoden fann stad i Kiev tidlegare denne veka, kor eksilaktivisten Vitalij Sjisjov vart funnen hengt i ein park. Sjisjov leia Det kviterussiske hus i Ukraina, ein organisasjon som bistår kviterussarar som har flykta frå forfølgjing i heimlandet. Ukrainsk politi har starta drapsetterforsking. Mykje tyder på at Sjisjov rett og slett er likvidert.
«Hviterussiske myndigheter har stått bak flere drap fingert som selvmord», uttalte Berit Lindeman, fagsjef i Den norske Helsingforskomité, til Dagsavisen tysdag. Styresmakter har dei siste vekene raida kontora til fleire menneskerettsorganisasjonar i landet og arrestert talrike kritikarar. Lindemann, som har jobba med Kviterussland i 25 år, seier at situasjonen i landet no er «helt på bristepunktet».
Lukasjenko har overlevd mange kriser i løpet av dei 27 åra han har styrt, men framstår som tiltakande desperat. Samstundes er opposisjonsleiar Svetlana Tikhanovskaja på offensiven. Dei siste vekene har ho hatt samtaler med både USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Boris Johnson. At dører vert opna for henne i Washington og London er kanskje eit teikn på at det internasjonale samfunnet omsider er klare til å ta det kviterussiske folket si naud på alvor.
12. august kjem Tikhanovskaja til Oslo for å møte utanriksminister Eriksen Søreide. Noreg har følgt opp dei sanksjonane mellom anna EU har pålagt Lukasjenko-regimet. Det er bra. No må styresmaktene nytte høvet til å uttrykke vår vilkårslause støtte til eit fritt og demokratisk Kviterussland.
