Kommentar

Krisen i Sverige fortsetter

Stefan Löfven har ikke gitt opp håpet om å fortsette som svensk statsminister.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Mandag gikk regjeringen til Löfven av. Nå er det opp til talmannen i Riksdagen å løse flokene. Om det ikke går, blir det ekstravalg i Sverige til høsten. I mellomtiden leder Löfven en overgangsregjering, altså et forretningsministerium med begrensede fullmakter.

Ifølge meningsmålingene vil et nyvalg neppe endre mye på situasjonen.

For en uke siden samlet opposisjonen i Riksdagen seg om felles mistillit til den svenske regjeringen. Vänsterpartiet (SVs søsterparti) hadde ikke lenger tillit til Stefan Löfvens mindretallsregjering. Den reelle borgerlige opposisjonen i Riksdagen grep begjæring denne muligheten. Dermed ble det regjeringskrise.

Sosialdemokraten Löfven fikk en uke på seg til å sikre seg ryggdekning i det svenske parlamentet. Men det klarte han ikke. Mandag måtte statsministeren bestemme veien videre. Han valgte å spille ballen til talmannen, som tilsvarer stortingspresidenten i det norske Stortinget. Alternativet ville være å utlyse nyvalg med en gang, noe som ville innebære nyvalg innen tre måneder. Sverige skal uansett ha ordinært riksdagsvalg i september 2022.

Det realistiske alternativet til Löfven er en borgerlig regjering med høyremannen Ulf Kristersson som statsminister. Men siden Vänstern foretrekker Löfven, og så lenge Centern gjør det samme, klarer ikke Kristersson å mønstre en større blokk bak seg.

Stefan Löfven mener at det beste for Sverige vil være å la talmannen forsøke en runde med alle partilederne i den svenske Riksdagen. Statsministeren begrunner det med at landet fortsatt er i en pandemi, og han poengterer at det slett ikke er sikkert at et nyvalg vil løse opp den innfløkte floken i Riksdagen.

Ifølge meningsmålingene vil et nyvalg neppe endre mye på situasjonen. Det store bildet vil nok bli om lag det samme. Målingene viser at Moderaterna og Sverigedemokraterna kan gjøre et enda bedre valg enn sist. Vänsterpartiet er også godt i siget. Liberalerna ligger langt under sperregrensen på fire prosent, og Miljöpartiet er farlig nær å ramle ut av Riksdagen. Socialdemokraterna har falt på målingene, men mye tyder på at Stefan Löfven kan få noen sympatistemmer. Svensker flest vil ikke ha nyvalg og en ny politisk krise på toppen av koronapandemien.

Etter valget høsten 2018 brukte talmannen fire måneder for å få på plass en regjering. Resultatet ble at Stefan Löfven fikk lede en regjering av Socialdemokraterna og Miljöpartiet. Regjeringen har støttet seg på en avtale fra januar 2019 med Centerpartiet og Liberalerna. Disse to borgerlige partiene foretrakk en Löfven-regjering framfor en borgerlig regjering som i tilfelle måtte gi høyrepopulistiske Sverigedemokraterna innflytelse.

Vänsterpartiet tillot at Löfven fikk danne en slik regjering, men dette partiet har dessverre blitt satt på den politiske sidelinjen. For en drøy uke siden rant begeret over for Vänstern, og dermed ble det flertall for å felle regjeringen. Det hører med til historien at Liberalerna nå har skiftet side politisk. Allerede i vår signaliserte Liberalerna at de vil ha en borgerlig regjering ved neste korsvei. Og den dukket opp tidligere enn mange så for seg.

Forrige mandag fikk Liberalerna sjansen til å dolke Löfven i ryggen. Et mistillitsforslag som formelt ble framsatt av Sverigedemokraterna lå på bordet. Liberalerna bet på kroken. Derfor er det ikke helt sant når Stefan Löfven viser til at Riksdagens sammensetning er uforandret siden valget i 2018. Han kan ikke lukke øynene for at Liberalerna har vendt ham ryggen og slik sett har flyttet midtstreken i parlamentet.

Dermed har Löfven fått knappest mulig teoretisk støtte i Riksdagen. Statsministeren måtte bruke den tilmålte uka godt, men han klarte ikke å bygge bro mellom Vänstern og Centern. Vänstern kom omsider med en utstrakt hånd, men Centern sa nok en gang plent nei til å forhandle budsjett med Vänstern. Kommuniststempelet på Vänstern henger fortsatt igjen i det svenske bondepartiet.

På den annen side forsøker høyrepartiet Moderaterna å lokke Centern tilbake i den borgerlige folden. Det er enda mindre aktuelt for Centern-leder Annie Lööf. Hun vil for alt i verden unngå å gi Sverigedemokraterna politisk innflytelse. På denne bakgrunnen bør det være mulig for Centern å komme med noen få innrømmelser overfor Vänsterpartiet.

Spørsmålet er om talmannen klarer det statsministeren så langt ikke har fått til. Löfven har i hvert fall kjøpt seg litt mer tid ved å spille ballen over til talmannen. Statsministeren vil helt sikkert føre parallelle samtaler på bakrommet med partilederne i både Centern og Vänstern. Det bør ikke gå fire måneder denne gangen.